Norge

Forsinkelsene til politiets prestisjeprosjekt er uheldig, mener Regjeringen

Samarbeidet som skulle knekke organisert kriminalitet, er fortsatt ikke tatt i bruk. Nå krever Ap svar fra justisministeren.

Justiskomiteens leder Lene Vågslid (Ap) krever svar fra justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) på hvorfor Prüm ikke er operativt i Norge og hva han vil gjøre med det. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

  • Harald Stolt-Nielsen
  • Per Anders Johansen
    Journalist

Aftenposten avslørte mandag at Politidirektoratets prestisjeprosjekt har gått på flere bananskall de siste årene.

Lene Vågslid (Ap), leder i justiskomiteen på Stortinget, frykter at forsinkelsene hos Politidirektoratet (POD) og departementet skyldes manglende politisk styring og kontroll og sier det er kritikkverdig.

Interne politidokumenter avslører at:

  • Prosjektet er «kritisk forsinket».
  • Politidirektoratet mener Palantir, som leverer datasystemet som skal brukes til å analysere store mengder data, har kommet med bortforklaringer og legger skylden på andre.
  • Dataselskapet anklages også for å avvike fra kontrakten som ble inngått i 2014 med Politidirektoratet (POD), viser interne dokumenter Aftenposten har fått tilgang til.
  • Budsjettet har allerede sprukket med et millionbeløp.

– Det er et politisk ansvar å få Prüm-samarbeidet operativt. Det er kritikkverdig at det har tatt så lang tid. Det kan se ut som at arbeidet er blitt rammet av manglende politisk styring og kontroll, som vi har sett i flere saker, sier Vågslid til Aftenposten.

Les også

BAKGRUNN: Vårt nye supervåpen, skrøt politisjefene. 11 år senere er systemet som skal stoppe utenlandske kriminelle, ennå ikke i bruk.

Krever svar fra justisministeren

Vågslid er enig i at det er uheldig at man ikke har fått Prüm-samarbeidet opp å gå, men forventer at justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) svarer på hvorfor departementet ikke har hatt bedre kontroll på et så viktig prosjekt.

– Dette samarbeidet vil sikre folks rettssikkerhet, og det vil bety enormt mye for et bedre og effektivt politisamarbeid. Derfor kommer jeg til å sende et skriftlig spørsmål til statsråden.

Vågslid vil ha svar på hvorfor arbeidet med Prüm har tatt så lang tid og hva han vil gjøre for å få samarbeidet operativt og ut i virke.

– Hva forventer du fra statsråden?

– Jeg forventer at han tar politisk ansvar og ikke skylder på andre. Jeg vil sitere tidligere statsråd Anders Anundsen (Frp). Da han ledet kontroll- og konstitusjonskomiteen, var han klar på at det er justisministeren som har det overordnede ansvar for IKT, svarer Vågslid.

Stortingsrepresentant og leder for justiskomiteen, Lene Vågslid. Foto: Bernt Sønvisen, Flickr / CC BY-ND 2.0

Statssekretær: «Selvsagt uheldig»

Det internasjonale politisamarbeidet er blitt omtalt som svært viktig for å knekke organisert kriminalitet og for å ta flere utenlandske statsborgere som begår straffbare handlinger i Norge.

Et samarbeid det har vært bred enighet om blant de politiske partiene i Norge.

– Prüm må sees som en liten revolusjon når det gjelder politiarbeid. Norge ville blitt en frihavn kriminelle på kontinentet kunne rømme til uten å bli avslørt om vi ikke hadde blitt med i dette samarbeidet, sa daværende justisminister Knut Storberget (Ap) i 2008.

Daværende justisminister Knut Storberget og justisminister i Sverige Beatrice Ask undertegnet avtalen om økt politisamarbeid mellom Norge og EU i 2009. Foto: Mikael Andersson, Scanpix Sweden

– Det er faktisk en ganske stor dag i dag for kampen mot organisert og alvorlig kriminalitet og terror, sa daværende justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) da Stortinget godkjente politisamarbeidet 12. mai 2016.

11 år etter at avtalen ble undertegnet av Stoltenberg-regjeringen, er fortsatt Prüm-samarbeidet ikke i nærheten av å bli tatt i bruk av norsk politi.

«Det er selvsagt uheldig.»

Slik beskriver statssekretær i Justis- og innvandringsdepartementet, Thor Kleppen Sættem (H), forsinkelsene som har gjort at Norge ikke er blitt en del av Prüm-samarbeidet, som gjør det mulig å dele informasjon fra registre for DNA, fingeravtrykk og kjøretøyinformasjon med EU-landene.

Det er «uheldig» at Prüm-samarbeidet ikke er ferdigstilt, mener statssekretær Thor Kleppen Sættem (H). Foto: Olav Heggø

Lovarbeidet tok lengre tid enn forventet

«Men det hører også med at forutsetningene har endret seg etter at Prüm-avtalen ble undertegnet», skriver statssekretær Sættem i en e-post til Aftenposten.

Sættem viser til at Norge inngikk en samarbeidsavtale med USA, der man kan søke i hverandres DNA- og fingeravtrykksregistre (PCSC-avtalen).

«Siden dette var svært likt Prüm-avtalen og ville kreve de samme systemene, ønsket vi å forhandle med USA før man gikk videre med nasjonalt lovarbeid for Prüm.»

Arbeidet med å få lovarbeidet har derimot tatt lengre tid enn forventet, erkjenner statssekretæren.

Aftenposten har forsøkt å stille en rekke spørsmål til tidligere justisminister Knut Storberget vedrørende Prüm-samarbeidet. Han har ikke ønsket å svare på Aftenpostens spørsmål, men viser til departementet.

Les mer om

  1. Politidirektoratet (POD)
  2. Personvern
  3. Palantir
  4. Lene Vågslid

Relevante artikler

  1. NORGE

    Vårt nye supervåpen, skrøt politisjefene. 11 år senere er våpenet som skulle stoppe utenlandske kriminelle, ennå ikke i bruk.

  2. NORGE

    Her bruker politiet i Sverige 15 minutter på en jobb. For norsk politi tar det fem dager å gjøre nøyaktig det samme

  3. NORGE

    Nye pass og ID-kort er forsinket for syvende gang. Nå varsler justisministeren gjennomgang av politiets prosjektstyring.

  4. A-MAGASINET

    Jøran Kallmyr mener «man må snakke så folk forstår», men får ofte skjenn av kona for å ha uttalt seg «harry» i media.

  5. A-MAGASINET

    Stor påskequiz: 290 spørsmål for deg som følger litt med i nyhetsbildet

  6. NORGE

    Overvåkerne druknet i data fra mobiltelefonene. Nå legges et av verdens største spionprogram ned.