Han er en av 89 polarforskere fra 50 internasjonale organisasjoner i forskningsprosjektet Imbie som nå legger frem det mest komplette bildet som hittil er laget av hva som skjer med Grønlandsisen.

Ved hjelp av 11 satellitter er iskappen over Grønland avbildet over 26 år.

Dermed har de kunnet kartlegge nøyaktig hva som har skjedd med ismassen mellom 1992 og 2018.

Konklusjonen er entydig.

Grønlandsisen smelter faktisk mye raskere enn forskerne fryktet for seks år siden.

Vestkysten av Grønland. Polarforskerne flyr mot den enorme Ilulissat-breen ved Jakobshavn.
William Colgan
Breen dekker 110 000 kvadratkilometer og er 2000 meter på det dypest. Men den minker i et tempo mye raskere enn noe hadde trodd.
Rene Forsberg/ Imbie
I utkanten av breen løsner store isfjell, smelter og forsvinner ut i havet.
Rene Forsberg/ Imbie
3800 milliarder tonn is har forsvunnet fra Grønlandbreene siden 1992. Dermed har havet steget med 10 millimeter.
Rene Forsberg/ Imbie
Fra flyet kan forskerne selv se hva som skjer. Store innsjøer dukker opp i iskappen.
Rene Forsberg/ Imbie

Smelter syv ganger raskere enn på 90-tallet

Isbreene som dekker Grønland som en kappe, inneholder nok vann til å heve det globale havnivået med 7,4 meter.

Resultatene som ble publisert tirsdag i magasinet Nature, viser at Grønlandbreene nå mister is syv ganger raskere tempo enn på 90-tallet.

  • På 90-tallet forsvant om lag 33 milliarder tonn is hvert år. Fra 2008 til 2018 har 253 milliarder tonn is smeltet i snitt hvert år.
  • Dette er mye mer enn forskerne i FNs klimapanel IPCC advarte mot i 2013, hvor de anslo at havnivået ville stige med 60 cm frem til 2100.
  • De nye satellittanalysene konkluderer med at havet vil stige ytterligere 7 cm. Det betyr at 400 millioner mennesker i dag bor i kystområder som vil bli oversvømmet.

Derfor smelter isen

Forskerne anslår at omtrent halvparten av smeltingen på Grønland skyldes høyere lufttemperatur.

Resten skyldes at isen strømmer raskere fra isbreene ut i havet som følge av høyere havtemperatur.

360 milliarder tonn smeltet is innebærer at havnivået stiger med 1 millimeter.

Toppåret for smelting av Grønlandsisen var i 2011 da tilsammen 335 milliarder tonn is smeltet.

De siste årene har isen smeltet med om lag 230 tonn.

Forskerne ser hvordan smeltet is fra isbreen over flere somre har dannet en stor kanal som frakter vannet fra store innsjøer inne på isen.
Ian Joughin, University of Washington
Et av mange store isfjell som strander i sundet hvor Ilulissatfjorden møter Diskobukta. Byen Ilulissat med ca. 4500 innbyggere skimtes på land.
Ian Joughin, University of Washington
Over mange år har smeltevannet til slutt dannet en 60 fot dyp canyon i Ilulissatbreen. Det samme skjer ved isbreer over store deler av Grønland.
Ian Joughin/ University of Washington
Midnattssolen kaster et gyllent lys over et isfjell som er kalvet fra isbreen ved Diskobukta. Store deler av istapet på 3800 milliarder tonn har skjedd på denne måten.
Ian Joughin, University of Washington
Slik smelter Grønlandsisen Nå smelter Grønlandsisen syv ganger raskere enn på 90-tallet.

Forskerne anslår at 2019 kan bli et nytt rekordår på grunn av høye temperaturer. På Island har man allerede målt rekordhøyt issmelting på isbreene i år.

«Sommeren var veldig varm og førte til høyere istap. Jeg forventer at vi vil se et tilsvarende tap på Grønland for 2019», sier professor i glasiologi Guðfinna Aðalgeirsdóttir ved Universitetet på Island i en kommentar til rapporten.

I iskappen som dekker Grønland ligger nok frossent vann til å heve det globale havnivået med 7,4 meter.
Rene Forsberg/ Imbie

– Ødeleggende for kystsamfunn

«Dette er ikke usannsynlige hendelser eller små konsekvenser. Dette er noe som skjer og følgende vil bli ødeleggende for kystsamfunn», sier professor Andrew Shepherd ved Universitet i Leeds i en pressemelding fra forskerne i Imbie-prosjektet.

«Som en tommelfingerregel kan vi si at for hver centimeter som havet stiger globalt, så blir ytterligere seks millioner mennesker rammet av oversvømmelse over hele planeten», sier Shepard, som har ledet prosjektet.

IMBIE-prosjektet med de 89 polarforskerne står for «Ice Sheet Mass Balance Inter-Comparison Exercise». Satellittobservasjonene og analysene er støttet av blant annet ESA Climate Change Initiative, NASA og britiske Royal Society.

En del iskappen over Grønland som ikke berører havet. I disse regionene er det bare lufttemperatur som påvirker smeltingen, noe som gjør at smeltingen ofte er lavere enn i isbreene som går ut i havet.
Ian Joughin, University of Washington

– Ganske ugjendrivelige bevis

«Satellittobservasjoner av polarisen er helt avgjørende for å kunne overvåke og forutse hvordan klimaforandringer kan påvirke istapet og høyere havnivå», sier dr. Erik Irvin ved NASAs laboratoriet i California.

«Datasimuleringer gjør det mulig å forutse fremskrivninger av scenarioer for klimaforandring. Satellittmålingene gir oss et tydelig og ganske ugjendrivelig bevis».

«Funnene burde være av stor bekymring for alle de som vil bli berørt av at havnivået stiger», sier klimaforskeren Lousie Sime ved British Antartic Survey til Guardian.

Grunnen til at smelting av Grønnlandsisen fører til at havet stiger, er at iskappen ligger på land og vannet renner ut i havet når det smelter. Når isen smelter på for eksempel Nordpolen, får det dermed mindre konsekvenser for havnivået.

Les hele forskningsartikkelen her.