Norge

Været påvirker strømprisen. Men det alene forklarer ikke de enorme forskjellene.

I juli var det tørt i sør og stort sett vått ellers i landet. Det har innvirkning på strømprisen, men er bare én av flere ting som avgjør hvor mye du må betale for en dusj.

Lav vannstand i Kalhovdfjorden som er del av flere vann sør på Hardangervidda i Telemark. Dette bildet er fra begynnelsen av juni.
  • Andreas Brattåker Støyva
    Journalist

I Sør-Norge har det vært en tørr julimåned. Fyllingsgraden i vannmagasinene i hele Sør-Norge ligger under normalnivå. I nord er situasjonen helt motsatt. Det gir store kraftprisforskjeller.

Vannkraft utgjør hele 90 prosent av Norges totale kraftproduksjon. Kraften hentes fra rundt 1000 vannmagasiner.

Været, nedbørsnivået og temperatur er viktig for fyllingsgraden. Dette vil igjen ha betydning for strømprisutviklingen sammen med produksjonsnivå og forbruk i hvert enkelt prisområde i Norge.

– Dette er ting vi følger vi tett i den stramme markedssituasjonen vi nå befinner oss i, sier kraftanalytiker Lene Hagen fra Volue Insight.

Store nedbørsforskjeller i nord og sør

Fra og med januar 2022 har Meteorologisk institutt hver måned registrert været i MET-rapporter. Langs store deler av kysten fra Rogaland til Finnmark «klassifiserer» juli som «svært våt». Deler av Møre og Romsdal og Troms og Finnmark klassifiseres som «ekstremt våt».

Enkelte stasjoner i Troms og Finnmark målte over 200 prosent mer nedbør enn normalt.

Sør-Norge var «svært tørr», og noen mindre områder klassifiseres som «ekstremt tørr». Enkelte stasjoner i Vestfold, Telemark og Viken målte 80 prosent mindre nedbør enn normalt.

Likevel hadde Norge totalt sett 30 prosent mer nedbør enn det som er normalt for juli.

Stasjonen i Sandhaug, Eidfjord på Vestlandet hadde lavest nedbørsmåling på 10,8 mm. Høyeste nedbørmåling var i Lurøy i Nordland med 349,5 mm.

Kan spare mot 36.000 liter vann

Fyllingsgradene på vannmagasinene i Oslo er 21 prosent lavere enn normalt for denne årstiden. Oslo kommune ønsker at byens innbyggere fortsetter å spare vann, da det krever mye regn over lang tid for å fylle vannmagasinene.

Dette er noen av tiltakene du kan gjøre:

  • Ikke la vannet renne mens du tar på såpe og pusser tennene.
  • Sett en mugge med vann i kjøleskapet slik at du slipper å la vannet renne for å bli kaldt.
  • Bruk øko-program på oppvaskmaskin.

Ved å redusere dusjtiden fra ti til fem minutter sparer du omtrent 22.000 liter vann i året. Skrur du av vannet mens du pusser tenner sparer du rundt 13.800 liter vann i året.

Ved å redusere oppvarmet vann, vil også strømregningene dine bli lavere.

Lite nedbør og utenlandskabler

I strømprisområdet NO2 (Sørlandet) er fyllingsgraden 48,3 prosent. Det er langt under normalnivå. På samme tid i fjor var fyllingsgraden 64,5 prosent. Også dét er lavere enn normalt.

NO2 er prisområdet som har tilknytning til Europa. Norsk kraft sendes herfra direkte til Tyskland og Storbritannia gjennom utenlandskablene. Dette påvirker naturligvis kraftprisen sør i Norge.

Myndighetene har nå bedt kraftprodusentene i området om å spare på vannressursene.

– Dette gjør de for å kunne øke fyllingsgraden i vannmagasinene i forkant av en høst og vinter med høyere forbruk. Følgelig går vannverdien og områdeprisen opp, forklarer Hagen.

Hagen forklarer videre at områdeprisen i NO2 som følge av tilknytningen til Europa påvirkes av prisene på kontinentet, og derfor ligger høyere enn de andre prisområdene i Sør-Norge (NO1 og NO5).

– Også der er prisen høy, men det er fortsatt potensial for økning i vannverdiene i disse områdene.

– Men kan vi ikke gjøre mer for å jevne ut prisene mellom områdene, slik de gjør i Sverige?

– Sverige har et bedre utbygget overføringsnett enn Norge. Nå foreligger det planer om å bedre kapasiteten mellom nord og sør i Norge, så det vil komme, men det vil ta noen år, sier Hagen.

At Sverige er så gode på å flytte kraft mellom de ulike områdene, gjør at svenskene betaler langt mindre i snitt for strøm enn det vi gjør.

– I tillegg har de mye vindkraft, forklarer Hagen.

Mangler infrastruktur til å redusere forskjellene

Grunnen til at det eksporteres norsk kraft fra NO2 til Tyskland nå, til tross for lav fyllingsgrad, er at prisene er enda høyere i det europeiske markedet.

Dette skyldes lav vindkraftproduksjon i Tyskland, en varmebølge som øker behovet for energi til nedkjøling samt høye gass- og kullpriser, ifølge Hagen.

– Det blir meget viktig å følge utviklingen i vannmagasinene de neste ukene. Spesielt hvor mye nedbør vi får frem mot uke 40, sier hun.

Nedbøren som kommer etter uke 40 kan i hovedsak være snø, og vil ikke kunne utnyttes før neste vår etter at smeltesesongen har startet.

Hagen sier at energikrisen setter økt fokus og fart på energieffektivisering, det grønne skiftet og fornybar energi. Man erfarer at prosjekter på vindkraft godkjennes raskere enn tidligere. Her er tyske vindmøller fra juli.

Fornybar energi, hetebølge og geopolitikk

Endringer i den fornybare energiproduksjonen i land som Danmark og Tyskland har også betydning for kraftprisene her i landet.

– I forrige uke var det svært lav vindproduksjon på kontinentet. Da øker prisen i Tyskland. Dette påvirker spotprisen i Danmark, og også prisen i NO2, sier Hagen.

I tillegg har den europeiske sommeren blitt preget av ekstremvarme. Da økes energiforbruket til nedkjøling.

– Flere kjernekraftverk har måttet redusere eller stenge ned produksjonen på grunn av varmen. Dette påvirker prisene på det Europeiske markedet, og deretter det nordiske.

I tillegg har det kalde forholdet mellom EU og Russland påvirket. Russland har redusert gasstilførselen kraftig til blant annet Tyskland. Midt i juni fikk tyskerne ingen russisk gass. Da ble det gjort vedlikeholdsarbeid på Nord Stream 1-ledningen. Nå får de gass, men ikke så mye som de ønsker.

– Dette er kraft Tyskland i utgangspunktet er helt avhengige av, sier Hagen.

Hun mener det man nå frykter, er hvorvidt man har nok gass til høst- og vinterperioden.

EU har nylig stilt krav til medlemslandene om å ha gasslagrene 80 prosent fulle ved utgangen av oktober. Tyskland har satt seg et eget mål: 90 prosent innen november. I snitt er lagrene i Europa nå 69 prosent fulle. Men med redusert tilførsel fra Russland er det usikkerhet knyttet til om man kan nå målet.

Denne usikkerheten får konsekvenser, også for det nordiske markedet, ifølge Hagen.

– Tyskland mottok rundt 50 prosent av sin gass fra Russland, og man ser i dag på andre alternative energikilder som en substitutt til gass levert via rørledning. For eksempel gjennom flytende gass (LNG) og kulldrevne kraftverk.

Les mer om

  1. Strømprisene
  2. Strømpriser