Norge

Her gikk Norges første landevei – landets første bomstasjon kom for 300 år siden

AFTENPOSTEN HISTORIE: Strekningen mellom Kongsberg og Hokksund fikk Norges første kjørevei – og på 1700-tallet ble det etablert en upopulær bomring ved innfartsårene til sølvbyen Kongsberg.

Sølvgruvene gjorde Kongsberg til Norges første industriby med landets eldste kjørbare kongevei.
  • Ole Walberg
    Skribent, Aftenposten Historie

Teksten ble opprinnelig publisert i Aftenposten Historie, utgave 3 i 2018.


I 1536 erklærte kong Christian 3. at Norge var blitt så fattig og utarmet at det skulle være et lydrike under den danske tronen. På slutten av 1500-tallet hadde Europa tatt i bruk hest og vogn for å transportere mennesker og gods, men tiden hadde stått nesten stille på den norske samferdselssektoren.

Trebroen ved «Høkksund» var lenge den eneste forbindelse over Storelva nord for Drammen. Den ble først bygget midt på 1800-tallet, over 200 år etter at kjøreveien mellom Kongsberg og Hokksund ble åpnet.
Les også

Oslos ukjente underverden

Jubel og forventninger

Da noen bønder fant sølv i Sandsvær, skapte det store forventninger om bedre tider, ikke minst hos kongen selv. Det ble holdt takkegudstjenester både i Danmark og Norge over denne «Guds den Almægtiges naadigste Velsignelse». Så snart våren kom, var kong Christian 4. på plass for å inspisere herlighetene. 

Sølvfunnet på Kongsberg sådde en av spirene til norsk økonomisk vekst og uavhengighet etter århundrer med fremmedstyre, sykdomsepidemier og fattigdom.

Den nye bergstaden ble døpt Kongsberg, og kongen bestemte 2. mai 1624 at byen skulle få sin egen kjørevei for å få brakt det dyrebare sølvet ut til en ventende verden. Like viktig var det å få forsyninger inn i byen. Når alt kommer til alt, ble det ikke tatt ut mer enn 1300 tonn sølv i de 333 årene gruvene var i drift.

Gjeste- og skjenkestuen på Gjellebekk (nær dagens Liertoppen kjøpesenter) ble et viktig stoppested for lasskjørerne vestfra og var ofte stinn av folk. En av gjestene klaget over «den evindelige og yderst ubehagelige lugt der i stor grad tilskrives det gemenste af vor tids berusningsmidler, finkelen». Finkelen var et billig og dårlig brennevin.
Les også

Nasjonalgalleriet er historie. Dette er hele historien.

Første kollektivtransport

Lensherre i Eiker og berghauptmann over alle norske bergverk, Hartvig Huitfeldt, skulle lede byggingen av veien, som startet i 1624. Det var her, på den 28 kilometer lange strekningen mellom Kongsberg og Hokksund, at Norge kunne ta i bruk hjulet. Det var her man fikk den første vogntrafikken på norsk jord, i årene rundt 1630, med intet mindre enn sølv i lasten. 

Kongen hadde også gitt ordre om vei til Bragernes (Drammen), med fergepram ved Hokksund, og i 1665 sto kjøreveien ferdig helt fra Christiania til Kongsberg.

I 1759 ble det etablert en post- og transportrute med hest og vogn fra Kongsberg til København. Denne «Sølvposten» eller «Den norske express», som den ble kalt, kunne fra 1770 ta med seg en håndfull passasjerer og ble dermed en eksklusiv forløper for våre dagers offentlige kollektivtransport, frem til 1807.

Billett til «Alliancen», en dillegence som gikk i rute mellom Drammen og Christiania.
Les også

Nye motorveiplaner i Oslo vil gi enda mer bompenger

Diligencerute

Diligenceruter, vogntransport med faste ruter og avgangstider, slo aldri an på det dårlige veinettet i det grisgrendte Norge, men tidlig på 1800-tallet ble det gjort flere forsøk på å etablere faste ruter mellom Bragernes og Christiania. 

Vognene kunne ta åtte-ni passasjerer. De hadde navn som «Alliancen», «Prøven» og «Aarvaake», og gjorde flere turer hver uke. Fra 1830 gikk det også en nesten ukentlig postvogn mellom Kongsberg og Drammen.

