Går til kraftig angrep på alternativ medisin
Professor Kristian Gundersen setter spørsmålstegn ved alt fra healing til akupunktur i sin nye bok. Han mener pasienter lures til å betale for behandlinger som ikke er effektive.
Den kjente professoren mener mange pasienter lar seg lure til å betale for helsetilbud som har helt udokumentert effekt. I boken sammenligner han akupunktur med å blåse på et sår.l
Kristian Gundersen, professor ved Institutt for biologi, Universitetet i Oslo, har lenge vært kritisk til hvordan alternativ medisin markedsføres.
I boken Snåsakoden påstår han at pasienter lures til å betale for helsetilbud som ikke er basert på vitenskapelige metoder.
— Mitt egentlige prosjekt er å lære bort vitenskapelig tenkemåte slik at man ikke lurer seg selv eller andre. Den nye fremveksten av alternativ medisin er i grunnen bare ett av mange eksempler på at et slikt perspektiv kan mangle også i det moderne samfunn, sier han.
Snåsamannen
Gundersen tar blant annet utgangspunkt i Ingar Sletten Kolloens bok om Snåsamannen, Joralf Gjerstad.
Det var med denne boken Gjerstad fikk sitt gjennombrudd og ble brakt «ut av det lokale og obskure», skriver Gundersen.
Likevel tok det tid før forskere engasjerte seg. Men da forretningsadvokaten Cato Schiøtz og tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) tonet flagg, våknet mange forskere, ifølge Gundersen.
Han skriver om mangelen på vitenskapelighet innenfor alternativ medisin, men medgir at det er vanskelig å teste helbredende evner, bruken av spillkort, klarsyn og forsyn.
— Det er ikke min oppgave som forsker å fortelle deg hva som er verdifullt for deg, hva du skal tro på, hva du skal betale for eller hvordan du skal leve. Du som pasient gjør aldri uetiske valg, det er ditt liv, skriver Gundersen.
Men han mener vi som samfunn burde bli enige om at vitenskap legges til grunn for felles valg.
Flere kvinner bruker alternativ behandling
I boken forsøker Gundersen å tallfeste hvor mange som bruker alternativ medisin. Han bruker tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2008. Der svarer 84 prosent nei på spørsmålet om de har vært hos alternativ behandler det siste året. Hvis brukerne av massasje tas ut, er tallet 88 prosent.
Gundersen finner flere fellestrekk blant brukerne:
Dobbelt så mange kvinner (22 prosent) som menn (9 prosent) har vært hos alternativ behandler det siste året. De som går til alternativ behandling har bedre utdannelse enn resten av befolkningen, lever sunnere, spiser mer frukt og grønt, røyker mindre og trener mer enn gjennomsnittet.
De som i hovedsak oppsøker alternativ behandling, er ifølge Gundersen middelklassekvinner som lever sunt, har litt udefinerbare helseproblemer og som også er storforbrukere av spesialiserte skolemedisinske tilbud.
- Vi har ikke milliarder til forskning
Han mener den vitenskapelige medisinen har et dilemma i å balansere faglig kunnskap og integritet mot at det er et annet menneskes frie valg det gjelder.
— En del alternative behandlere bruker nok mer tid på å lytte enn de fleste leger, men som beskrevet i boken er det en myte at brukere av alternativ medisin er spesielt misfornøyde, de er storforbrukere av skolemedisin også.
- Ikke rot i virkeligheten
Overlege og spesialist i allmennmedisin, Audun Myskja, er langt fra enig med Gundersen.
- Vi er på vei mot en integrert medisin som tar i bruk det beste fra begge verdener. Skilleveggen mellom alternativ medisin og skolemedisin er på vei bort, og medisinen har tatt inn mange hjelpemidler som i utgangspunktet har vært sett som alternative, sier Myskja og sikter da til blant annet Yoga og kiropraktikk.
Han har de siste årene spesialisert seg i forskning på musikkterapi og behandling av demens, der han har doktorgrad. Han mener Gundersens synspunkter er preget av at han ikke har erfaring med pasientbehandling.
— God forskning går selvfølgelig foran der det finnes, men det er mange felt innenfor medisin hvor vi ikke har absolutte svar. Samtidig har mange alternative behandlingsformer et bedre forskningsgrunnlag enn Gundersen hevder, sier han.
- Ukritisk journalistikk
Kristian Gundersen mener journalister ofte viser en påfallende ukritisk holdning til alternativ medisin og at dette kom særlig frem i behandlingen av boken om Snåsamannen.
Ingar Sletten Kolloens bok og medieomtalen som fulgte gav Leif Gjerstad status som superkjendis og førte ham til biskopens side i Nidarosdomen og til Det kongelige slott. Ifølge Gundersen fikk han "en unik status i media ved å være totalt hevet over kritisk journalistikk. En slik status blir ikke engang kongehuset til del i vår tid. For en presse for hvem intet lenger er hellig, er det underlig hvor lite kritisk man har vært overfor fenomenet Snåsamannen", skriver Gundersen.
Han skriver videre:"- I journalistikken heter det at man aldri skal sjekke en god historie, og det samme synes å gjelde for gode historier om virkningen av alternativ behandling. Vitenskapens essens er derimot å sjekke den gode historien. Det er det jeg har brukt hele mitt voksne liv på."
Gundersen mener lettvintheten som preger alternativ medisin er ekstremt provoserende for forskere som bruker hele sin arbeidskraft på å dokumentere påstander og vise til prøvbare effekter av behandling.
