Norge

Når Forsvaret skal vokse, får de to av hovedrollene

Han vil trykke på for at den norske Hæren skal bli større. Hun fordeler pengene til forsvarsgrenene. Nå skal to av landets beste og viktigste offiserer bryne seg på det norske forsvarets fremtid.

I april var viseadmiral Elisabeth Natvig på Rena skytefelt for å ta imot nye feltvogner til Hæren. Her er hun sammen med Odin Johannessen (i midten) som inntil nylig var sjef for Hæren. Natvig var kontreadmiral og jobbet i Forsvarsdepartementet da bildet ble tatt. Foto: Stein Bjørge

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Tirsdag skal forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen fortelle hvordan Norges forsvar bør se ut i fremtiden. I det som blir et historisk fagmilitært råd (FMR), anbefaler han et større forsvar, og forteller hva han vil bruke pengene på om Norge oppfyller NATOs mål om 2 prosent av BNP til Forsvaret.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) ga selv forklaringen på trendskiftet da han bestilte rapporten i vår. Han konstaterte at en kompleks og ustabil verden vekker bekymring og stiller økte krav, til et forsvar som er blitt altfor lite.

Les også

De bryter ingen regler – men gir Norge problemer

Hun er Forsvarets nye nummer 2

To av offiserene som er lettet over trendskiftet er viseadmiral Elisabeth Natvig (58) og generalmajor Eirik Kristoffersen (50).

Natvig har i flere år ledet arbeidet nettopp med FMR og langtidsplaner i Forsvarsdepartementet. I slutten av august tok hun over som sjef for Forsvarsstaben, som forsvarssjefens nærmeste medarbeider og dermed som Forsvarets nummer 2. Privat er hun samboer med tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.

Kristoffersen er en av landets høyest dekorerte soldater etter 2. verdenskrig, har bakgrunn som spesialsoldat og skiftet også jobb i august, fra sjef for Heimevernet til sjef for Hæren.

Aftenposten har intervjuet de to, som får hovedroller når Forsvaret nå skal vokse, hver for seg.

Elisabeth Natvig er Norges første kvinnelige trestjerners admiral. Hun er i dag Forsvarets nummer to etter forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

– Noen må gjøre jobben med å sikre befolkningen

Begge konstaterer at et norsk forsvar, som de siste årene har satset mye på at færre skulle gjøre mer, er blitt for tynne på personellsiden.

– Jeg har veldig tro på det å ha folk på bakken, volum i antall soldater. Noen må faktisk gjøre jobben for å sikre befolkningen. Jeg håper at jeg i min tid som sjef kan realisere en hær med et regiment i Finnmark, og en brigade både i nord og sør. Og, som kan forsvare Norge hjemme samtidig som den bidrar i FN- og NATO-oppdrag i utlandet, sier Eirik Johan Kristoffersen.

I dag teller Hæren rundt 12.000, inkludert vernepliktige og reserver. Kristoffersen ser for seg en økning på 3–4000.

Kong Harald gratulerer daværende oberst Eirik Johan Kristoffersen med tildelingen av Krigskorset med sverd, i mai 2011. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Om det blir slik, er det altså Elisabeth Natvig, hennes stab og forsvarssjefen som avgjør.

– Hvor mener du at skoen trykker mest?

– Jeg skal være forsiktig, men jeg vil nok si at Luftforsvaret akkurat nå har de største problemene. De innfører mange nye typer fly og materiell på en gang, samtidig som de skal operere de gamle systemene. De er kommet i en veldig skvis, sier Natvig.

Blir Norge farligere ved å ruste opp?

Norge bygger altså opp Forsvaret. Men er det riktig vei å gå?

Oberstløytnant og forsker ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier, stiller flere spørsmål ved dette i en ny bok. Heier er tildelt Ossietzkyprisen for sin rolle som motstemme i Forsvaret.

I Et farligere Norge? hevder han at opprustning ikke automatisk gir mer sikkerhet. Han heller til at vi faktisk har et farligere Norge, ikke primært fordi Russland driver krigsforberedelser langs norskegrensen, men fordi Norge ser ut til å være fanget i en spiral av gjensidig opprustning og beredskapsheving mellom USA i vest og Russland i øst.

– Har han rett i dette?

– Jeg mener at vi skal ha et bevisst forhold til dette og til hva vi faktisk gjør, sier Natvig.

