Høie synes det er for lett å impulskjøpe sjokolade, men vil ikke tvinge matkjedene til å bli sunnere
Helseminister Bent Høie (H) er ikke fornøyd med å finne sjokolade i barnehøyde i køen på dagligvarebutikken. Men han vil ikke ta i bruk Boris-metoder for å slanke Norge.
Storbritannias statsminister Boris Johnson vil hjelpe britene ned i vekt.
Blant tiltakene er forbud mot reklame på TV og nett før klokken 21 for mat med høyt innhold av fett, sukker eller salt. Et annet forslag er å forby søtsaker i nærheten av kassene. Målet er å skjerme barn og unge.
I Norge ble et lignende forbudsforslag lagt i skuffen i 2013 av daværende helseminister Jonas Gahr Støre (Ap). Dagens statsråd har heller ingen tro på forbud og statlige reguleringer.
– Jeg synes det er flott at Storbritannia tar grep for å få ned overvekt i befolkningen. Vi har brukt andre virkemidler enn lovforslag og reguleringer. Men målet er det samme, sier Bent Høie til Aftenposten.
Norges ernæringssjef vil begrense reklame for usunn mat. Det får ingen støtte.
– Forbud ga urimelige utsalg
Jøran Hjelmesæth, professor ved Universitetet i Oslo, leder av Nasjonalt råd for ernæring og leder av Senter for sykelig overvekt ved sykehuset i Vestfold, er skuffet over at forslaget om å regulere usunn reklame mot barn og unge ble skrinlagt i 2913.
– Det er veldig viktig ved lov å begrense reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn. sa han til Aftenposten tidligere denne uken.
Helseminister Bent Høie vil ikke hente forslaget frem igjen. Han sier at høringen om et reklameforbud ga absurde utslag.
– Det viste seg at å forby usunn reklame mot barn ga noen helt urimelige utslag, som at saftprodusenten Lerum ikke kunne sponse barneidretten i Sogndal fordi noen av deres produkter hadde for høyt sukkerinnhold.
Britene på fedmetoppen i Europa. Nå skal både Boris Johnson og resten av landet på tidenes slankekur.
Ikke fornøyd med sukker nær kassene
Bransjen selv er også skeptiske til reklameforbud. Flere kjeder har forsøkt seg med ulike sunnhetskampanjer når det gjelder plassering av usunne varer, men de fleste dagligvarebutikker har i dag plassert sjokolade og søtsaker tett på kassene. Det har også helseministeren lagt merke til.
– Det jeg ikke er så fornøyd med, er plassering av usunne varer i butikken slik at man får impulskjøp. Det må bransjen jobbe videre med. Jeg reagerer blant annet på at sjokolade står i barnehøyde der det gjerne er kø til kassene. Når man står i butikken, sur og sulten etter en lang arbeidsdag, er det lett å ty til en kort usunn tilfredsstillelse for å få opp energinivået, sier Høie.
Men han vil ikke ty til Boris Johnson-metoder, som et forbud mot sukkerholdige varer i butikkassene.
– Jeg har inntrykk av at bransjen er villig til å ta samfunnsansvar. Jeg har fått tydelig tilbakemelding på at vi har felles interesser her. De ønsker jo ikke å ta livet av kundene sine, sier Høie.
Vil ha frivillig ordning
Høie er fornøyd med samarbeidslinjen der man i 2013 opprettet en selvreguleringsordning av markedsføringen og opprettet Matbransjens faglige utvalg (MFU).
– Jeg etablerte regjeringens handlingsplan for bedre kosthold der et viktig tiltak er intensjonsavtalen med næringslivet. Her samarbeider både myndigheter, produsenter og salgsledd for å øke forbruket av frukt, grønt, grove kornvarer og fisk. Vi har også klart å redusere bruken av salt og sukker. For mettet fett er forbruket stabilt, opplyser helseministeren.
Leger vegrer seg for å prate om pasienters overvekt
Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Michael Thorp, er svært opptatt av fedme og helseproblemene som følger med. Han mener leger må ta større ansvar i møte med pasienter hvor overvekt er et problem. Han viser blant annet til en undersøkelse som blir omtalt på FHIs hjemmesider.
– Mange leger vegrer seg for å ta opp fedme og overvekt med pasienter. De synes det er ubehagelig å snakke om elefanten i rommet. Det er kjempetrist, for den samme undersøkelsen viser at pasienter selv ønsker at legen tar opp temaet, sier Thorp.
Studien viser blant annet at halvparten av pasientene hadde gått med fedmeproblemene i tre år eller mer før de tok det opp med legen sin. Thorp mener folkevalgte og helsemyndigheter har et spesielt ansvar for å gjøre det lettere å prate om overvekt. Legen gir den britiske statsministeren skryt for å være åpen rundt temaet.
– Boris Johnson gjør det veldig ukomplisert å snakke om. Han forteller at han selv hadde et overvektsproblem som han ikke var klar over. Men etter å ha fått hjelp, begynte han å gjøre noe med det. Norske myndigheter kan lære noe av denne åpenheten og ta i et skippertak her, sier legen.
– Det fine med å begynne dagen med en joggetur er at ingenting kan bli verre resten av dagen
Thorp understreker at overvekt i hovedsak er genetisk betinget. Det bør derfor ikke være skambelagt.
– Det handler ofte om at man har en kropp som ikke er egnet til den maten man får servert. Dessverre er det fortsatt en utbredt holdning at fedme handler mest om vilje. Det gjelder også altfor mange helsepersonell, mener Thorp.
Han er positiv til de britiske forslagene om reklameforbud mot en viss type mat og å fjerne søtsaker fra kasseområdet i butikker.
– Jeg tror det er veldig klokt med slike tiltak. Spesielt er det viktig at hovedinnsatsen rettes mot barn. All forskning viser at jo tidligere man setter inn tiltak, jo mer effekt har de, påpeker legen.
Norge på 4. plass i fedme
Mange internasjonale studier måler andel av befolkningen med fedme. I en oversikt fra Verdens helseorganisasjon (WHO) har bare tre land i Vest-Europa høyere andel av befolkningen med fedme enn Norge. Andelen for Norge er 23,1 prosent.
WHO-tallene er gjengitt i en rapport om overvekt og fedme fra konsulentselskapet Menon. WHO baserer seg på tall innhentet fra helsepersonell.
Også EUs statistikkbyrå Eurostat prøver å måle hvor utbredt fedme er. Her kommer Norge mye bedre ut med 14. plass i Vest-Europa og en andel fedme på 13,2 prosent. Disse tallene er basert på at folk selv rapporter inn.
Nettstedet faktisk.no driver med faktasjekking og skriver at Folkehelseinstituttet (FHI) ser på disse som mindre pålitelige tall. Folk rapporterer inn for stor høyde og for lav vekt når kroppsmasseindeksen (BMI) blir regnet ut.
Faktisk.no har faktasjekket tall for fedme i ulike land og konkluderer med å legge WHOs tall til grunn.
