Mener Rajas oppvekst ikke er representativ
Muslimer og norskpakistanere reagerer med taushet, støtte og undring etter Abid Q. Rajas kronikk i Aftenposten mandag.
- Dette blir veldig dumt av Raja. Denne kronikken bringer oss ikke fremover, snarere tvert imot, sier tidligere generalsekretær Faiz Alam i moskeen Minhaj ul-Quran, som er en av de største i Norge.
Mandag trykket Aftenposten kronikken «En ubegrenset ytringsfrihet» der Venstre-politiker Abid Q. Raja skriver at han selv er vokst opp med tanker om å begå vold mot dem som krenker profeten Muhammed.
Alam mener at Rajas beskrivelse av sin oppvekst, som preget av til dels hat mot amerikanere, jøder, indere og homofile, ikke er representativ for det pakistanske miljøet.
Tre muslimske studenter
- Ingen jeg kjenner har hatt disse holdningene. Hvis Raja er oppvokst med slike, skulle han ha tatt et oppgjør med det for lenge siden. Det betyr ikke at alle pakistanere eller muslimer har hatt denne oppveksten, sier Alam.
- Nokså korrekt
Ap-politiker og arrangør av jul for enslige, Aslam Ashan, mener imidlertid slike fiendtlige holdninger er relativt utbredte.
- Ut fra det jeg har fått referert, tror jeg Rajas beskrivelse er nokså korrekt. Det finnes en hatkultur blant muslimske gutter. Den omfatter ikke så mange, men selv om det bare er én av ti, betyr det at vi sitter på en tikkende bombe, sier han.
- Problemet er at det ikke er så mye vi kan gjøre med det her i Norge. Hatet har ikke noe med Norge å gjøre, men med alt som skjer ute i verden. Det bunner i de store, internasjonale konfliktene, sier Ashan.
- Modig av Raja
Den norskpakistanske filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen støtter Raja og kaller kronikken «modig.»
- Han går langt i å innrømme at han selv har vært en del av en kultur som oppfostrer barna til å bli voldelige på bakgrunn av fornærmelser, sier han.
Rolfsen mener det er vanskelig å si sikkert hvor representative Rajas beskrivelser er.
- Men ut fra dem jeg kjenner, er det veldig mye sant i det han sier. Den store integreringsutfordringen er at det dannes en kløft mellom innvandrerbefolkningen og det norske samfunnet, ved at barna læres til å distansere seg fra de norske verdiene. Hatet mot jøder og USA er en del av dette, sier Rolfsen.
Han oppfatter det pakistanske samfunnet som ekstremt rasistisk.
- Alle som er mørkere i huden enn dem, oppfattes nærmest som søppel. Så kan jeg ikke stå inne for at alle får beskjed om at det er greit å ty til vold og drap, men det ligger en voldskultur her, sier han.
Hjernevaskede muslimer
Lege og samfunnsdebattant Muhammad Usman Rana mener imidlertid Raja generaliserer relativt kraftig.
- Det skal ikke underkjennes at slike holdninger finnes, og de må motarbeides. Jeg har selv skrevet om at antivestlig hat, propaganda og konspirasjonsteorier om jøder nærer ekstremismen, og må motarbeides. Men det er utvilsomt at Raja overdriver og generaliserer ut fra sitt eget verdensbilde og fremstiller muslimer som en generelt hjernevasket og antivestlig folkegruppe, sier Rana.
- Hat mot amerikanere, jøder, indere og homofile kommer inn med
Han mener diskusjonen rundt disse holdningene først og fremst bør tas internt.
- Lederskikkelser i de ulike miljøene må komme slike holdninger til livs ved å bidra til diskusjoner internt i miljøene. Men generaliserende og unyanserte utspill vil ikke bidra, sier Rana.
Taust fra islamsk råd
Hverken Islamsk Råd eller den store muslimske ungdomsorganisasjonen Islam Net ønsker å kommentere kronikken.
- Raja får bare stå inne for det han selv sier. Jeg er litt opptatt her nå, sier Mehtab Afsar i Islamsk Råd.
Fahad Qureshi fra Islamnet sier først han vil kommentere kronikken. Men etter å ha fått tid til å lese den nøye, ønsker han ikke lenger å si noe.
- Nei, jeg har egentlig ikke noe å si om dette, sier Qureshi.
Hverken SV-politiker Akhtar Chaudhry eller Høyrepolitiker Afshan Rafiq kjenner seg igjen Rajas beskrivelse.
