Norge

Vigelands omfavnelse

«Mann med kvinne i fanget (1)», 1895. Av Gustav Vigeland (1869–1943).

Viglenad-kunstverket-qm0rZUzDWW.jpg Børre Høstland/Nasjonalmuseet

  • Heidi Borud

KUNSTNEREN

Vigelandsparken – eller Frognerparken – er det som først og fremst forbindes med billedhuggeren Gustav Vigeland. Han ble født i Mandal, men bodde i Kristiania det meste av sitt liv og har satt sine klare spor i bybildet. Munchmuseets pågående utstilling løfter frem nye og ukjente sider ved mannen som ble stående i skyggen av Edvard Munch. Flere ukjente tegninger, skisser, modeller og skulpturer vises nå på Tøyen.

EPOKEN

Han startet sitt yrkesliv i lære som møbelsnekker, men fant raskt ut at det var billedhugger og kunstner han ville bli. I 1893 reiste han til Paris og besøkte den franske billedhuggeren Auguste Rodins atelier. Da hadde han allerede hatt atelieropphold i Kristiania og København. Vigeland var inspirert av Rodin, men innrømmet det ikke, ifølge kurator Trine Otte Bak Nielsen – kvinnen bak utstillingen Vigeland+Munch og boken om den .

Fra 1909 bruker Vigeland det meste av tiden til monumenter og portretter og til sitt livsprosjekt med Fontenen , som senere blir en del av Vigelandsparken. I 1924 godkjenner Oslo bystyre forslaget om plassering av Fontene-anlegget på Frogner, og Vigeland vier resten av sitt liv til skulpturparken.

HISTORIEN BAK VERKET

Skulpturen av det omslyngede paret Mann med kvinne i fanget finnes i flere utgaver. I denne gipsskulpturen ser man spor av støp, og Vigelands hånd er nærmest til stede i arbeidet. Det finnes også versjoner i bronse og granitt. Skulpturen er et godt eksempel på hvordan Vigeland gjenbruker de samme motiver og temaer: kvinne-mann-relasjoner, kyss, kjærtegn og omfavnelser. Skulpturen har stått på lager i mange år og er nå utlånt fra Nasjonalmuseet til Munchmuseet.

Kurator Trine Otte Bak Nielsen holder omvisning i Munchmuseet i dag klokken 13.00.

Artikkelen er del av innsikt-serien «Kunstverket», som trykkes i Aftenposten hver søndag.

Les flere «Kunstverket»-artikler:

Ekko fra den danske gullalderen (Vilhelm Hammershøi)

Med sans for de nære ting (Halvard Haugerud)

Hverdagslig utsikt til Spansketrappen (Anders Castus Svarstad)

Det sårbare barnet (Arne Bendik Sjur)

Høsten er her (Vibeke Slyngstad)

Min metode er å elske arbeidet (Paul Cézanne)

Akkurat den sensommeren (Dag Alveng)

Et selvportrett (Ludvig Eikaas)

Med verden i veven (Hannah Ryggen)

I venteværelset (Theodor Kittelsen)

Tid for syrin (Olaf Isaachsen)

Farger, fantasi og frihet (Asger Jorn)

Med Munch i Paris og på Tøyen (Edvard Munch)

Med døren på gløtt (Leonard Richter)

Abstrakte former og fargedryss (Anna-Eva Bergman)

Kunstneren på nervesanatorium (Ernst Ludwig Kirchner)

Streif av krigens skygger (Gabriele Münter)

Livskraft og lengsel (Eline Medbøe)

Livsbejaende og rødt i atelieret (Johannes Rian)

Kunsten å være kvinne (Liv Ørnvall)

Detaljert i bøkenes rom — fotoutstilling (Candida Höfer)

Skrekken for å bli lik sin mor(Lena Croqvist)

Mot lysere tider(Irma Salo Jæger)

Vinterstemning på Sagene (Harald Sohlberg)

Lidelser på lerret (Henrik Sørensen)

Det ensomme huset (Gunn Vottestad)

Frankofile streker (Monica Fürst)

Inspirert av Picasso (Per Krohg)

Mellom kaos og orden (Peter Esdaile)

Malte magi og juledrømmer (Lars Jorde)

Munch ser seg selv (Edvard Munch)

Feminine blåtoner fra Paris (Harriet Backer)

Telemark møter Holmenkollen (Tone Indrebø)

Uskarp verden på Skillebekk (Kira Wager)

Natteliv i Berlin (Emil Nolde)

Stadig i bevegelse (Giske Sigmundstad)

De franske sitroner (Vincent van Gogh)

Å iscenesette seg selv (Marie Sjøvold)

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Kunstverket

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Dette er utstillingene du bør se i 2019

  2. KULTUR

    Vil gjøre Vigeland like stor som Munch

  3. KULTUR

    Seks kunsthøydepunkter å få med seg i sommer

  4. KULTUR

    Fem utstillinger du bør få med deg denne våren

  5. KULTUR

    Munchmuseet bygger forventninger til det nye museet og vil vise andre kunstnere enn Edvard Munch

  6. KULTUR

    Aftenpostens kunstanmelder: - Den beste Munch-utstillingen jeg har sett!