Dette vet vi:

EØS-retten er blitt tolket feil av Nav. Det gjelder retten til å ta med ytelsene sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP) til andre EU- og EØS-land, og det gjelder perioden etter 1. juni 2012. Den datoen ble EUs trygdeforordning del av norsk lov.

48 dommer for trygdesvindel, hvor personer kan være uriktig dømt, er blitt identifisert av Riksadvokaten og sendt til Gjenopptakelseskommisjonen. I 36 av sakene har den dømte sonet i fengsel.

Det er ikke alle dommene. Landets tingretter har hittil funnet 38 saker i tillegg, som de har ment at kan være aktuelle. Av disse 38 har Domstoladministrasjonen etter en siling sendt 31 videre til Riksadvokaten for endelig vurdering. 20 av de 31 er helt sikkert berørt, slik at det nå totalt er minst 68 dommer som kan være uriktige.

Nav har urettmessig krevd penger tilbake fra personer som har mottatt disse ytelsene og samtidig har reist til EU- eller EØS-land. Nav har også urettmessig stoppet utbetalingen av ytelsene til personer som selv har meldt fra om utenlandsopphold.

Rundt 2400 personer har fått tilbakebetalingskrav. Disse sakene vil Nav nå saksbehandle på nytt. De har satt ned en egen ekspertgruppe på rundt 30 saksbehandlere, som allerede er i gang. Nav har lovet at også alle andre saker som kan være berørt, vil bli gjennomgått.

Minst to personer er løslatt fra soning. Nå må deres saker, i likhet med de over 80 andre dommene, behandles individuelt av Gjenopptakelseskommisjonen. Deretter kan sakene bli gjenopptatt. Antagelig vil kommisjonen først få behandlet sakene til neste år.

I juni 2017 kom det første varskuet. Da avsa Trygderetten den første av en serie kjennelser hvor EØS-retten ble satt over norsk lov, uten at Nav tok det til følge. Først våren 2018 begynte Nav å gjennomgå rutinene sine, og først i 2019 la de om praksisen sin. Så sent som i september 2019 ble den foreløpig siste dommen for trygdesvindel på dette grunnlaget avsagt.

Riksadvokaten er inhabil. Jørn Sigurd Maurud, som startet i embetet som riksadvokat 1. oktober, har erklært seg inhabil fordi han er samboer med tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap). Det gjør faktisk hele Riksadvokat-embedet, altså alle som jobber der, inhabile også.

Fredag utnevnes sette-riksadvokat og granskningsutvalg. Sette-riksadvokat for trygdeskandale-sakene, utnevnt av Regjeringen, er Henry John Mæland. Riksadvokaten har en sentral rolle siden han kan begjære saker gjenopptatt og også er øverste leder for påtalemyndigheten i landet, som tar ut tiltaler i straffesaker.

All etterforskning er stanset. Riksadvokaten har gitt beskjed til alle politidistrikter om å sette etterforskning av bedragerianmeldelser fra Nav knyttet til opphold i EØS-land på is, uavhengig av tidspunkt og ytelse.

Det er ikke fritt frem for å reise. Mottagere av de tre Nav-ytelsene må fortsatt oppfylle andre krav som stilles til dem, selv om de i teorien kan reise fritt til EU- og EØS-land. I sakene som må gjennomgås på nytt, blir dette en del av vurderingen.


Dette vet vi ikke:

Hvor lenge har feilen egentlig pågått? Ifølge Nav og regjeringen er det kun forhold etter 1. juni 2012 som er blitt saksbehandlet feil. Men flere juridiske eksperter, inkludert ESA-presidenten, mener reglene kan ha blitt feiltolket helt siden Norge ble del av EØS-avtalen i 1994.

Riksadvokaten har bedt Nav komme med en nærmere juridisk begrunnelse av hvorfor etaten mener at det kun er saker etter 2012 som er behandlet feil.

Hvor mange er rammet totalt? Det er det ingen som vet. De rundt 2400 sakene dreier seg bare om dem som har fått tilbakebetalingskrav. Dette er de antatt mest alvorlige forholdene, sine mange berørte personer fortsatt blir trukket store beløp hver måned.

Hvor mange som kan ha krav på penger de aldri fikk, fordi de sa ifra seg ytelser for å reise til utlandet, vet ikke Nav. Det kan dreie seg om mange ganger så mange saker. Nav har lovet at også alle slike saker skal gjennomgås.

Hvorfor tok det så lang tid? Regjeringen setter i gang en ekstern granskning for å «snu alle steiner», hvor granskningsutvalget får et fritt mandat. De må blant annet se på hva som egentlig skjedde i 2012. Men de må også vurdere hvorfor det tok så lang tid fra noen først påpekte feilen til Nav fullt ut hadde lagt om praksisen sin.

Selv da alarmen gikk i Arbeids- og sosialdepartementet 30. august i 2019 og regjeringen ble klar over omfanget av skandalen, tok det flere uker før ting skjedde og riksadvokaten ble varslet.

Har Nav tolket feil også for andre ytelser, som dagpenger? Det har flere stilt spørsmål om. Det er blant annet dukket opp en dom fra 2013 hvor en svensk kvinne ble frikjent for å ta med seg dagpenger til Sverige. Riksadvokaten har bedt Nav klargjøre om også «andre sakstyper» er omfattet av feilen.

Hva slags erstatning vil ofrene få? Det er ikke klart. De som er dømt, hvis de helt eller delvis frikjennes, vil kunne ha krav på erstatning og i tillegg oppreisning. De som urettmessig har måttet betale Nav tilbake, kan ha krav på pengene i retur og i noen saker også oppreisning. Det samme kan gjelde dem som sa ifra seg ytelser for å dra til utlandet.

Regjeringen har lovet at alle som trenger det, vil få nødvendig rettshjelp. De vurderer også å opprette en egen erstatningsordning, så saksbehandlingen skal gå raskere.

Får skandalen konsekvenser for de ansvarlige? Det er for tidlig å si. Flere partier vurderer fortløpende å stille mistillit mot arbeidsminister Anniken Hauglie (H), som formelt er ansvarlig. Nav-sjef Sigrun Vågeng har sagt hun akter å sitte i stillingen frem til hun går av med pensjon neste år. Rigmor Aasrud (Ap) har medgått at den rødgrønne regjeringen kan ha et medansvar for feilen som har ført til skandalen, ettersom den satt ved makten i 2012.

Men spørsmålet om Nav-skandalen vil få noen faktiske konsekvenser for byråkrater eller politikere, blir antagelig først klart når granskningsrapporten foreligger.