Les også

Krise i gamlelandet hvis Oljefondet finansierer bompengeprosjektene? Bare tull! | Carl I. Hagen

Norges første bomstasjon

Rundt 1730 ble det bygget flere bomstasjoner ved innfartsveiene til Kongsberg, de første i Norge. Målet var å innkreve en avgift som kunne dekke vedlikeholdsutgiftene ved de to broene over Lågen: Gamlebrua, som ble bygget under anlegget av Sølvveien i 1628, og Nybrua, som sto ferdig ovenfor Fossen i 1641.

Bomavgiften var spesielt upopulær blant bøndene i Eiker. De sto for brorparten av veitransporten mellom Kongsberg og Bragernes, men avgiften ble først avviklet etter en høyesterettsdom i 1841.

En av de opprinnelige bomstasjonene er bevart der gamle Kongsbergvei svinger ned mot Eikermoen. Bomstua har vært gjestgiveri, overnattingssted og bolig siden avgiften ble avviklet.
Les også

Sommertur i Bogstadveien: Fra Homansbyen til Majorstuen

Driften ved sølvverket kunne gå dårlig i perioder, og for å hindre svinn av sølv og krutt, bestemte kongen at bomvokterne ved innfartsveiene også skulle sjekke de reisende. Alle som dro ut av bergstaden, skulle ransakes, uansett rang, og hvis noen ble pågrepet med mer enn to mark sølv i lommer eller frakkefôr, skulle galgen bli neste og siste stopp.

Kong Christian 6. var ekstremt religiøs, men må ha vært en nådig mann, for alle de dødsdømte slapp unna med livsvarig festningsslaveri, sier forsker Bjørn Ivar Berg ved Norsk Bergverksmuseum.

Krangel om hester

Den engelske vitenskapsmannen Thomas Robert Malthus kom kjørende veien fra Christiania til Kongsberg mandag 1. juli 1799.

Thomas Robert Malthus (1766 – 1834) ble både oppgitt og begeistret under sin reise i Norge i 1799.

Han beskrev det vakre landskapet gjennom Asker, men ble også forsinket av et kraftig regnskyll ved Bragernes og en krangel ved skysskiftet i Hokksund. Malthus og hans reisekamerater nektet å betale dobbelt pris for hestene og gikk til magistraten, som ga dem medhold.

Les også

Oslo før: Badebyen Kristiania

«Med tap av meget verdifull tid ble vi en erfaring rikere, nemlig at det er bedre å finne seg i alskens svindel enn å ty til loven», skrev briten. 

Hokksund var ikke det verste sted å vente, for dette var et travelt knutepunkt med fire vertshus. Fossberget og Frognes var blitt registrert som gjestgiverier i 1759 og 1777. Den første broen ved Hokksund ble bygget i 1853.

Tiggere til besvær

Sølvet hadde gjort Kongsberg til Norges nest største by, etter Bergen, men det hadde også etterlatt seg noe av det negative sosiale slagget fra den industrielle revolusjon, som var blitt så merkbart blant annet i England. «Vi så mange barn i gatene og megen nød og fattigdom», skrev Malthus.

Smedbrua fra 1767 på Kongeveien mellom Kongsberg og Hokksund, Norges første kjørevei. Den ble bygget av murarbeidere fra Kongsberg sølvverk og er en av de eldste steinhvelvbroene her i landet. Den krysser Fiskumelva med et spenn på 8,3 meter.

Hans reisekamerat, naturforskeren Edward Daniel Clarke, kom til Kongsberg senere på året og hevdet at det vrimlet av tiggere i byen, akkurat som i Christiania. «De stimlet sammen ved døren til gjestgiveriet, der de utgjorde en gjeng av meget frastøtende individer».

«Det var et middels vertshus, og verten gjorde ikke annet enn å bukke og ta oss i hånden. Det var bare ett værelse og en enkelt seng», skrev Malthus.

En tidlig folkevogn. Fra midten av 1800-tallet fikk mange bønder en firehjulstrille, og disse vognene ble brukt til godt utpå 1900-tallet.
Les også

Oslo før: Da hestene var en del av byens julestri

Travel strekning

Den gang som nå ble trafikk fra mange regioner sluset inn på veien mellom Drammen og Oslo, og det kunne bli travelt på skysskifter og gjestgiverier.

Noen år etter sølvfunnet på Kongsberg ga kong Christian 4. instruks om at det skulle bygges ut et nettverk av kjøreveier mellom de største byene i Norge, men i resten av landet skjedde det lite på veifronten. Det skulle gå enda 150 år før det ble mulig å kjøre med hest og vogn til de store byene Bergen, Trondhjem og Stavanger, så sant årstider, vær og føreforhold sto den reisende bi.

Les mer om

  1. Aftenposten Historie