Norge

Misnøye med eldreomsorg fører sjelden til klager

ÅLESUND/OSLO (Aftenposten): Einar Slyngstads datter Svanhild gjorde noe svært få gjør da hun syntes faren hennes fikk for dårlig pleie. Hun sendte en formell klage.

Den tidligere Dagsrevy-programlederen Einar Slyngstad (innfeldt) døde 1. februar i fjor etter å ha hatt Alzheimers sykdom de siste årene av sitt liv. Datteren Svanhild Slyngstad mener at pleien han fikk sviktet på helt grunnleggende områder.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

Til tross for påviste grove brudd på menneskerettigheter i norske sykehjem var det bare snaut 0,3 prosent av brukerne som i 2013 ba fylkesmannen om hjelp til å overprøve kommunen for å få et bedre omsorgstilbud.

For et snaut år siden døde Einar Slyngstad, som mange husker som en profilert programleder i NRK Dagsrevyen. Noen år før fikk han diagnosen Alzheimers sykdom, og høsten 2012 var tilstanden slik at han fikk plass på en institusjon i hjemkommunen på Sunnmøre. Men datteren mente behandlingen han fikk, var for dårlig. Hun er sykepleier og kjenner irrgangene i systemet. Derfor klaget hun til fylkesmannen.

Hun utgjør et bitte lite mindretall av pårørende eller brukere som går til dette skritt.

Kommuner kan overprøves

Dersom man er misfornøyd med antall timer hjemmesykepleie eller f.eks. manglende sykehjemsplass, kan man levere en rettighetsklage til kommunen. Skjer det ingen endringer, kan man klage til fylkesmannen, som kan overprøve kommunens vedtak.

Har man allerede fått sykehjemsplass eller et annet tilbud, men mener tilbudet f.eks. er faglig uforsvarlig, kan man sende en såkalt tilsynsklage til fylkesmannen.

I 2013 var over 271.000 unge og eldre registrert som mottagere av en eller flere kommunale pleie— og omsorgstjenester. 168.000 av dem var over 67 år.

I denne aldersgruppen var det bare 0,1 prosent som sendte inn en rettighetsklage til fylkesmannen: f.eks. en klage på at de fikk for få timer med hjelp eller avslag på søknad om sykehjemsplass.

Snaut 0,2 prosent sendte inn tilsynsklage - altså en klage på uforsvarlig omsorg eller f.eks. uverdig behandling fra ansattes side.

«Yngreomsorgen»

32.000 mennesker over 67 år hadde permanent opphold på sykehjem dette året. 84.500 i samme aldersgruppe mottok hjemmesykepleie. Men fra de eldste brukerne ble det på disse og andre omsorgstjenester kun levert i underkant av 500 klager til fylkesmannen.

Av de totalt 1325 rettighets- og tilsynsklagene som fylkesmennene behandlet i 2013, kom snaut 40 prosent fra brukere over 67 år eller deres pårørende. Tallmaterialet viser at de fleste rettighetsklagene, som det er flest av, kom fra brukere i den såkalte «yngreomsorgen» - altså brukere under 67 år.

Aldersfordelingen kan inneholde noen unøyaktigheter siden alder ikke er oppgitt i alle klagene.

Helsetilsynet kan foreløpig ikke oppgi tilsvarende tall for 2014.

Et mindretall vinner frem

I likhet med flertallet av klagerne fikk ikke Slyngstad medhold i sin klage. Men det nytter for noen. Totalt fikk kommunene beskjed om å foreta endringer i to av ti rettighetsklager og drøyt fire av ti tilsynsklager.

En rapport fra Senter for menneskerettigheter har påvist grove brudd på menneskerettigheter i sykehjem. Men i rapporten påpekes det at det fremsettes få klager og «at det er usikkert om Helsetilsynets virksomhet fører til en faktisk bedring av situasjonen for beboerne.»

Faglig forsvarlige tjenester

- Vi fører ikke tilsyn med menneskerettigheter, men med om tjenestene som gis er faglig forsvarlige, det vil si om tjenestene er gode og trygge, opplyser direktør Jan Fredrik Andresen i Helsetilsynet i en e-post til Aftenposten.

Han legger ikke skjul på at det er utfordring i eldreomsorgen, med bl.a. tilstrekkelig antall ansatte med rett kompetanse, men viser til en konsulentrapport for å påvise at tilsynets virksomhet fører til forbedringer.

Om antall klager mener han det er «vanskelig for Statens helsetilsyn å ha en formening om hva som er et riktig antall,» og at de forholder seg til de som kommer.

