Norge

«Alle» kvinner i Forsvaret tror de er kvotert inn

Mestringsøvelse for Hærens befalsskole Foto: Anette Ask, Forsvarets mediesenter

lst_023231-YJi6nxTTY6.jpg Foto: Jonas Christie, Forsvarets mediesenter

2. bataljon fra Brigade Nord på øvelse Foto: Ole-Sverre Haugli, Forsvarets mediesenter

Det er nå mange år siden kvinnene inntok Garden. Også i ledende funksjoner. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvarets mediesenter

Norsk soldat på øvelse i Nederland Foto: Forsvaret

Soldat fra 2. bataljon, Brigade Nord. Foto: Ole-Sverre Haugli

Matros avbildet i forbindelse med vedtaket om kjønnsnøytral verneplikt i Norge. Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter

Soldat fra Luftforsvaret avbildet i forbindelse med vedtaket om kjønnsnøytral verneplikt i Norge. Foto: T0orgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter

Så å si alle kvinner i Forsvaret går rundt og lurer på om de er kvotert inn. Det viser ny rapport. Ødeleggende og feilaktig, sier kvinnelig kontreadmiral.

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Studer denne serien av bilder av kvinner i Forsvaret: De er avbildet ute i felten, under parade og under ulike samlinger. Kvinnene oser av trivsel. Av mestring.

I 2016 ventes det langt flere kvinner i Forsvaret, når jentene fra årets sesjon skal ut i førstegangstjeneste. Likestilt verneplikt trer i kraft for alvor.

Da er budskapet fra rapporten som nå legges på bordet av det uønskede slaget.

Ingen vet sikkert hvordan de er kommet inn

Her har fire forskere studert mulighetene for økt mangfold i Forsvaret. De har intervjuet rundt 100 personer, av dem mange kvinner, fulgt øvelser og undervisning.

Konklusjon: Samtlige er opptatt av kvotering. «Alle» går rundt og tror at de er kvotert inn i Forsvaret.

«Det er ingen som vet sikker om de er kommet inn i Forsvaret som en følge av kvotering. Derfor legges det et slør av mistenksomhet over alle kvinner», konstaterer prosjektlederTrude Hella Eide fra Østlandsforskning.

Kontreadmiral var selv anklaget for å være kvotert

Aftenposten har oversendt avsnittene om kvotering til kontreadmiral Louise Kathrine Dedichen. I april i fjor konkluderte Høyesterett med at hun selv ikke hadde fått jobben som sjef for Forsvarets Høgskole fordi hun var kvinne, slik anklagene lød.

Hun var uansett kvalifisert for jobben, konstaterte Høyesterett.

Dedichen bekrefter at hun kjenner problematikken fra rapporten «Rekruttering sosialisering og militær kjernekompetanse».

I tre rettsrunder ble det diskutert om Louise Kathrine Dedichen hadde fått jobben som sjef for Forsvarets Høgskole fordi hun var kvinne. Høyesterett avviste til slutt dette. Foto: Vetle Hallås, Forsvarets mediesenter

— Mange jenter i Forsvaret er redd for i det hele tatt å snakke om likestilling, sier Dedichen.

— En oppfatning om at alle kvinner er kvotert inn i Forsvaret er trist. Den er også feil. Kvotering er negativt ladet, men er egentlig et positivt og nødvendig virkemiddel, som det er lurt av Forsvaret å bruke.

— Vel å merke moderat kvotering. Radikal kvotering er ikke lovlig. Vi trenger flere kvinner. Derfor må vi snakke mer om dette, sier Dedichen.

Forskerne: Må snakke åpent om kvotering

Åpenhet er nettopp hva forskerne bak rapporten også foreslår, når de spesielt har studert yngre kvinnelige offiserers karriereveier.

Du kan lese hele rapporten her.

lst_023231-YJi6nxTTY6.jpg Foto: Jonas Christie, Forsvarets mediesenter

Forsvaret kan lette på byrden kvinnene opplever ved å være åpne om praktisering av kvotering, sier forskerne.

«Pådenenesidenkandetværebraikkeåvite ommanerkvotert,menpådenandresidenserviatdetresultereriatandretroratalle kvinnererkvoterte,» heter det.

Forsvaret må fortelle hvilke former for kvotering som finnes og brukes, hvorfor de brukes, og hva som er effekten, både ved ansettelser og opptak på skoler, skriver Trude Hella Eide.

Får ikke rikket på den maskuline kulturen

«Deteretparadoksatdetutei organisasjonenversererenoppfatningavatkvoteringerethyppigbenyttetvirkemiddeli ansettelsenavkvinner...Hvorforhardetfåttlovtil åutviklesegenslikoppfatning, oghvaergjortforåimøtegå vrengebildet?», spør forskerne.

De mener at dette er en viktig årsak til at kvinner i Forsvaret gjerne velger en administrativ karriere enn en operativ.

Forskerne fastslår at en av intensjonene med å få flere kvinner inn er at de skal bidra til å endre maskuline kulturen i retning av større aksept for mangfold.

Men:

«Imidlertidserviatkvoteringbegrenser kvinnersmuligheterforåpregekultureniForsvaret,altsåatdetreduserermangfoldet.Vi beskriverivårforskningstrategierkvinnenevelgerforåfåakseptiorganisasjonen. Dette er strategiersomivesentliggradspilleroppunderogforsterkerdenrådendekultureni Forsvaret,» heter det i rapporten.

Mistankene slår inn når det blir snakk om opprykk

Samtidig konstaterer den at situasjonen på Krigsskolen er et unntak.

Her kommer det frem at kadettene, altså offiserselevene her, ikke tror at jenter er kvotert inn, slik oppfatningen er andre steder. Mistanker om kvotering kommer frem når det er snakk om konkurranse om jobber, eller opprykk.

Forskerne sier at det fortsatt må grunnleggende endringer av verdier, antatte sannheter og etablerte praksiser i Forsvaret til for å tilrettelegge for mangfold.

Det må rekrutteres og selekteres allerede fra befalsskolen av, samtidig som man må se på kriteriene for opptak, som kvalitetskravet «personlig egnethet», sier de.

Kontreadmiral Dedichen tror at neste års innrykk vil hjelpe Forsvaret i riktig retning.

— At flere jenter kommer inn er positivt i seg selv. Det vil gjøre noe med problemene vi har i dag, sier Dedichen.

Rapporten fra Østlandsforskning er bestilt av Forsvarsdepartementet.

  • Les om kvinner som inntar Forsvarets siste skanse her.

Les også

  1. - Offiserene må ta ansvar for at soldater ikke settes i denne type situasjoner

  2. Kontreadmiralen om Asplund-saken: Skulle aldri skjedd

Les mer om

  1. Forsvaret