Norge

Staten leter ikke etter truede arter hvis ikke grunneieren inviterer

Norge har lovet verden å ta vare på alle truede dyre- og plantearter i skogene våre. Men hvor finnes artene? Det må ofte biologer finne ut på fritiden.

Det hugges fortsatt i de eldste skogene i Norge. Staten innleder ikke verneprosess med mindre grunneieren ønsker det. Foto: Jan Tomas Espedal

  • Ole Mathismoen

Derfor er dette viktig:

  • 1122 arter i norske skoger er truet av utryddelse.
  • Norge er internasjonalt forpliktet til å sikre at alle disse artene overlever.
  • Fortsatt hugges gammelskog der mange av disse artene lever.

Det er skogeierne selv som bestemmer om de vil forsøke å få vernet skogen sin. Hvis de ikke vil, holder staten seg unna, og staten leter ikke etter hvilke arter som lever i skogene, uten grunneiers velsignelse.

Uhyre betent

I flere tiår var skogvern svært konfliktfylt. For noen år siden bestemte regjeringen og Stortinget at skogeierne selv skal bestemme hva som skal vernes – de skal tilby skoger til «frivillig vern». Konfliktene mellom staten og skogeierne forsvant.

Skogeierne utviklet sitt eget system for å kartlegge naturverdiene i skog. I denne kartleggingen letes det ikke etter spesifikke arter, kun naturtyper.

Naturvernere mener det er grunnen til at det stadig hugges i områder med unike arter.

Artsdatabanken har slått fast at halvparten av norske arter som er truet av utryddelse, lever i skog – hovedsakelig i gammel skog.

På en hugstflate i Vikåsen ved Follsjå fant biolog Sigve Reise rester av en barkbille man har trodd har vært utryddet. Nå er den borte fra Vikåsen, men finnes noen få steder i området. Foto: Sigve Reiso

Bare gnagesporene er igjen

Nylig fortalte Aftenposten om den lille barkbillen Orthotomicus longicollis som er gjenfunnet i eldgamle furuskoger rundt innsjøen Follsjå i Telemark. I mer enn 100 år var den erklært utryddet.

Biologen Sigve Reiso viste frem billens gnagespor i hugstavfallet på en eiendom som ble flatehugget i fjor.

Han og andre biologer har, ofte på fritiden, funnet mer enn 80 rødlistede, altså truede, arter i skogene rundt Follsjå.

Det siste året er det fortatt flere store flatehugster i området.

Naturvernforbundet har klaget til DNV-GL som miljøsertifiserer tømmeret. De mener det er helt feil at urskogtømmer med truede arter får miljøstempel.

De eldgamle furuskogene rundt Follsjå er sannsynligvis relikter fra de første skogene som dukket opp etter istiden. Det er hugget i dem jevnlig, men ikke mer enn at artene har overlevd. De tåler ikke moderne skogsdrift. Foto: Jan Tomas Espedal

Les også

Si hei til denne krabaten! Det er 100 år siden sist hun ble sett i Norge. Nå trues den siste skogen hennes.

Krystallklar FN-konvensjon

Naturvernforbundets Gjermund Andersen reagerer sterkt:

– Norsk skogbruk er ikke bærekraftig så lenge man ikke vet, og ikke vil vite, hvilke naturverdier man forvalter. Det er en skandale at registrering av naturverdiene i skog, og avgjørelse av hva som skal tas vare på, overlates til skogbruksnæringen. Den har stor egeninteresse av at minst mulig vernes, sier han.

Gjennom FNs konvensjon for biologisk mangfold, og flere andre internasjonale avtaler, er Norge forpliktet til å sikre alle truede arter i landet. Norge har vært en pådriver for å skjerpe disse avtalene.

I Biomangfold-konvensjonen står det blant annet at Norge er forpliktet til å « ... utvikle eller opprettholde lovgivning og/eller andre regulerende bestemmelser som er nødvendige for å beskytte truede arter og bestander».

De små billene, som denne rødlistede furugnagbillen, og sære lavartene kan virke uinteressante. Knapt noen vet at de eksisterer, og enda færre ser dem. Men i økosystemet har de nøkkelroller. Foto: Sigve Reiso

«Klar beskjed fra Miljødirektoratet»

Hvordan rimer dette med den norske praksisen om å overlate ansvaret til skogeierne og deres registreringsordning, hvor man ikke leter etter arter?

Fagsjef Arne Christian Geving hos Fylkesmannen i Vestfold og Telemark bekrefter at de kun leter etter arter der skogeierne har tilbudt frivillig vern:

– Fylkesmannen tar deretter initiativ til å kartlegge områder hvor det foreligger et konkret tilbud om frivillig vern, sier han.

Han sier beskjeden fra Miljødirektoratet har vært tydelig:

– Med mindre det er statlige initierte kartlegginger der Fylkesmannen får i oppdrag fra Miljødirektoratet å finne frem til aktuelle kandidatområder, kartlegges ikke områder på privat grunn, sier Geving.

Han påpeker at det er metodeforskjeller i de ulike typene kartlegging (skogbrukets egen, kommunal, statlig og frivillig).

– Metodeforskjeller gjør at det ikke nødvendigvis fanges opp rødlistede arter, sier han, men understreker:

– Skogselskapene har etter vår oppfatning gode rutiner for å sjekke ut områder for biologiske registreringer i forbindelse med avvirkning. Områder med viktige registreringer ivaretas av skogbruket, og slik sikres langt på vei viktige forekomster, sier han.

Biolog Sigve Reiso finner flere rester av truede arter på hugsten ved Follsjå. Artene tålte ikke hugsten. Foto: Jan Tomas Espedal

Kun frivillig vern

Miljødirektoratet svarer at det kartlegges skog i to ulike sammenhenger: i forbindelse med skogvernarbeid, og som del av kartlegging av naturtyper i Norge.

– I skogvernarbeidet gjennomføres det meste av kartleggingen i områder som er tilbudt for frivillig vern og på Statskog SF sin grunn. I tillegg gjennomføres det en del systematiske kartlegginger av skogtyper som har særskilt verdi for naturmangfold, skriver seksjonsleder Knut Fossum i et svar.

– Har norske myndigheter et ansvar for å finne ut hvor truede arter lever og sikre deres leveområder slik Norge har forpliktet seg til internasjonalt?

– Norske myndigheter gjennomfører betydelig kartlegging av natur i Norge. Dette er viktig for en god og effektiv arealforvaltning. Det arbeides også med sikring av leveområder gjennom vern og andre virkemidler, svarer han.

Les mer om

  1. Kloden vår - Dette skjer
  2. Skog
  3. Natur
  4. Klima

Kloden vår - Dette skjer

  1. NORGE

    Naturlegenden Fjelstad fyller 90: «Den siste rest av det ville Norge er snart ødelagt»

  2. VERDEN

    Sist måned var den varmeste september vi vet om

  3. NORGE

    Tusenvis av bomber og tonnevis med metallskrap. Nå er Dovrefjell ryddet.

  4. NORGE

    Han bodde fire måneder på et isflak i Arktis og møtte 31 isbjørner. Men det var noe annet som skremte ham mer.

  5. NORGE

    Nå tiner også selve fjellet i Glittertind og Galdhøpiggen

  6. VERDEN

    Dette skjedde også under siste istid. Da ble vår del av verden forandret svært raskt.