Norge

Skrikende behov for flere fosterhjem i Norge

Norsk-irakske Babylon Jawad (45) har gjort det få norske familier er villige til; Han har innlemmet to mindreårige asylsøkere i familien. Nå bønnfaller han og fostersønnen Hazrat (20) flere om å gi flyktningbarna tilhørighet, et hjem og en familie.

Deler av storfamilien i Åsgårdstrand: Samboer og stemor Elena Lacatusu, datter Zina Sørebø Jawad (10), Hazrat Siddiqi (20), Babylon Jawad, kattemor Lissy, hennes biologiske kattunge Fersken og hunden Candy. Rolf Øhman

  • Thomas Olsen
    Journalist

Norske myndigheter venter 1000 enslige asylsøkere under 15 år til landet i løpet av året. Det er behov for å gi mange av dem norske fosterhjem, men så langt i år har kun 23 barn fått et nytt hjem i en fosterfamilie.

Hazrat Siddiqi var heldig. Han fikk en stor familie i fredfulle Åsgårdstrand.

— Jeg taklet dårlig å bo med mange andre på institusjon. Jeg trengte en familie, og jeg drømte om å komme til en familie, forteller Hazrat Siddiqi. Den afghanske gutten bodde alene samme med mange andre mindreårige asylsøkere i et ungdomshjem. Han var knapt 14 år da Babylon og hans norske kone bestemte seg for å bli fosterforeldrene hans. Da han fikk sitt eget rom, sin egen familie og et hjem i Åsgårdstrand, endret alt seg.

Hazrat Siddiqi (20) med bilder av søsker og fosterbror hos pappa i Åsgårdstrand. Han utdanner seg til å jobbe med barn og ungdom. - Jeg vil hjelpe andre på samme måte som jeg har fått hjelp. Og hadde jeg kunnet ta til meg fosterbarn – hadde jeg tatt tre-fire stykker, sier Hazrat. Rolf Øhman

— Da jeg kom hit følte jeg at nå kunne livet mitt starte. Endelig fikk jeg noen jeg kunne prate med og åpne meg for. Her fikk jeg raskt venner, ble bedre i norsk, lærte meg normer og ble integrert. Det er lettere å komme i kontakt med andre, få venner, når de vet du bor et sted, har en familie, forteller Hazrat. Han er blitt 20 år, jobber på en ungdomsskole og tar snart fagprøve som barne- og ungdomsarbeider. På kveldene jobber han på Rema 1000. Selv om han står på egne ben, er han fortsatt nært knyttet til sin fosterfamilie, og Babylon – som han for alle bare refererer til som "pappa".- Jeg er far, ikke fosterfar. Det har vært viktig. Som fosterfar er de viktig at gjør det samme med fosterbarna som med dine egne barn. At du behandle dem likt. Det er ikke noe hokus pokus. De er barn – de trener å føle tilhørighet, sier Jawad.

- Norske familier best

Barnevernsarbeideren har to biologiske barn – og to fostersønner. Han kom selv til Norge som båtflyktning da han var i 20-årene, men mener at etnisk norske familier har enda bedre forutsetninger for å være gode fosterhjem for de mange hundre barna og ungdommene som nå venter på å starte sine norske liv.

— Jeg tror det faktisk er lettere for norske familier enn minoritetssfamilier. For det disse barna vil lære er kulturelle koder og hva som er vanlig, hva som er norsk. Mange er skeptiske til å ta til seg flyktningbarn. Men uansett om vi vil eller ikke, så er de her. Dette gjør du også hvis du vil det beste for dine egne barn. Det er en livsviktig oppgave at de får en god oppvekst. Det handler om fremtiden for våre barn, sier Babylon.

— Det er kjempeviktig at flere får muligheten jeg har hatt. Hadde jeg kunnet ta til meg fosterbarn, hadde jeg tatt tre-fire stykker, legger Hazrat til.

Flere kommer, færre bosettes

Det kommer flere og flere flyktningbarn til Norge. Siste prognose er at det vil komme 4500 enslige asylsøkere under 15 år i 2015. Bufetat, som har omsorgen for de under 15, opplever samtidig at det går tregere å få bosatt barna som midlertidig plasseres i barnevernets omsorgssentre.

— Vi har hatt en kraftig økning i ankomster av enslige mindreårige asylsøkere. Og vi venter at antallet barn er sterkt økende fremover. Samtidig ser vi at tallet på bosettinger har vært lavere de siste ukene. Flere og flere kommer – og færre blir bosatt. Det er svært bekymringsfullt, sier direktør i Bufetat, Mari Trommald.

