Norge

Den tause våren i fuglefjellet

Fiskebestander i Nordsjøen har kollapset. Nå dør fuglefjellene. Klimaendringene er allerede kommet til Norge.

  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen

Runde, Norges stolthet, vårt sørligste fuglefjell. Det er nesten helt stille. Suset fra vinden brytes bare av en vårkåt liten gjerdesmett som kvitrer intenst. Ingen skrik fra krykkjer. Fjellet er ikke lenger hvitt av fugleskitt.

Fuglefjellene våre er ikke hva de var. Hundretusener av fugler er borte vekk, og mange arter sliter med å overleve. Denne våren er det klart for ny krise, både hos oss og i andre nordatlantiske land. Noen fiskebestander kollapser, mens makrellen eksploderer i antall og spiser maten som sildeyngel og sjøfugl trenger.

Klimaendringer skjer ikke bare i land langt borte og i lange rapporter. De skjer også her og nå.

De siste par tiårene er Nordsjøen og deler av Norskehavet blitt litt varmere. Omtrent halvannen grad om sommeren i Nordsjøen og Skagerrak. Ikke rare forskjellen for en badegjest, men for økosystemene er det dramatisk. Allerede.

Oljen, Norges nasjonalrikdom, slår tilbake. Vi er i ferd med å miste litt av vår nasjonalarv fordi oljen vi selger brennes, og drivhuseffekten øker.

— Det er mye som tyder på det, sier forsker Tore Johannessen ved Havforskningsinstituttet.

— Klimaendringer har ført til varmere hav. Sammen med økte tilførsler av næringsstoffer og overfiske, har det ført til store endringer i økosystemene spesielt i Nordsjøen og Skagerrak.

Solen er på hell. Havforskeren har aldri vært i fuglefjellet før. Han er spent. Ser tusenvis av små prikker som flyter nede på havet under fjellet.

Helikoptrene kommer!

Så, med ett, brytes stillheten. En svak flaprende lyd, som fra et bitte lite helikopter. Så sterkere, så flere, så veldig mange. Det er kveld, det er svermetid for lundene. Med ett er luftrommet over ura på nedsiden av oss fylt av lynraske, små, runde kropper med papegøyenebb.

Prinsene og prinsessene av Runde er på kveldstur for å inspisere hulene sine. Hundrevis, så tusenvis. Noen dunker fomlete inn i gressbakken før de stabber seg på bena, andre lander mer elegant på en steinhelle. Mange flyr i ring. Det er berusende å stå midt iblant dem. Et par lander bare en meter unna. De to har kanskje holdt sammen i ti-femten år. Kikker overlegent, men nysgjerrig på meg. Pusser vingene, før de gnir nebbene mot hverandre på lundevis.

Vil de to legge egget sitt i år, vil de klare å fø opp ungen?

Biologiprofessor Dag O. Hessen: - Tidligere kortvarige svingninger i fuglefjellene skyldtes naturlige variasjoner og overfiske. Vi er blitt flinkere til å forvalte fisken og har fått silden tilbake. Klimaendringene som rammer Nordsjøen nå, er mer fundamentale og ikke kontrollerbare. Vi kan i dagens situasjon gjøre lite annet enn å se på at det skjer, sier Hessen.

Han har vært her mange ganger. Sett bestanden svinge opp og ned, men aldri så langt ned som nå.

Hverken lundeparet eller forskerne vet om lundematen kommer når den skal i år. Om sildeyngelen kommer drivende opp fra Haugesund-traktene akkurat når ungene trenger den, eller om det er nok yngel i havet nå på våren til at lundeparene i det hele tatt gidder å bli lenge nok til å legge egg og ruge det frem. Eller om den lokale tobis-fisken kommer tilbake. Eller kystbrislingen.

