Haugesunds Avis: Nye DNA-spor i Tengs-saken

Nye DNA-analyser av hårfunn i Birgitte Tengs-saken skal ha gitt resultater.

Ifølge Haugesunds Avis (bak betalingsmur) gir nye DNA-resultater grunnlag for å jobbe videre for fullt med saken.

Politiet i Sørvest bekreftet fredag kveld at de har mottatt resultater av nye analyseprøver i forbindelse med Tengs-saken, men de vil ikke kommentere innholdet.

– Vi mottok nylig analyseresultatene, og vi går nå grundig gjennom rapporten. Som vi har sagt tidligere, kommer vi ikke til å kommentere analyseresultatene før vi har vurdert disse nøye og eventuelt foretatt nødvendige etterforskningsskritt i saken, opplyser påtaleansvarlig, politiinspektør Lars Ole Berge, i en pressemelding.

Resultatene av DNA-analysene er så interessante at politiet etter det Stavanger Aftenblad kjenner til kommer til å gå i gang med taktisk etterforskning av det snart 23 år gamle drapet.

Mange hår på åstedet

Det ble funnet uvanlig mange hår på åstedet for drapet i 1996, blant annet i hånden til Birgitte Tengs. Mange av hårene har vært undersøkt tidligere, men det var også mange som ikke var analysert med tanke på DNA.

Etter at saken ble gjenopptatt i januar 2017, ble det bestemt at nye analyser av både tidligere undersøkte hår og andre, som ikke var undersøkt, skulle sendes til et laboratorium i Østerrike i håp om at nye analysemetoder nå kunne gi et bedre svar.

Det har tidligere ikke vært mulig å finne en fullstendig DNA-profil, som er god nok til å identifisere en person, fra hår. Unntaket er hvis hårroten sitter fast i hårstrået.

— I et hårstrå uten roten finner du ikke kjerne-DNA, bare mitokondrielt DNA (mt-DNA). Det inneholder mindre informasjon, og sjansen for at andre har samme mt-DNA er større. 20 prosent av befolkningen har samme mønster i den delen av mt-DNA som viser mest variasjon, fortalte professor Ole Rognum, en av de mest erfarne rettsmedisinerne i Norge, til Aftenposten i 2008.

Laboratoriet som nå er involvert er, etter det Aftenposten kjenner til, Østerrikes sentrale DNA-laboratorium på det rettsmedisinske instituttet ved universitetet i Innsbruck.

TV-serie om saken i fjor

TV 2 sendte i august og september en dokumentarserie med ni episoder kalt «Hvem drepte Birgitte»?

– Vi går inn i saken fordi vi tror det skal være mulig å bringe den videre, men det er åpenbart store utfordringer knyttet til det å gå inn i en sak som skjedde for så lang tid siden, og som har vært gjenstand for så omfattende etterforskning, har politiinspektør Espen Erdal, lederen av cold case-gruppen i Kripos, tidligere sagt i et intervju i Aftenposten.

På spørsmål om han var optimist, svarte han slik:

– Det har skjedd en utvikling innenfor teknologi og etterforskningsmetodikk som gjør at det, etter mitt syn, er verd å se på
saken på nytt.

Fetteren tilsto i lange avhør

Birgittes fetter tilsto drapet under lange og til dels udokumenterte politiavhør. Tilsammen ble fetteren avhørt i 180 timer i løpet av fem uker. Bare to av avhørene ble protokollført, skriver VG.

Fetteren trakk senere tilståelsen tilbake og har helt siden da holdt fast på sin uskyld.

Politiets avhørsteknikk fra den gang er de siste årene blitt sterkt kritisert, ikke minst av dem som i dag er politiets egne avhørseksperter.

– Trikset og manipulerte

Asbjørn Rachlew er en av avhørsekspertene. Han har tatt doktorgraden i feil ved politiets etterforskning og fortalte til Magasinet Plot i 2013 at norsk politi i flere tiår jobbet i det skjulte med avhørsmetoder som hadde til hensikt å sette grunnleggende menneskerettigheter til side.

– Vi trikset og manipulerte i avhør, sa Rachlew til Magasinet Plot.

Rachlew fortalte at han selv var en del av dette regimet som jobbet ut fra et mål om å få mistenkte til å tilstå alvorlige forbrytelser.

– Politiets utgangspunkt var alltid at den siktede var skyldig, og det var vår oppgave å bevise dette, sa Rachlew.

Fetteren til Birgitte Tengs forteller i den samme reportasjen i detalj hvordan han mener politiet manipulerte ham til å tilstå voldtekt og drap.

Dømt til å betale erstatning

Selv om han ble frikjent for drapet av juryen i Gulating lagmannsrett, ble han dømt til å betale 100.000 kroner i oppreisningserstatning til Birgittes foreldre.

Bakgrunnen for erstatningsdommen er at det er lavere beviskrav i erstatningssaker enn i straffesaker. Fetteren har flere ganger senere forgjeves forsøkt å få erstatningsdommen opphevet.