Norge

- Vi vet ikke hvorfor mange av tiltakene ikke har fungert

Nå vil kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) gå mer systematisk til verks for å finne ut hva som virker. Hans mål at 90 prosent skal fullføre og bestå.

- Etter 20 år må vi slutte å tro at det finnes en enkel løsning mot frafall i skolen. Det har ingen funnet tidligere, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto: Stein J. Bjørge

  • Jørgen Svarstad

Tre av ti klarer ikke å fullføre og bestå videregående skole, fem år etter at de startet. Aftenposten har dokumentert at vi siden 1994 har brukt over tre milliarder kroner på å bedre tallene, men det har ikke hjulpet.

Forskere har uttalt at arbeidet ikke har vært systematisk nok, og kunnskapsministeren er enig.

Les hovedsaken her: -Systemet spytter på deg hvis du ikke har fullført skolen

- Det holder ikke med bare penger og gode intensjoner. Det har vi hatt i mange år. Likevel sitter vi med veldig lite kunnskap om hva som faktisk fungerer. Ofte er det sånn at vi vet sånn cirka hvordan vi skal løse et problem, men her må vi bare konstatere at etter 20 år er frafallstallene like høye.

- Hva har vært galt med tiltakene?

- Det banale svaret er at vi ikke vet hvorfor mange av dem ikke har fungert. Det har vært full fart fremover, de aller beste intensjoner og vilje til å bruke store penger på dette. Men vi sitter igjen med veldig lite kunnskap om hva som får frafallet ned.

Det er store variasjoner mellom fylker. Her ser du hvem som er har mest og minst frafall.

Ingen penger uten forskning

De rødgrønnes storsatsing mot frafall Ny GIV, som kostet 726 millioner kroner, har som mål at 75 prosent skal ha fullført og bestått etter fem år.

Men resultatene ligger langt etter skjema.

- Det er ingen tvil om at de rødgrønne hadde de beste intensjonene, men resultatene uteble. Men vi vet ikke så mye om hva som gikk galt, sier kunnskapsministeren.

Røe Isaksen vil nå skaffe seg en systematisk oversikt over hva som fungerer.

Les også: Derfor dropper elever ut av skolen.

- Helt ny medisin

- Nå tar vi et steg tilbake. Når vi deler ut penger til fylkene, skal det forskes på tiltakene fra første stund for å finne ut hva som har effekt. Slik kan vi gradvis bygge oss opp en portefølje. Vi skal evaluere tiltakene før de eventuelt rulles ut i hele landet. Etter 20 år må vi slutte å tro at det finnes en «quick fix». Det har ingen funnet tidligere. Det vil ta litt tid, men etter så lang tid mener jeg det er verdt å prøve en helt ny medisin.

Hans regjering har satt som mål at gjennomføringen skal opp til 90 prosent.

- Det tror jeg er realistisk, men det forutsetter systematikk og litt is i magen. Vi setter ikke noe mål om at tallene skal ned på to år. Nå skal vi teste ut tiltak, plukke ut de som fungerer og skalere opp.

Les også: Å droppe ut øker sannsynligheten for å bli arbeidsledig, gå på trygd og havne i fengsel. — «Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe»

Dette vil partiene gjøre

Vi spurte de utdanningspolitiske talspersonene i Arbeiderpartiet, SV og Venstre om hva de vil gjøre for å få ned frafallet.

Trond Giske (Ap)

riks000833887-kLkTgUfxmD.jpg Foto: Larsen, Håkon Mosvold

— For at ingen elever skal falle utenfor, vil vi innføre en lese-, skrive- og regnegaranti i alle kommuner vi styrer, ansette flere lærere og gå gjennom lærernes tidsbruk. Vi vil også styrke yrkesfagene. Arbeiderpartiet vil yrkes- og praksisrette opplæringen i fellesfag på de yrkesfaglige studieretningene, uten å redusere kunnskapskravene. Og vi vil gjøre yrkesfaglige utdanningsprogrammer mer fleksible gjennom vekslingsmodeller som kombinerer praktisk og teoretisk opplæring. Vi vil øremerke midler til en betydelig styrking av skolehelsetjenesten slik at alle barn og unge som sliter får hjelp, og slik at lærerne får avlastning og mer tid til jobben som lærer.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

knagfylkesnes-vvq4yvKQLG.jpg Foto: Stortinget

— På videregående er den største "dropoutfaktoren" fellesfagene, den felles teoridelen alle må ta. Vi må gjøre disse fagene mer tilpasset de ulike fagretningene. Matematikk på byggfag må bli mer tilpasset byggfaget. Vi vil også foreslå at alle som skal ta oppdrag fra det offentlige må tilby lærlingplass, vi vil generelt gjøre det vanskeligere ikke å ha lærlinger. Frafallet starter på barneskolen, så vi vil ha mer tilpasset utdanning allerede fra første klasse. Da trenger vi flere lærere.

Iselin Nybø (V)

afp000817823-fPtDR4TZ0f.jpg Foto: Varfjell, Fredrik

— For å gjøre skolen mer mangfoldig ønsker vi å legge til rette for mer praktisk opplæring i ungdomsskolen. Ungdommer har ulike interesser og lærer på ulike måter. Derfor må det åpnes for flere typer valgfag. For de som møter motstand, eller som ikke helt vet hva de skal gjøre videre, er det også viktig med gode rådgivere og helsesøstre. Vi må også se på det som ligger rundt skolen. Spesielt næringsliv og offentlige arbeidsplasser har et stort ansvar for å ta imot lærlinger. Som politikere kan vi stimulere til at enda flere velger å bli lærebedrifter, blant annet ved fortsatt å øke lærlingtilskuddet.

ne

Les mer om

  1. Skoleinspektørene

Skoleinspektørene

  1. KRONIKK
    Publisert:

    De sterke elevene har krav på å bli ivaretatt! | Helga Bjørke Harnes, Gunnvi Sæle Jokstad, Karin Landschulze og Tone Helene Skattør

  2. POLITIKK
    Publisert:

    Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger

  3. DEBATT
    Publisert:

    Elever i videregående skole bør gis mulighet til å velge en tredje vei

  4. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Bør bli lettere å bytte til yrkesfag

  5. NORGE
    Publisert:

    Ap mener regjeringens yrkesfagreform er ufullstendig

  6. OSLO
    Publisert:

    NHO: Stor mangel på gode lærlinger i Oslo