Gikk amok med øks i halvtime og gjorde skader for 286.000, men slipper å sone. Oslo tingrett: Det var berettiget harme.
Mannen gikk til angrep på utleierens bil og motorsykkel med øks etter funn av skjulte kameraer i parets leilighet. «Berettiget harme», skriver Oslo tingrett om skadeverket.
Mannen havner ikke i fengsel og slipper helt å betale erstatningskravet.
I juni ble den 64 år gamle huseieren dømt i Oslo tingrett fordi han med flere små kameraer hadde fulgt med på leietageren og datteren hennes i årevis. Det var til og med kamera på badet og to soverom i boligen, som ligger sør i Oslo. Han hadde kjøpt og montert trådløse kameraer og «spionpenner» fra Kina.
Straffen for utleieren ble satt til fengsel i ni måneder – fire av dem betinget.
Tre kompiser skulle lage Youtube-video på McDonald’s. Nå må alle i fengsel.
Gikk løs med øks
Nå har det kommet en ny dom i kjølvannet av det som skjedde da den ulovlige overvåkingen ble oppdaget sommeren 2018.
Da kjæresten til kvinnen fikk vite om alle kameraene, tok han en øks og gikk løs på bilen til 64-åringen. Bilen ble påført skader til en verdi av 250 000 kroner.
Like etter brukte han øksen til å skade 64-åringens motorsykkel før han gikk inn i leiligheten og raserte denne. Han brukte øksen til å ødelegge et sikringsskap, en verandadør og et akvarium.
Ifølge dommen forklarte tiltalte at han «var sint, frustrert, lei seg og krenket – alt på en gang».
Siden bilen ble taksert til 136.000 kroner, anslår Oslo tingrett at skadene mannen påførte utleieren, var totalt på 286.000 kroner. Den tiltalte erkjente seg delvis skyldig etter tiltalebeslutningen da saken nylig kom opp i retten.
Mannen ble så sint fordi han i perioder selv bodde i leiligheten og ble selv filmet i intime situasjoner med sin kjæreste.
Mann tiltalt for å ha filmet leietagere i flere år
«Berettiget harme»
Ifølge dommen fra Oslo tingrett slipper mannen som sto bak det omfattende skadeverket å sone. Han har fått en betinget dom på 90 dager. Mannen slipper også å betale erstatning for skadene han har påført utleieren. Han må derimot betale staten 10.000 kroner i bot.
Straffen er dermed lavere enn aktors påstand om samfunnsstraff i 58 timer og at den tiltalte måtte betale skadeserstatning oppad begrenset til 72.085 kroner.
Tingrettsdommer Sven Olav Solberg skriver i dommen at «gitt den forutgående svært alvorlige krenkelsen tiltalte og tiltaltes kjæreste hadde vært
utsatt for av fornærmede, er man etter rettens syn klart innenfor berettiget harme».
I straffeloven heter det nemlig at straffen kan settes under minstestraffen eller til en mildere straffart når lovbryteren har handlet i berettiget harme.
Siden saken er blitt gammel, mener retten det riktige er idømme betinget fengsel og en ubetinget bot på 10.000 kroner. Det betyr at mannen slipper å sone.
Dommer Solberg skriver også at skadeverket pågikk i en halv time og skremte naboene. Den domfelte ga seg først da politiet kom. I lys av dette og tidligere rettspraksis mener retten at straffens utgangspunkt her skal settes til fengsel i 120 dager.
Fire unge menn dømt for å ha blåst luft inn i en sovende kamerat
Slipper å betale erstatning
Når det gjelder spørsmål om erstatning, så ble det i retten nedlagt påstand om at tiltalte betaler skadeserstatning til sitt forsikringsselskap oppad begrenset til kroner 72.085 kroner.
Huseieren hadde alle sine forsikringer i samme selskap, men selskapet har avslått dekning for øvrige skader grunnet berettiget harme fra skadevolders side. Selskapet har imidlertid utbetalt for bilen, da denne hadde
kaskodekning.
Bilen ble solgt til et karosseriverksted for ca. 70.000 kroner. Dermed ble tapet for forsikringsselskapet 66.000 kroner.
Retten finner at grunnvilkårene for erstatning er oppfylt. Likevel fant dommeren frem til en paragraf i skadeerstatningsloven som blant annet sier at «erstatningsansvaret kan lempes». Dette kan blant annet gjøres når det i særlige tilfeller er rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden.
På grunn av den tiltaltes dårlige økonomi og sakens spesielle karakter, mener retten at ansvaret vil virke urimelig tyngende for den ansvarlige, og at ansvaret bør lempes til null.
Utleieren har for øvrig, under sin forklaring for retten, sagt seg villig til å dekke tapet fremfor at tiltalte i saken må dekke det. Dermed frifinnes han for kravet om skadeserstatning.
Forsvarer: En riktig dom
Den tiltalte ble i retten forsvart av advokat Aase Karine Sigmond.
– Jeg synes det er en riktig dom. Utleier ble jo selv dømt til fengsel for å overvåke leietageren. Jeg synes dommen oppsummerer på den god måte det som har skjedd gjennom flere år, sier Sigmond.
Likevel mener hun at dette i utgangspunktet ikke burde vært en sak for rettssystemet.
– Det var ikke den fornærmede som anmeldte min klient. Det var politiet som opprettet saken fordi skadeverket var så stort. Vi er fornøyd med resultatet i dommen.
Aktor: Anker ikke saken
Det var politiadvokat Børge Andre Kristiansen som var aktor i saken. Han sier at påtalemyndigheten ikke anker saken.
– Jeg hadde en annen påstand i retten enn det dommen falt på. Vi er derfor ikke helt enig i tingrettens dom både når det gjelder reaksjonsformen og erstatningsspørsmålet. Samtidig er det slik at det ikke er så ofte at berettiget harme er gjenstand i retten. Dommen er godt begrunnet både når det gjelder straffen og erstatningsspørsmålet. Vi kommer derfor ikke til å anke, sier Kristiansen.
Han presiserer at også påtalemyndigheten la til grunn at den tiltalte skulle få en mild straff på grunn av berettiget harme, men ønsket både samfunnsstraff og erstatningsansvar for mannen.
– Det at det har gått så lang tid og at den tiltalte innrømmet forholdet i retten, er også formildende omstendigheter som er vektlagt i dommen.
– Dere hadde allerede lagt dere på en lav straffepåstand på grunn av berettiget harme. Og så la dommeren ytterligere vekt på det. Betyr det at den tiltalte slapp billig unna?
– Nei, etter å ha sett på begrunnelsen i dommen så kan vi ikke si det. Vi hadde lagt til grunn at skadeverket var på underkant av 400.000 kroner. Retten har begrunnet med at skadeverket var på 286.000 kroner. Beløpet har stor betydning for hva som er utgangspunktet for straffen. Det er heller ikke så mye rettspraksis når det gjelder spørsmålet om berettiget harme. Derfor er det også et spørsmål om skjønn.