«En total mangel på respekt for den enkelte»

Svanhild Slyngstad sendte en formell klage fordi hun opplevde at faren ikke fikk den oppfølgingen på sykehjemmet som hun mener han burde ha fått.

- Det gikk på svikt i den generelle, daglige pleien - som for eksempel noe så grunnleggende som mangel på tannpuss og vask. Dette viser etter min mening en total mangel på respekt for den enkelte, som for pårørende blir en tilleggsbelastning, sier Svanhild Slyngstad (45).

Hennes far fikk plass på en avdeling som var spesialtilpasset personer med demens. Likevel ble ikke oppholdet slik familien mener det burde ha vært. Tilstanden hans forverret seg raskt. En av årsakene, ifølge datteren, var at det ikke var noe tilbud om fysisk aktivitet på sykehjemmet.

- I samråd med spesialisthelsetjenesten ble han også gitt beroligende medikamenter for å dempe sykdomssymptomene. Men anbefalt dosering ble overskredet - til tross for dårlig toleranse og bivirkninger. Forklaringen fra personellet var at medisineringen var nødvendig for at de skulle få arbeidsro, forteller Slyngstad.

Sendte klage - ble avvist

Ifølge Svanhild Slyngstad forsøkte familien flere ganger å komme med innspill til hvordan sykehjemmet kunne håndtere situasjonen. Dette følte hun ble oppfattet som kritikk og ikke som konstruktive innspill. Det endte med at familien først sendte en skriftlig klage til sykehjemmet, deretter til Fylkesmannen. Men Fylkesmannen avviste klagen.

- Pårørendes innspill og erfaringer er viktige kilder til kunnskap om svakheter ved helsetjenesten, men tilsynsmyndighetene må vurdere om og hvorledes slike henvendelser skal følges opp. Fylkesmannen finner etter en nærmere vurdering derfor ikke grunnlag for videre tilsynsmessig oppfølging av saken, konkluderte Fylkesmannen.

Familien tviler på om svaret hadde blitt det samme om en yngre pasient med en annen og helbredelig lidelse hadde opplevd samme behandling. Ifølge Svanhild Slyngstad handler det ikke bare om bemanning, men også om holdninger.

Frykter stillhet om temaet

Selv om Fylkesmannen avviste klagen, har hun ikke klart å legge bort saken.

- Den uretten som min far ble utsatt for de siste årene av sitt liv, kverner fortsatt rundt i hodet på meg, men vi føler oss jo maktesløse, sier hun - og etterlyser en annen holdning til både pasienten og til pårørende.

- Jeg frykter at det blir litt oppmerksomhet nå, så blir det stille - og alt fortsetter som før.

Ledelsen i pleie- og omsorgssektoren i Haram kommune ønsker ikke å kommentere saken.

- Mange frykter at klager kan få negative følger

Eldre og pårørende frykter at klager på omsorgstilbudet kan oppfattes som mistillit og få negative konsekvenser for brukerne, mener eldreombudet i Oslo.

Det er generelt få klager på helsetjenester, påpeker Anne-Lise Kristensen, som er helse-, sosial- og eldreombud i Oslo.

Selv om ikke alle klager på eldreomsorgen havner hos fylkesmannen, siden noen fører til at kommunen gir et mer omfattende tilbud og derfor ikke går videre, slår ombudet fast at det alt i alt er få formelle klager på eldreomsorgen.

De eldste er beskjedne

-  Eldre er i enda større grad enn andre tilbakeholdne med å stå på egne rettigheter. De ønsker å stole på at de som tildeler tjenester, gjør det som er rett og riktig. De er litt beskjedne i sine krav, sier hun.

Kristensen tror også at noen synes det er vanskelig å finne frem i klagejungelen. Ombudet forteller at de som allerede mottar noen tjenester, frykter klagen skal opptattes som mistillit, og at den kan få negative konsekvenser for dem. Derfor er det mange som heller håper at ombudet skal se på saken.

- Det hender pårørende ringer oss og sier de ikke vil klage, fordi de er engstelig på hvordan det vil påvirke tilbudet til mor eller far, sier hun.

Hun advarer mot å se seg blind på at flertallet av de få klagene som når fylkesmannen blir avvist, og poengterer at de dreier seg om svært mange tjenester.

Les også

  1. Krever at Høie kartlegger om menneskerettighetene blir ivaretatt

  2. Knusende rapport om tilstanden ved norske sykehjem

  3. Hunder skal ha luft og mosjon daglig. Sykehjemsbeboere skal bare ha «adgang til å komme ut.»

Les mer om

  1. Eldreomsorg