Norge følger etter EU: Gir ukrainske flyktninger midlertidig kollektiv beskyttelse

– Det betyr at mennesker som flykter fra Ukraina, slipper en tidkrevende behandling, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Torsdag ble EUs innenriksministre enige om å ta i bruk et massefluktdirektiv som gir kollektiv beskyttelse til alle som flykter fra Ukraina.

Til stede på torsdagens møte var også justisminister Emilie Mehl (Sp). Hun lovet torsdag å komme med en rask avklaring på om Norge vil følge i EUs fotspor.

Og fredag kom avklaringen: Norge følger etter EU. Det ble kjent på en pressekonferanse fredag kveld.

– Norge skal stille opp for å være en trygg havn for det ukrainske folket, sa justisministeren.

Hvor mange Norge skal ta imot er det ikke mulig å si noe om pr. nå, ifølge Mehl. Men målet er at menneskene som flykter fra Ukraina skal slippe en tidkrevende behandling og få rask hjelp når de ankommer Norge.

Kan gi opptil tre års oppholdstillatelse

Ordningen med kollektiv midlertidig beskyttelse er brukt to ganger før – for bosniere og kosovoalbanere på 1990-tallet.

Norge skal nå etablere flere mottaksplasser og kartlegge kapasiteten i kommunen. Dette arbeidet pågår nå, ifølge justisministeren.

Utlendingsloven åpner for å gi midlertidig oppholdstillatelse på ett år, og denne kan forlenges i inntil tre år.

Deretter kan det gis en midlertidig oppholdstillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Regjeringen beslutter når adgang til kollektiv beskyttelse skal avvikles.

På Stortinget har en nesten samlet opposisjon har gått inn for at regjeringen må ta i bruk muligheten til å la ukrainere få beskyttelse uten individuell vurdering, slik paragraf 34 i utlendingsloven åpner for.

Målet er å sørge for rask og effektiv hjelp i en ekstraordinær situasjon.