For en førstegangsbesøkende fremstår Lundeura og resten av de stupbratte fjellveggene på vestsiden av Runde som et biologisk mirakel. Det er fortsatt mye fugl her. Ikke mindre enn 11 havørn leker på himmelen over oss, elegante havsuler sklir i formel 1-fart mellom dem. Ørnene leker litt, kanskje knives de om den beste partneren for sesongen, kanskje flørter de. De var nesten borte fra Nordvestlandet, men har kommet sakte tilbake.

Synet bedrar

Men ornitologene, biologene og havforskerne vet at synet bedrar, selv om lundene, havsulene og ørnene tilsynelatende trives. Sannheten om det biologiske drama vi ser på er egentlig nitrist, skremmende og temmelig svart. I 1956 sluttet lokalbefolkningen på Runde å jakte fugl og plukke egg i fjellet. De krevde statlig vern for at kommende generasjoner skulle få oppleve fuglefjellet slik naturen har skapt det. Det holdt i noen tiår. Nå samles biologer, fuglefolk, fiskefolk og havforskere på Runde Miljøsenter for å diskutere hva i huleste som går galt.

Alv Ottar Folkestad har det vondt.-Det er bare restene igjen her nå, sier han. Han har ikke sett en eneste havhest i år.

— På en måte er det bare restene igjen her nå. Det har skjedd så raskt, sier ornitologen Alv Ottar Folkestad. - Det er så stille. Krykkjene som for et par-tre tiår siden kanskje talte hundre tusen, eller kanskje to hundre tusen par, er nesten borte.Folkestad har klatret i fjellet, merket og telt fuglene siden midten av 1950-tallet. Fulgt oppturer og nedturer. I gule solnedganger, som i kveld, og i storm og uvær. Det har alltid kommet svarte år, da fuglene har slitt og få unger har overlevd. Men aldri så svart som nå. Det kom et markert skifte i 2005, siden da er alt blitt verre. I fjor var det verst.

Dramatisk liste

— Det gjør vondt, sier Folkestad og ramser opp skjebnen til de ulike artene. Den ene mer tragisk enn den andre.

Forandringen er så stor at man ser det på lang avstand. Før var fjellet hvitt av fugleskitt fra krykkjene, lundene, alkene, teistene. Ternene feide over havoverflaten. Nå er fjellsidene grå, bortsett fra der havsulene holder til, sier Folkestad.

Det påfallende er nemlig at de store, gulhvite havsulene øker kraftig i antall. Fra den dukket opp på Runde første gang i 1946 til det i fjor hekket mer enn 3000 par der. Og da blir det selvsagt flere frekke storjo, som lever av å stjele mat fra havsuler på vei inn med fangst fra havet. Forskerne vet ikke helt hvorfor, men en forklaring kan være at havsulen lever av større fisk enn de andre i fuglefjellet, og derfor nyttegjør seg større stimer av voksen makrell og sild.

Hvorfor?

Ornitologene kan si mye om hva som skjer i fuglefjellet. De teller fuglene.

Havforskerne kan si mye om hva som skjer i havet. De samler informasjon om fiskefangst, plankton og alger.

Kort og veldig enkelt forklart har forskerne funnet ut at dette har skjedd: Det er blitt varmere i havet. Det har ført til endringer hos planktonalgene. De bitte små krepsdyrene som lever av planktonet, som raudåten, Norges kanskje viktigste dyr, flytter nordover. Yngel av torsk, hyse, hvitting, tobis, sild og andre som lever av raudåte finner ikke det de trenger når behovet er der, og få overlever. Og de som lever av at yngelen kommer til rett tid - nemlig fuglefjellfuglene - finner ikke mat til ungene sine.

Lundene svirrer enda mer intenst over oss. Den mørkegule solen kaster et nesten afrikansk troll-lys over Runde. For noen uker siden kom lundene i store svermer nordfra. De tilbringer de mørke, kalde vintermånedene på åpent hav i Nord-Atlanteren, men kommer stort sett alltid tilbake til fjorårets redehull med samme partner. Det er lyset som bestemmer når de flyr mot land - mens det er havtemperaturen som bestemmer når sildeyngelen kommer. Før traff de to hendelsene hverandre. Det gjør de ikke lenger.

