Norge

- Man fikk inntrykk av at de sakkyndige var et slags mikrofonstativ

Lederen av psykiatrisk gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon sier de savnet spørsmål i den første psykiatrirapporten.

  • Klaus Børringbo

I Oslo tingrett onsdag fortsatte forklaringene til medlemmer av den rettsmedisinske kommisjon (DRK).

DRK mener det fortsatt er to vesentlige mangler i rapporten til Agnar Aspaas og Terje Tørrissen, noe Melle skal komme inn på under deres forklaring.

Les også

Dette strides de sakkyndige om

Les også

Uenige om hans selvbilde, humør og kroppslige atferd

— Ingen vesentlige bemerkninger

Melle forklarte seg grundig om den psykiatriske gruppens saksbehandling av både den første og den andre rettspsykiatriske erklæringen, fra henholdsvis Husby/Sørheim og Aspaas/Tørrisen.

— Vårt mandat og oppdrag er altså å sikkerhetskontrollere skriftlige erklæringer som sendes til retten. Vi har hatt møter rundt alle erklæringer, bortsett fra tilleggserklæringen fra Tørrisen og Aspaas, forklarte Melle.

Han fortalte at de syv medlemmene av gruppen hadde lest gjennom, behandlet og kommentert erklæringene hver for seg elektronisk, før de møttes rent fysisk for å diskutere hverandres kommentarer og endelig uttalelse.

I forkant av diskusjonen av rapport nummer én var alle enige om at de «tror» at Breivk er psykotisk og schizofren, men tre av dem trodde det kunne foreligge «vesentlige bemerkninger» til erklæringen.

Etter å ha diskutert bemerkningene ble gruppen enige om at ingen av bemerkningene hver for seg, eller samlet, ville være vektige nok til at gruppen skulle ha noen «vesentlige bemerkniger».

- Forskjellig utgangspunkt

Melle påpekte at det er litt mer komplisert å redegjøre for erklæringene, før de er presentert for retten, men han skulle prøve.

Han startet med å understreke at de sakkyndige nummer to hadde en mye vanskeligere jobb, enn den første.

— Gruppe én hadde et meget godt grunnlag. De møtte observanden kort tid etter handlingen, han satt isolert og hadde ingen innsikt i hva som ble skrevet av ham i mediene, eller på annen måte hvordan han ble oppfattet av utenomverden.

Melle la til, på generelt grunnlag, at man ikke bør diskutere sakkyndige rapporten med tiltalte før rettsaken, da det kan påvirke vitnemålet.

— De to andre sakkyndige har hatt en mye vanskeligere jobb. De møtte ikke observanden før et drøyt halvår etter selve handlingene.

Som følge av kronologien i saken, sa Melle, var det helt nødvendig at den første erklæringen ble lagt inn som premiss i erklæring nummer to.

- Den offentlige debatt rundt rapport nummer to har dessuten gitt observanden en unik mulighet til å forandre seg, sa Melle.

- Det vanskeliggjør prosessen i til dels betydelig grad.

- Burde spurt mer

Melle fortalte at han ved første gjennomlesning av rapport nummer én ble irritert over at de sakkyndige ikke hadde spurt ut tiltalte på flere punkter.

— Det var så mye som ble referert, som vi gjerne ville at det skulle vært spurt mer om.

— Ved første gjennomlesning fikk man inntrykk av at de sakkyndige var et slags mikrofonstativ, og bare skrev ned det observanden sa til dem, sa Melle.

Han sa imidlertid at de sakkyndiges forklaringer i retten de neste dagene kan oppklare om kommisjonen har misforstått eller mistolket slike punkter.

— Vi diskuterte på møtet om de sakkyndige burde har gjort en bredere diagnostisk forklaring, men fant at det ikke kunne gå som en «vesentlig bemerkning», forklarte Melle.

- Ingen faglig uenighet

Tirsdag vitnet kommisjonens leder, Rygnestad. Han begynte med å redegjøre for kommisjonens rolle.

— Finner vi vesentlige mangler, skal vi gjøre retten og påtalemyndigheter oppmerksomme på dette. Vi skal kvalitetssikre uttalelser. Men retten kan gjøre som den vil med våre innspill. Således er vi et veiledende organ, sa han.

Han forteller at det var to møter for å vurdere den første erklæringen, og ett møte for å vurdere den andre. Han ble presset av både forsvarere og bistandsadvokater på om det hadde vært uenighet i kommisjonen om vurderingene, men Rygnestad hevdet hardnakket at de ikke hadde vært uenige.

Avlyttet av NRK

På spørsmål om det hadde vært diskusjon rundt den første rapporten, avviste Rygnestad dette. Han forklarte imidlertid at kommisjonen følte at møtet var blitt overvåket, da dette lekket ut til pressen.

Til overraskelse for retten, sa kommisjonens leder at de hadde politianmeldt ulovlig telefonavlytning, og at politiet har bekreftet at nummeret stammer fra NRKs sentralbord.

Les mer her:

Les også

NRK beklager ikke å ha lyttet til lukket møte i kommisjonen

— Inhabil

I tirsdagens Aftenposten gikk forsker Lars Gule hardt ut mot kommisjonen, han mener det er på tide med en omorganisering av den rettsmedisinske kontrollen i Norge, og at kommisjonen er inhabil.

I kronikken hevder Gule det går prestisje i enkelte saker, og han mener det ville vært for pinlig for DRK å påpeke vesentlige mangler i en rapport utarbeidet av en tidligere leder, som i Synne Sørheims tilfelle.

  1. Les også

    Lars Gule går hardt ut mot ledelsen i Den rettsmedisinske kommisjon

Karl Heinrik Melle, leder av psykiatrisk gruppe ved den rettsmedisinske kommisjon i samtale med aktor, Svein Holden i retten onsdag morgen.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. 22. juli

Relevante artikler

  1. NORGE

    De sakkyndige mener draps- og terrorsiktede Philip Manshaus var tilregnelig

  2. NORGE

    – Det var våre verdier som vant

  3. NORGE

    Etter 22. juli ønsket AUF-lederen å rive hele bygget. I dag er han glad for at det ikke ble gjort.

  4. NORGE

    Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avviste Behring Breiviks klagesak mot Norge

  5. NORGE

    Naboer saksøker staten for å stanse 22.juli-minnesmerke

  6. NORGE

    Utøya-overlevende er rasende etter Sanners 22. juli-kommentar