Les mer:

Les også

Temperaturen synker, men flyktningstrømmen fortsetter: Frykter en dødsvinter

— Dugnad for de mest sårbare

Bufetat-direktøren kommer med et desperat rop om hjelp til norske familier og kommuner:

— Vi trenger oppmerksomhet i kommunene og i befolkningen. Vi håper dugnadsånden strekker seg til å ta at flere familier i hele landet ønsker å forplikte seg til å ta til seg disse barna, slik at man kan sørge for at de får en god oppvekst etter at de hatt det vanskelig. Det er kommet 503 enslige asylsøkere under 15 år hittil i år. Her må vi sammen finne løsninger for de minste og mest sårbare av dem alle – barn under 15 år som har flyktet alene til Norge, sier hun.

Her er de største flaskehalsene:

Les også

Disse fem utfordringene gir Norge flyktningtrøbbel

Oppfølging til fosterforeldre

Bufetat jobber nå med å få på plass et eget veiledningsopplegg for fosterfamilier med flyktningbarn.

— Det er den kommunale barnevernstjenesten som har oppfølging av fosterfamilier. Men har vi sett behov for en spesialpakke for de utfordringene dette innebærer. Vi har derfor laget et 24/7 veiledningsopplegg som kan bistå kommunene.

Nesten alle de enslige flyktningbarna er gutter:

Les også

Derfor er de fleste asylsøkere menn

— Vi er bekymret for at ventetiden i mottak nå vil øke. Det er viktig for behovet til disse barna at de så raskt som mulig får begynne på skole, får ta utdannelse, bli en del av et lokalmiljø, komme i aktivitet og få venner, sier Trommald.

— Hvor stor utfordring er asylsøkerbarn i forhold til andre fosterhjemsbarn?

— Disse barna er forskjellige og har forskjellig bakgrunn. Noen mer vant til å klare seg selv. Men de har en annen erfaring som kan være traumatisk. Konkret går det på at de har opplevd krig, forfølgelse og flukt. Og de har et savn etter familien sin. Men mange kommer fra stabile omsorgssituasjoner, og det betyr at de kan ha helt andre forutsetning til å knytte seg til en fosterfamilie enn mange norske fosterbarn. Dette er barn som er vant til å klare seg selv og løse de forutsetningene de har foran seg. De er en utfordring, men man får mye igjen, sier Mari Trommald.

Les hva forskerne mener om disse barnas psykiske helse:

Les også

- Viktig at de raskt får en trygg hverdag

De stusset litt i barnehagen da Zina (nå 10) fortalte at hun skulle få enda en storebror. Fra før hadde hun fosterstorebror Abdul fra Somalia. Afghanske Hazrat kom inn i famlilien da han var 14. Pappa Babylon, som også har en sønn på to år, har vært opptatt av å behandle alle "barna" likt. Privat

— Lærevillige barn som søker forandringDobbeltfosterfar Babylon Jawad mener at ikke er grunn til å frykte at flyktningbarna sliter med mer enn andre fosterbarn. Tvert imot, mener han.

— Disse ungdommene som har flyktet, har vist at de allerede søker forandring. De er mer mottagelige for å lære. Deres opplevelser av krig og flukt sitter i kroppen. Men får de et sted der de kan slappe av, slipper disse opplevelsene taket. Det betyr vanvittig mye å føle tilhørighet, slippe å forholde deg til mange mennesker.

- Tar dere mange ekstra hensyn til kultur og religion?

— Vi markerer alle norske høytider, spiser pølser på 17. mai, men vi markerer også Eid. Jeg sa at Hazrat fikk lov å faste, hvis han følte det var riktig. Det er noe han styrte selv, han ordnet selv mat på natten og så videre. Vi er bevisste på at han ikke spiser svinekjøtt. Hvis noen i familien hadde lyst på svinekoteletter, lager vi også noen lammekoteletter. Det har aldri vært noe problem.

- Jeg anbefaler alle å bli fosterforeldre. Det gjelder å være forelder, og det handler om å gi kjærlighet, omsorg og å bry seg.

Video: Berivan Battal tok «dødsbåten» til Europa med sin nyfødte sønn. Hun håper på en tryggere hverdag.

Våre naboer har enda større utfordringer:

  1. Les også

    Sverige venter opptil 33.000 enslige asylbarn

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Barnevern
  2. Migrantkrisen i Europa

Relevante artikler

  1. NORGE

    Færre enn ett av hundre barn adopteres av fosterforeldrene. Det er altfor få, ifølge ny rapport

  2. NORGE

    Nora (7) har bodd hos fosterforeldre siden hun var ett år. Men de får ikke adoptere henne.

  3. NORGE

    Da han kom til Norge, trodde han lidelsene var over. I stedet ble det så ille at han kuttet seg selv.

  4. NORGE

    Svarte ikke på anmodning om å bosette flyktninger - nå slipper de å ta imot noen

  5. NORGE

    Flere syrere enn ventet søker familiegjenforening: - Som å gå fra helvete til himmelen

  6. POLITIKK

    «I Norge er jeg bra nok til å adoptere barn. Hvorfor skal jeg ikke få assistert befruktning?»