Lundene blir ofte over 20 år gamle, rekorden er over 40. Da er det ingen krise med et år eller to uten unger, eller om junior blir havørnmat ett år. Kanskje er den høye alderen årsaken til at lundebestanden foreløpig ikke er like dramatisk redusert som mange av de andre fuglene i fjellet? Men når de mørke årene blir mange etter hverandre, går det selvsagt ut over lundebestanden også. Kanskje den forlengst er fordømt fra Runde, at den nå bare lever på restene av gammel storhet inntil dagens voksne dør ut?

Matmangel!

Tore Johannessen er havforsker og spesialist på økologien i havet:

Tore Johannessen, havforsker.

— Forståelsen av økologi og økosystemer er, i motsetning til hva mange tror, helt i barndommen. Sammenhengene i naturen er kompliserte, og vi sliter med å forstå dem. Men vi vet likevel nok til å si at det som skjer i fuglefjellene i stor grad skyldes matmangel. Det har skjedd før, som følge av forurensing eller overfiske på sild. Nå er det sannsynlig at havtemperaturen er en sterkt medvirkende årsak. Og det er neppe en forbigående effekt.Han avviser flere av de lokale «folk-flest-forklaringene»:

— Noen sier det skyldes mer rovfugl. Det er ikke årsaken, sjøfuglene har levd med mye større rovfuglbestander i tusenvis av år, sier Johannessen.

Han forteller at det har skjedd abrupte, altså raske og plutselige skifter i Nordsjøens økosystem de siste årene.

— Et flertall av de store fiskebestandene har fått store problemer i Nordsjøen etter 2000. Vi har observert at mange fiskeslag har hatt store problemer med rekrutteringen. Fiskeyngelen dør. Flere fiskestammer er i dårlig forfatning - torsk, hvitting og tobis. Vi ser igjen svakhetstegn hos silden, mens makrellen øker.

Silden sliter igjen

Mange trodde nok at fremtiden så lys ut da silden kom tilbake for noen år siden. Sildefisket kunne starte igjen etter totalkollapsen på 1960-tallet etter et vanvittig overfiske. Men nå spøker det igjen. Kvotene er under kontroll, men rekrutteringen er svak. Det har vært dårlig overleving av yngel i en årrekke. Bestanden av sild er fremdeles stor, men havets sølv kan på nytt komme i trøbbel dersom ikke rekrutteringen blir bedre. Siste sterke år var i 2004.

Fisker Andreas Djupvik vet at noe ikke stemmer, selv om han er vant til svingninger i fuglefjellet. Han får mye mindre tobisfisk i garnet når han fisker etter torsk.

Lokale fiskere som Andreas Djupvik kan fortelle at like utenfor Runde finnes det lokale felter med tobis, eller sil som fisken kalles på Sunnmøre. Fiskerne leter opp disse feltene fordi det der ofte er godt torskefiske. I de senere årene har fiskerne registrert en stor nedgang i de lokale tobisbestandene.— Den finnes ikke som før, sier Djupvik. Tobis er en svært næringsrik liten fisk som spises grådig av lunde og annen sjøfugl. Nedgangen i lundefugl på Runde kan derfor også være påvirket av kollapsen i disse bestandene.

— Tobis blir ikke fisket på disse små feltene, som det trolig finnes mange av langs norskekysten, sier havforsker Tore Johannessen. Sammenbruddet i de lokale tobisbestandene har derfor trolig sammenheng med de generelle rekrutteringsproblemene i havets økosystem.

— Temperaturen om sommeren har økt med 1,5 grader de siste par tiårene. Det er svært mye, og det er trolig en av årsakene til at hele økosystemet er kommet i ulage, sier Tore Johannessen.

— Skiftet vi kan observere, eller det som kanskje kan kalles et sammenbrudd, skjedde rundt år 2000. Det har skjedd svært raskt.

