Norge

Opposisjonen slakter Høyres innvandringsforslag: – Tar hjelp fra flyktninger vi vet har beskyttelsesbehov

Høyre-utvalg foreslår at en handlingsregel skal styre en strengere innvandringspolitikk.

Høyres innvandringsutvalg legger frem et forslag til ny innvandringspolitikk. Det innebærer blant annet at vi tar inn færre flyktninger noen år for å ta høyde for fremtidige flyktningstrømmer. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

  • Anders Veberg
    Anders Veberg
    Journalist

Høyres innvandringsutvalg legger frem et nytt forslag som kan sørge for store endringer i Norges innvandringspolitikk.

– Vi må bare erkjenne at et høyt press mot Europas grenser ikke er et engangstilfelle, sier Torbjørn Røe Isaksen (H), som ledet utvalget, til Aftenposten.

Derfor foreslår han og utvalget at innvandringspolitikken skal begynne med en handlingsregel, etter mal av handlingsregelen for uttak av penger fra Oljefondet.

Forslaget innebærer at vi tar inn færre flyktninger noen år for å ta høyde for fremtidige flyktningstrømmer.

Les også

Høyre-utvalg lanserer handlingsregel for å styre en skjerpet innvandringspolitikk

Torbjørn Røe Isaksen leder Høyres innvandringsutvalg. Nå presenterer han en ny foreslått innvandringspolitikk. Opposisjonen er kritisk. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Innstramming i innvandringspolitikken

Handlingsregelen for Oljefondet er ganske enkel: Regjeringen har ikke lov til å hente ut mer enn 3 prosent av det Statens pensjonsfond utland er verdt, når et nytt år starter.

Handlingsregelen for innvandringspolitikken krever litt mer forklaring.

Forslaget går ut på at Stortinget beslutter et måltall for hvor mange flyktninger Norge skal motta i snitt pr. år. Da kan det faktiske tallet variere fra år til år.

Hvert år kan Stortinget ta utgangspunkt i prognoser for hvor mange asylsøkere man antar vil få opphold, samt tall for familiegjenforeninger, og bestemme antall kvoteflyktninger ut ifra dette.

Over tid kan det skape et «underskudd» som gjør at Norge kan ta imot flere flyktninger ett år der behovet er stort, for eksempel ved en ny flyktningkrise som vi opplevde i 2015.

Migrasjonsforsker Jan-Paul Brekke mener at det meste i Høyres forslag er videreføring av gamle tanker. Foto: Privat

Migrasjonsforsker: – Peker på en trend der hovedhensynet er hva som er bra for Norge

Migrasjonsforsker Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning mener det er vanskelig å si hvordan et slikt forslag vil fungere i praksis.

– I hovedsak er dette videreføring av tanker som allerede eksisterer i den politiske debatten, sier Brekke.

Han mener det er lettere å presentere tanker om innvandring, slik Høyres utvalg gjør med sitt forslag, enn å være konkret på hvordan endringene skal gjennomføres:

– Derfor blir det interessant å se hvordan denne pakken blir seende ut til slutt.

Brekke peker på flere av Høyre-forslagene allerede har vist seg å være utfordrende i praksis. For eksempel har man sett en fare for at midlertidige oppholdstillatelser lett kan føre til manglende integrering og vanskelige returer.

– Ellers ser jeg at de bruker ordet «bærekraftig». Det viser til ideen om at det er det langsiktige hensyn til Norge som skal være bestemmende for innvandringspolitikken, og ikke for eksempel skiftende behov for beskyttelse. Denne ideen har lang historie i Norge, men ble aktualisert etter asylkrisen i 2015.

– Jeg hadde forventet mye strammere grep, sier Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsperson, Jon Engen-Helgheim. Foto: Olav Olsen

Jon Engen-Helgheim: – Lite fornuftig

– Dette høres ut som et veldig komplisert system som er basert på Høyres typiske kalkulator-egenskaper. Det er lite fornuftig, mener Jon Engen-Helgheim, Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsperson.