- Rajas beskrivelse må være av helt spesielle miljøer. Den er ikke dekkende for den virkeligheten 99 prosent av alle norske muslimer lever i, sier Rafiq.
- Jeg er ikke oppdratt i noen hatkultur og jeg oppdrar ikke mine barn til å hate hverken jøder, amerikanere eller homofile eller de som krenker profeten Muhammed, sier Chaudhry, som mener reaksjonene etter Muhammed-filmen og -tegningene er utløsende årsaker til opptøyer.
- Det som ligger bak, er langvarig misnøye med amerikanernes politikk og opptreden i muslimske land. Denne misnøyen har vokst seg sterkere de siste to tiårene, sier Chaudhry.
Khalid Mahmood (Ap) mener Raja forenkler problemstillingene.
- Hatet han skriver om skyldes ikke kultur, det er uttrykk for store, reelle politiske motsetninger. Det Raja omtaler som hat mot jøder, er ikke det. Det er reaksjoner på Palestina-konflikten og staten Israels opptreden overfor sine naboer, sier Mahmood, som mener det vil kreve en modningsprosess for å imøtegå fiendtlige holdninger.
— Villig til å ofre livet
Den norsksyriske aktivisten Sara Azmeh Rasmussen publiserte i går en karikatur av profeten Muhammed på sin blogg. - Et forsvar for ytringsfriheten, sier hun.
- Jeg mener det var nødvendig med et sterkt virkemiddel for å flytte debatten over i et nytt spor. Jeg har lenge tenkt at den er fastlåst. Det er blitt en meningsløs diskusjon, forenklet til å dreie seg om øst mot vest, islam mot kristendom, sier Azmeh Rasmussen.
Tegningen hun har publisert viser Muhammed sammen med to tildekkede kvinner. Under står det:»Hvis du ikke liker å bli tegnet, så kle på deg, profet!».
Azmeh Rasmussen ble for alvor kjent da hun på kvinnedagen i 2009 satte fyr på en hijab. I år vant hun Fritt Ord-prisen.
Hun vet at stuntene hennes vekker reaksjoner, men angrer ikke.
- Jeg vet at det er farlig. Men jeg har en så sterk overbevisning om at dette er riktig og viktig, og min kjærlighet til friheten er så stor at jeg er villig til å ofre veldig mye i denne kampen.
- Livet, om det trengs.
- Det er bedre at vi muslimer selv spiller ballen
Kronikken «En ubegrenset ytringsfrihet» har vært vond, men nødvendig å skrive, ifølge Raja.
- Jeg har skrevet den fordi mine barn skal vokse opp i Norge, og jeg ønsker ikke at de skal vokse opp med disse holdningene internt i innvandrermiljøet. Hvis ikke noen tar opp dette, får vi aldri den debatten vi trenger, sier han.
— Jeg mener selvfølgelig ikke at samtlige muslimer indoktrinerer sine barn. Det regner jeg med at alle forstår, sier Raja, som mener vi har et problem når muslimer verden over går til angrep på Muhammed-filmen eller jublet over terrorangrepene 11. september fordi USA ble rammet.
Nødvendig debatt
Raja påpeker at det er en fordel om slik kritikk kommer fra en som selv er en del av miljøet.
— Det er bedre at vi muslimer selv spiller ballen, enn at kritikere skal smashe mot oss hele tiden. På denne måten kan vi selv kontre de holdningene vi har i vårt eget miljø.
I løpet av gårsdagen kom reaksjoner fra folk som mener at han har kritisert muslimske miljøer så mye at han ikke kan kalles muslim, og fra folk som mener motivet for kronikken er å fremme sin egen politiske karrière.
- En stor belastning
— Jeg har tråkket mine barnesko i fem ulike moskeer, vært to ganger i Mekka, bodd i England og kjenner det muslimske miljøet derfra. Jeg er muslim i dag, jeg er moderat, men ingen kan komme og påstå noe annet enn at jeg er muslim, sier Raja.
- Er det vanskelig å uttale seg om dette uten å få sanksjoner og bli uglesett internt i muslimske miljøer?
— Jeg ønsker ikke å rakke ned på vanlige muslimer. Men når man foretar en intellektuell og sosioøkonomisk reise, innebærer det muligheten til å skaffe seg et overordnet blikk og se det positive i det miljøet man havner i. Men det innebærer også en selvransakelse av sitt eget miljø, av familien og imamer, og da ser man at det er en del galt. Det er en stor belastning, som de fleste ikke vil ta, sier Raja.