– Russland er i ferd med å bygge opp sitt forsvar slik de har planlagt gjennom mange år. De har i en periode vist vilje til å bruke mer penger på Forsvaret, noe hverken vi eller mange andre europeiske nasjoner har. Dermed er det oppstått et gap. Jeg mener vi ikke har gjort noe som i dagens situasjon burde provosere Russland, men de følger selvsagt med på hva vi og andre nasjoner gjør, sier hun.

– Heier har et poeng med at gjensidig opprustning i seg selv øker sannsynligheten for at noe skal skje noe, eventuelt ved en misforståelse. Historien viser at et våpenkappløp kan medføre en utilsiktet krig, sier Eirik Johan Kristoffersen.

Den 26. august tok generalmajor Eirik Johan Kristoffersen over som sjef for Hæren. Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret

Tror ikke Russland er veldig bekymret

– Men samtidig må Norge ha et moderne forsvar. Som virker avskrekkende, og som er bygget for å forhindre krig. Så jeg kjøper ikke hele argumentasjonen. Det må være en balanse mellom avskrekking, modernisering og vår deltagelse i NATO-alliansen på den ene siden, og diplomati og samarbeid med den store naboen i øst på den andre, sier Kristoffersen.

– Skal vi vente å få alliert hjelp, må vi ha et forsvar som er robust. Og det er vesentlig for å berolige Russland at det er norske styrker, norske fly, norske skip og norske militære som vokter grensen i nord, ikke NATO, sier han.

– Men provoserer vi ikke Russland ved å ha utenlandske soldater boende på baser i Norge, og ved å lage nye forsvarsavtaler med nordiske og andre land?

– Jeg vil ikke tro at de er veldig bekymret. Vi snakker om relativt små styrker som trener og øver i Norge. Vi er fremdeles langt under et nivå hvor vi provoserer med denne type samarbeid, sier Natvig.

Både Eirik Johan Kristoffersen og Elisabeth Natvig har levd hele sitt voksne liv i Forsvaret. Dette bildet er tatt under en militær konkurranse i Namsos i 1988, der to unge kvinner deltok som begge skulle bli admiraler. Louise Kathrine Dedichen helt til venstre og Elisabeth Natvig helt til høyre. Imellom dem Anne Kathrine Rockstad, Elin Andersen, Anne Britt Kvamme og Mona Johannessen. Foto: Privat

Vil bryte med lønnstradisjonen

Elisabeth Natvig beskrives av forsvarssjefen som en offiser med spesielt god evne til å håndtere krevende situasjoner, som uredd og direkte. Hun vil bryte Forsvarets tradisjon med å lønne ansatte kun etter militær grad.

– Ja, jeg er ganske så direkte. Jeg jobber med det. Men jeg mener at vi for eksempel bruker for mye tid i Forsvaret på omkamper. Vi er faktisk politisk styrt, noe vi er glade for at vi er. Og jeg får ikke vondt i magen av tanken på at noen med teknisk kompetanse som vi er helt avhengig for å holde kampflyet F-35 i luften skal tjene mer enn meg, sier hun.

Eirik Kristoffersen har gjort lynkarriere, er den i dagens ledelse av Forsvaret som gjennom tiår har møtt krigens grusomme ansikt, mest i Afghanistan. Han beskrives som lavmælt, vennlig og knivskarp. Som en klar kandidat som fremtidig forsvarssjef, noe Natvigs alder gjør henne uaktuell som.

– Jeg kommer ikke til å si nei til en videre karriere, sier Kristoffersen.

Få nålevende nordmenn har opplevd så mye krig på nært hold som Eirik Johan Kristoffersen. Her er han avbildet som sjef for soldatene i Forsvarets spesialkommando (FSK) i 2012. Foto: Paal Audestad

  • TI KVINNER GIR RÅD. Slik er det å være kvinne i Forsvaret.

Les mer om

  1. Forsvaret
  2. Hæren
  3. ffi
  4. Forsvar
  5. Norge

Relevante artikler

  1. NORGE

    Her er Norges nye forsvarssjef. Han har gjort rakettkarriere i Forsvaret.

  2. POLITIKK

    Overvåkingsfly skal plasseres på Evenes

  3. NORGE

    Norges nye hærsjef vil ha 4000 ekstra som gjennomfører førstegangstjenesten

  4. A-MAGASINET

    To skilsmisser. Fire barn han har vært for lite hjemme hos. For Norges nye forsvarssjef Eirik Kristoffersen kommer alltid oppdraget først.

  5. NORGE

    Den nye forsvarssjefen dukker opp i sosiale medier og på TV. Det kan engasjere, men har også en bakside.

  6. NORGE

    Offisersforbund: Stemningen i Forsvaret i dag er ikke god