Norge

Ny rapport om ungdomsstraff: Én av tre begår nye lovbrudd

Det finnes for få tiltak som hjelper unge lovbrytere på rett spor.

Hit, til dette rommet på Grønland Politkammer, blir de som blir pågrepet av politiet først bragt inn. På den måten havner de i politiets registere. Foto: Stig B. Hansen

  • Anette Aasheim
    Journalist

– Hjelpetilbudet er ikke godt nok rustet, fastslår forsker Therese Andrews.

For fem år siden ble ungdomsstraff innført som et alternativ til fengsel for unge lovbrytere. Nå viser en fersk rapport at 30 prosent av ungdommene som ble idømt denne type straff, ble dømt for nye lovbrudd bare ett år etter at straffereaksjonen ble fullført.

– Tiltakene som settes inn i ungdomsstraffen, står ofte ikke i forhold til problemene ungdommene har, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Et sårbart system

A-magasinet skrev fredag om seks unge ranere som ble dømt for å ha banket opp og ranet tilsammen 16 unge gutter i september i fjor. Tre av dem ble idømt ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Det innebærer blant annet tett kontakt med et oppfølgingsteam, møte med ofrene og ruskontroll.

En av dem som ble dømt, har også tidligere blitt idømt en slik straff. Han møtte ikke opp til avtalte møter og bare noen måneder etter at planen ble signert slo han ned en ung gutt. Deretter eskalerte det. Nylig ble han funnet skyldig i medvirkning til hele åtte ran og grov kroppsskade høsten i fjor.

Les også

Les også artikkelen om de seks unge ranerne: 19 dager i september

Ungdomsstraff ble innført i 2014, men har det virket?

Forskerne konkluderer med at ungdomsstraff har et potensial til å forebygge ny kriminalitet. Men rapporten, som er laget av Nordlandsforskning, påpeker samtidig at hjelpeapparatet rett og slett ikke er godt nok rustet. Det finnes ikke ressurser nok til å hjelpe i de mest alvorlige sakene.

Blir man pågrepet av politiet kan man bli bedt om å avlegge ulike prøver som DNA og urin, her på dette rommet. Politiet sikrer seg også fingeravtrykk og foto. Foto: Stig B. Hansen

– Det er enormt utfordrende å få dette til å fungere i slike saker, sier forsker Therese Andrews.

– Enkelte unge voldsutøvere kan få tilbud om kurs i sinnemestring som er beregnet for voksne. Men det er kanskje ikke sinnemestring de har behov for. Årsaken til uprovosert vold kan være helt andre ting.

Forskerne har også intervjuet ungdommer som er blitt tilbudt avrusning som et av tiltakene i ungdomsstraffen. Flere ber om å få slippe.

– De røyker hasj og ser ikke på seg selv som narkomane. Slike steder er for heroinister, sier de. Ungdommene er redde for å bli påvirket, forteller hun.



Store variasjoner i tilbudet

Barneombud Inga Bejer Engh er opprørt over mangelen på innhold og hjelp i ungdomsstraffen.

– Ungdomsstraff er et veldig godt straffealternativ for ungdom. Men når en ungdom utøver grov vold må ungdomsstraffen inneholde tiltak som tar tak i voldsproblemet, sier hun.

Barneombud Inga Bejer Engh. Foto: Siri Øverland Eriksen

– Volden har ikke oppstått av seg selv. I dag avhenger innholdet i straffen av hvilke tilbud som finnes der ungdommen bor, og her er det store variasjoner.

Engh retter ansvaret mot Justisministeren.

– Han må nå ansvarliggjøre både Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i hvilket ansvar de skal ha for å fylle ungdomsstraffen med et godt og reelt innhold over hele landet.

  • Les også: På rømmen fra barnevernet ranet og angrep 16-åringen en eldre mann. Dømt til behandling hos psykolog.

Føler seg hjelpeløse

Politiet og saksbehandlere som har vært involvert i sakene Nordlandsforskning har studert, fortviler. De mangler tiltak og føler de står hjelpeløse i saker der det er snakk om flere eller alvorlige lovbrudd. Som én sier:

Nordlandsforskning har fulgt 20 ungdommer fra saken kom til Konfliktrådet helt til saken ble avsluttet.

De har også kartlagt 1700 saker som Konfliktrådene i Norge har behandlet i perioden 2014–2018.

I rapporten, som er laget på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, går det frem at så mange som én av ti trekker samtykket til ungdomsstraff eller -oppfølging underveis, noen ganger også før den i det hele tatt starter.

Ikke motiverte nok

En viktig årsak til frafallet er at ungdommene ikke er motiverte nok. For mange handler det også om rus.

– Ungdomsstraff er en krevende form for straff. I møtene er flere av ungdommene redde for å si feil, de er også redde for ikke å rekke møtet eller glemme det. Og de er redde for å havne i fengsel om de ikke klarer det, sier Andrews.

En av ungdommene forskerne intervjuet sa dette om teamet som fulgte ham opp:

Flere av ungdommene forskerne snakket med, begikk nye lovbrudd underveis. De var ikke motiverte, og ville bare bli ferdige, fortalte de. Som en sa:

Ungdommene forskerne har fulgt, er blitt presset til å ruse seg eller å begå nye straffbare handlinger underveis. Flere har ikke hatt venner eller familie som støtter dem i snuoperasjonen.

– Noen er kanskje sterke i seg selv, men for mange er det vanskelig å disiplinere seg til å følge opplegget. I de mest alvorlige sakene er det veldig krevende å hjelpe, sier hun.

– Å endre et livsmønster tar tid

Direktør for konfliktrådene, Christine Wilberg, understreker at det at ungdom begår nye lovbrudd ikke er ensbetydende med at straffen ikke virker.

– Mange står i krevende livssituasjoner. At nesten 70 prosent fullfører er bra, sier hun

– Årsakene til at de begår nye lovbrudd er sammensatt. Å endre et livsmønster tar tid, og det kan bølge frem og tilbake.

Wilberg er enig med Barneombudet om at det må jobbes for å få et likere tilbud i alle landets kommuner.

– Konfliktrådene har ikke egne tiltak og må forholde seg til de tilbudene som finnes der ungdommene bor, sier hun.

For at straffereaksjonen skal fungere er det blant andre én ting som er avgjørende, mener Wilberg: Motivasjon

– Hvis ungdom ikke er motivert for endring, så er det ikke sikkert at ungdomsstraff er den riktige straffereaksjonen.



Relevante artikler

  1. NORGE

    Ny studie: Noen elever snakket med læreren kun én gang i løpet av flere uker

  2. NORGE

    Prisen på hasj har skutt i været: Flere ungdommer ber om hjelp

  3. NORGE

    Ble passet på døgnet rundt i privat barnevernstiltak. Men nå er den eldste av de to kriminelle brødrene fengslet igjen.

  4. NORGE

    Fylkesmannen vet om flere unge lovbrytere som ikke har fått god nok hjelp i Oslo

  5. NORGE

    Fylkesmannen om de to ungdomskriminelle brødrene: Oslo brøt loven

  6. OSLOBY

    Dette tror fagfolkene kan være forklaringene på voldsutviklingen blant unge