Kommer det nye arter?

Det har vært snakket og spekulert mye om at nye arter vil vandre inn sørfra og overta for dem som ikke klarer seg når våre havområder blir varmere. Men Tore Johannessen tror ikke det vil skje raskt.

— Det kan ta mange tiår, kanskje hundre år. Erfaringer fra andre områder, som indre Oslofjord, Grenlandsfjorden og Skagerrak-kysten viser at dyrelivet stabiliserer seg på lave nivåer etter slike abrupte økologiske skifter.

— Det viser seg å være svært vanskelig for fiskearter å etablere seg i nye havområder. Det er svært komplisert. I lang tid vil sørlige arter kun være eksotiske og sporadiske innslag. Det er mer sannsynlig at et varmere hav fører til et nivå med varig langt, langt mindre fisk enn vi har vært vant til. Det vi ser her på Runde og i havet utenfor er en indikasjon på hvordan klimaendringer vil påvirke havet fremover, sier Johannessen.

Når rakner korthuset?

På skjæret et stykke utenfor fuglefjellet på Runde sitter tre toppskarv. Båten vår nærmer seg sakte. Fjellets hekser, så smale og elegante når de litt engstelig strekker halsen mot himmelen, men så veldig rotete, litt hekseaktige når de flakser opp når vi kommer for nær. To svartbak blir dovent liggende. Vår største måkefugl gidder knapt se på oss. Overlegne tøffinger, en av fuglefjellets mest effektive renovasjonsarbeidere og barnemordere.

Lundeparet flørter, gnir nebbene mot hverandre på lundevis. Vil de få frem unge i år?

Kanskje ikke så rart at toppskarven er mer nervøs. Hun har kun rester av slekten igjen på Runde. Svartbaken klarer seg bedre.Dag O. Hessen, han som er blitt Norges sjefbiolog, har også et deprimerende budskap mens vi rusler ut på stranden på baksiden av fuglefjellet utenfor Runde Miljøsenter.

— Når noen arter flytter nordover og noen ikke klarer seg i det hele tatt, endres artssammensetningen i økosystemet. Det innebærer fundamentale skifter som vi ikke kan styre, og det får konsekvenser for alt fra fugler til fiskbare fisk. Det er ikke slik at økosystemet faller sammen som et korthus når en art forsvinner. Men vi vet ikke hvilke som er så essensielle at økosystemet kollapser helt. Det er det som er så urovekkende med det som skjer nå. Det kan være raudåten eller det kan være en fiskeart eller en fugl, og resultatet kan bli den helt tause våren i fuglefjellet, sier Hessen.

På museum allerede

Noen dager etter besøket på Runde, Zoologisk museum i Oslo. Landet største samling med døde dyr. Museet som er så retro og gammeldags, men som likevel fascinerer stadig nye generasjoner barn.

— Hva er det, pappa?

— Geirfugl.

— Har du sett den?

— Nei, den er utdødd. Mennesker jaktet på dem og drepte alle sammen.

— Hvorfor det?

— Mennesker tar ofte mer fra naturen enn de trenger.

Vi går til en monter litt bortenfor:

— Men dem har jeg sett. Dette er det fuglefjellet jeg besøkte da jeg var bortreist.

afp000711851-V5HIUwiHw0.jpg

Monteren er full av utstoppede sjøfugl i et kunstig fjell.— Hva heter de hvite?

— Krykkje.

— Så du så mange?

— Nei, de er nesten borte.

— Men de da, de svarte der, og de svarte og hvite?

— De heter lomvi og alke. Men jeg så ikke dem heller.

— Har mennesker drept dem også?

— Ja, på en måte. Vi har gjort havet varmere.

— Hæ? Er de i himmelen da?

De venter ikke på svaret. Nå frister den utstoppede ulven. Dette ble nok hodebry og bekymringer for to fireåringer. Orker ikke fortelle dem om ulvens skjebne.