Politiet vil vurdere om Sian skal få nei til å markere i boligområder

Mortensrud. Furuset. Bergen. Utviklingen rundt markeringene har fått politiet til å tenke nytt.

– Sian har holdt på med markeringer i årevis. Tidligere fikk de lite oppmerksomhet og motbør. Så har det vært en utvikling hvor Sian har valgt en stadig mer aggressiv linje, og meningsmotstanderne har reagert kraftigere på det. Samtidig er det blitt mer medieoppmerksomhet. Det har eskalert og er mye mer utfordrende å håndtere.

Det sier politiadvokat i Oslo politidistrikt, Kai Spurkland. Lørdag planlegger Stopp islamiseringen av Norge (Sian) en markering på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo sentrum.

For politiet er dette et åpent område hvor det er enklere å ha kontroll på markeringen og motdemonstrasjonene. Sian har det siste året søkt mot boligområder. De har hatt markeringer på Tøyen, Mortensrud og Furuset.

Det er det ikke sikkert at de vil få lov til i fremtiden.

– Erfaringene med markeringer i boligområder er at belastningen på utenforstående blir stor. Det gjør at vi må gjøre nye vurderinger av om det er riktig å la den type markeringer skje i boligområder. I utgangspunktet har man krav på å ytre seg der man ønsker, men vi kan sette krav om tid og sted for å ivareta ro, orden og sikkerhet, sier Spurkland.

Les også

Sammenstøt under Sian-markering i Bergen – Sian-leder og politiet angrepet av demonstranter

– Valgt en provoserende form

Hensynet til samfunnet ellers er et av tre hensyn politiet skal sikre under disse demonstrasjonene. Noe støy, trafikkproblemer og lignende i forbindelse med en demonstrasjon må man tåle, fastslår Spurkland. Men eskaleringen rundt Sians markeringer gjør at det stilles nye spørsmål om hvor de kan finne sted.

– Sian har valgt en provoserende form og søker mot områdene bevisst. Da må vi se om det lar seg gjennomføre på en trygg måte, eller om vi må endre stedene. Jeg sier ikke at vi ikke kommer til å tillate markeringer i boligområder i fremtiden. Men konsekvensene for nærmiljøet vil bli en del av vurderingen.

– Det skal ikke tåregass inn i private leiligheter. Og hvis politiet er avhengig av tåregass for å ivareta sikkerheten, må markeringene flyttes andre steder.

Under en markering i Bergen sist helg gikk flere demonstranter til angrep på Sians representanter. Da andre demonstranter forsøkte å forsere sperringene, brukte politiet tåregass. Dette har skapt debatt. I en kronikk understreker Oslos politimester, Beate Gangås, at tåregass kun skal brukes når det ikke «finnes noen mindre inngripende måter å ivareta sikkerheten på».

Les også

Hvorfor tillater politiet Sian å spre et hatefullt budskap? La meg forklare.

Ordfører Marianne Borgen (SV) er glad for signalene fra politiet. Hun mener markeringer tett på barn og unges leke- og boområder har skapt utrygghet og uro.

– Ytringsfriheten skal og kan ivaretas uten at Sian står kloss inntil folks boliger. Særlig i de østlige bydelene der folk bor tett, har demonstrasjonen nesten vært på verandaene til folk. For mange barn og unge har dette vært skremmende og skapt utrygghet. Barn og unge bør få slippe den belastningen en slik demonstrasjon skaper i deres nærmiljø, sier hun.

Hun understreker at andre plasser må stilles til disposisjon for å sikre ytringsretten.

Får bunker med reaksjoner

Spurkland forklarer at politiet i tillegg skal ivareta to øvrige hensyn som kan fremstå som om de er i direkte konflikt med hverandre:

Politiet skal beskytte og tilrettelegge for at Sian kan ytre seg. Men de skal også sørge for at meningsmotstandere får en tilsvarende mulighet til å ytre seg imot.

– De to gruppene vil til enhver tid mene at vi tar den andres parti. Jeg mottar en del av reaksjonene folk sender inn. Jeg sitter både med en bunke med meldinger fra folk som er rasende fordi vi beskytter rasister, og en litt mindre bunke fra folk som er rasende over at vi ikke beskytter Sians ytringsfrihet.

Terskelen høy for domfellelse

Politiet opplever ofte reaksjoner på at de lar demonstrasjoner finne sted selv om hatefulle ytringer er ventet, eller at de ikke stopper demonstrasjoner når det blir fremmet budskap mange opplever som hatefulle. Spurkland understreker at det er et absolutt forbud mot forhåndssensur. Det innebærer at politiet ikke kan nekte en markering selv om de vet det vil komme ulovlige ytringer.

En annen problemstilling er at det skal mye til for å bli domfelt for hatefulle ytringer.

– Listen for domfellelse ligger svært høyt, og den er vanskelig å vurdere. Den klare regelen er at grensen mellom lovlige og ulovlige ytringer skal vurderes gjennom en grundig rettsprosess. Det er ikke en politimann som står midt i stormen, som skal gjøre den vurderingen.

Politiet har egne etterforskere på plass under disse demonstrasjonene for å følge med på og dokumentere eventuelle straffbare ytringer, slik at det kan straffeforfølges i ettertid. Politiet har opprettet flere straffesaker etter sommerens markeringer. Disse er under etterforskning.

Sian-leder Lars Thorsen ble i fjor høst dømt til 30 dagers betinget fengsel for hatefulle ytringer.

I demonstrasjoner er det som regel to typer ulovlige handlinger. Den ene er hatefulle ytringer. Den andre er vold og skadeverk, som steinkasting.

– I noen miljøer er det en oppfatning om at det meste er lov på demonstrasjoner. Men det som er straffbart til vanlig, er også straffbart på demonstrasjoner. Det er viktig å ansvarliggjøre dem som bryter demokratiets spilleregler.

Musikk og støy skaper dilemma

Disse demonstrasjonene er fulle av dilemmaer og motstridende interesser. Et eksempel på gråsonene er musikk og lyd. Sian har en grunnlovsfestet rett til å ytre seg, og motstanderne har den samme retten til å svare. Men de har ikke rett til å overdøve og hindre andres ytringer.

– I praksis betyr det at store lydanlegg og innretninger som kun er ment for å lage støy, enten vil bli nektet bruk eller konfiskert om nødvendig. Samtidig er støy mot rasisme en kjent uttrykksform. Det er en gråsone. Hvor mye kan du slamre med grytelokket før det bare er støy?

Et annet konkret eksempel på et dilemma er megafoner. Motdemonstranter Aftenposten har snakket med, ønsker lørdag å bruke disse til å informere. Slik vil de sikre mer organiserte former.

– Det er en måte å få frem et budskap på. Men de fleste megafoner i dag har også sirener som kan brukes til å hindre ytringer. Da må vi gjøre en konkret vurdering av hvordan det ser ut til å bli brukt. Hvis det bare brukes til å overdøve markeringen, har vi en plikt til å begrense det, sier Spurkland.