Frp-politikeren er sterkt kritisk til at handlingsregelen kan føre til at asylsøkere tar plassene til kvoteflyktninger.

– Det betyr å ta hjelp fra flyktninger som vi vet har et beskyttelsesbehov. Da legitimerer man asylsøkere og legger til rette for at strømmen fortsetter. Vi vet at asylsøkere er en gruppe med mindre beskyttelsesbehov og høyere andel juksemakere. Det bidrar til farlige reiser og er blodig urettferdig, sier Engen-Helgheim.

Han mener forslaget er veldig uheldig. De andre punktene Høyres innvandringsutvalg presenterer, er han heller ikke begeistret for.

– Jeg hadde forventet mye strammere grep, sier Engen-Helgheim.

Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsperson, Masud Gharahkhani, føyer seg inn i rekken av kritikere. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Ap: Må finne et tall sammen med kommunene

Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsperson, Masud Gharahkhani, føyer seg inn i rekken av kritikere.

– Dette fremstår som uforutsigbart. Behovet vil alltid være stort. Hvor mange vil egentlig Høyre at kommunene skal bosette?

Han mener at det er vanskelig å vite hva Høyre vil med flyktningpolitikken. Men Gharahkhani er enig i at Norge ikke skal ta imot flere enn vi klarer å integrere. Derfor må Norge også legge inn en innsats i nærområdet, sier Gharahkhani.

– Sammen med kommunene må vi finne det totale antallet flyktninger Norge klarer å ta inn dårlig. Staten skal ha siste ord, sier han.

Arbeiderpartiet la frem sin nye innvandringspolitikk i april i fjor. Da gikk partiet inn for ikke å tallfeste hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot, etter en intern strid.

– Å bestemme på forhånd hvor mange som trenger hjelp og beskyttelse, er helt umulig, sier Karin Andersen i SV. Foto: Stein J. Bjørge

SV: – Skulle ønske verden var så enkel

SVs innvandringspolitiske talsperson, Karin Andersen, er også kritisk til forslaget, men av andre grunner.

– Å bestemme på forhånd hvor mange som trenger hjelp og beskyttelse, er helt umulig. Mener Høyre at vi ikke skal forholde oss til store kriser? Hadde verden vært så enkel, hadde det vært greit, sier Andersen.

Hun mener at vi i mye større grad bør lytte til FN og si ja til å ta imot så mange kvoteflyktninger som de ønsker.

I dag fremmer FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) søknadene for kvoteflyktninger. Utlendingsdirektoratet (UDI) bestemmer hvem av dem som får komme til Norge. I år skal norske kommuner ta imot 5120 flyktninger.

Andersen er særlig kritisk til forslaget om å sende bistandsmidler til FN-leirer for å hindre at flyktninger flykter videre.

– Det er ikke alle som er trygge i en flyktningleir. Det kan være en viss grad av beskyttelse, for eksempel fra krig, men det er ikke sikkert at politiske flyktninger er beskyttet. De må bosettes andre steder, sier Andersen.

Les mer om

  1. Innvandring
  2. Bistand
  3. Asylpolitikk
  4. FN
  5. Torbjørn Røe Isaksen

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Høyre-utvalg lanserer handlingsregel for å redusere innvandringen

  2. KOMMENTAR

    Høyre er en bred allianse av folk som ikke mener innvandringspolitikk er så viktig

  3. POLITIKK

    SV-forslag om Moria-flyktninger splitter regjeringspartiene og Ap

  4. NORGE

    Regjeringen henter barnefamilier fra Hellas etter storbrann

  5. DEBATT

    Flyktningdebatten ødelegges når moderate forslag blir møtt med beskyldninger

  6. POLITIKK

    Stortinget utsetter Moria-saken, Høyre trenger mer tid