Norge

Barna opplever prosessen i fylkesnemnda som en stor påkjenning

Barn og ungdom opplever prosessen i fylkesnemnda som meget krevende og belastende, viser en omfattende evaluering.

afp000794408-6OxuEMVnoa.jpg Johannessen, Sara

  • Lene Skogstrøm
    Journalist

Ny rapport anbefaler faste barnevernadvokater og større åpenhet rundt utvelgelsen av fagkyndige i fylkesnemndene. For første gang siden opprettelsen i 1993 er fylkesnemndene i sin helhet evaluert i en omfattende rapport.

Evalueringen peker på flere forhold ved måten fylkesnemndene virker på som er utfordrende for barns rettssikkerhet.

Seks av ti saker går videre

I tillegg til at selve prosessen i nemnda oppleves som en påkjenning, er det over 60 prosent av vedtakene fra fylkesnemnda som senere bringes inn for domstolene.

Dette er svært uheldig sett ut fra barnas behov for stabilitet, skriver ekspertene bak rapporten, som er utført av Oxford Research på oppdrag fra Barne-, likestillings— og inkluderingsdepartementet.

Mange saker havner unødvendig i retten

I intervjuene med nemndledere og kommuneadvokater sier mange at av overprøvningene i retten er unødvendige.

Rapporten anbefaler at det vurderes en ny ordning med faste advokater i barnevernssaker – og også å utrede mulighetene for å begrense adgangen til rettslig overprøving, ved at det innføres en eller annen form for «siling» av vedtak som begjæres overprøvd av domstolene.

Advokatene tjener på flere rettsrunder

Den varierende kvaliteten på advokatene kan være en utfordring for foreldrenes rettssikkerhet og likebehandling av partene, heter det.

Det påpekes også at advokatene tjener godt på flere runder i rettsapparatet.

Foreldrene har lite økonomisk å tape på det, fordi de har fri rettshjelp.

Lav tillit hos foreldre

Mens fylkesnemndsledere, fagkyndige, alminnelig medlemmer og til dels advokater i stor grad opplever fylkesnemnda saksbehandling som betryggende og tillitskapende, er foreldres og barns opplevelse en annen. Intervjuene viser at det å være misfornøyd med vedtak gir mindre tillit, liten grad av tilfredshet og et ønske om at slike saker tillegges en annen instans.

Rapporten trekker frem at saker der en eller flere av partene har minoritetsbakgrunn gir særlige rettssikkerhetsutfordringer, og krever god tolkekompetanse.

Horne er fornøyd med forbedring i effektivitet og produktivitet. Olav Olsen

Horne: — Markant forbedring

— Fylkesnemndene har fungert i over 20 år og det var viktig for meg å vite om de fungerer etter hensikten. Det viser rapporten at de gjør, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne ( Frp).

— Det har vært en markant forbedring i effektivitet og produktivitet. Grepet med at de 12 fylkesnemndene ledes av en sentralenhet har gitt resultater.

... men mye å ta tak i

Men Horne påpeker at det er flere ting å ta tak i:

- Det er bekymringsfullt at foreldre og barn ikke opplever at de blir hørt, og dels ikke forstår prosessen i fylkesnemnda.

Vi vil også se nærmere på ordningen med barnas talsperson, som bør forbedres ved opplæring og kompetanseheving, sier Horne. Hun er glad for at de 10 ekstra millionene Regjeringen bevilget til styrkingen av fylkesnemndene har fått saksbehandlingstiden ned.

— Vi jobber for å få ned saksbehandlingstiden ytterligere, den er for lang enkelte steder, sier hun.

I halvparten av samværssakene som bringes inn for retten opprettholdes ikke vedtaket i fylkesnemnda. Johannessen, Sara

Foreslår å forlenge fristen

Rapporten foreslår at den anbefalte tidsfristen ved tvangs— og omsorgsovertagelser skal forlenges fra fire uker til seks-syv uker.

— Spørsmålet om frister er en avveining mellom behovet for å få saker raskt unna av hensyn til barna som er involvert, og ivareta rettssikkerheten ved en grundig saksbehandling. Dette vil vi se nærmere på, sammen med forslaget om faste advokater i barnevernssaker, sier hun.

«Overforbruk av enkelte psykologer»

Rapporten anbefaler at det bør være større åpenhet og gjennomsiktighet omkring hvordan utvelgelsen av fagkyndige faktisk skjer. Den påpeker at det er overforbruk av enkelte fagkyndige psykologer og at dette er utfordrende for rettssikkerheten.

I noen nemnder uttrykkes det bekymring for at enkelte fagkyndige har gjort det til et levebrød å ta saker i fylkesnemndene.

Horne påpeker at Regjeringen allerede har innført egenerklæringer for sakkyndige i barnevernssaker for å unngå sammenblanding av roller.

— Men vi ser at det ikke er felles rutiner for utvelgelse av fagkyndige i nemndene. Det vil vi også se nærmere på, sier hun.

  1. Les også

    Kronikk: Det er noe grunnleggende galt med barnevernet

  2. Les også

    Fagfolk melder bekymring om barnevernet

  3. Les også

    Syv ting som er blitt bedre i barnevernet - og syv ting som kan bli bedre

  4. Les også

    Barnevernleder: Oppropet mot barnevernet kan gjøre stor skade

  5. Les også

    Hun trodde det skulle bli en helt vanlig dag på jobben - isteden ble hun arrestert, mistenkt for å være en voldelig mor.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Hun er sjefen for de lukkede fylkesnemndene. Nå vil hun ha mer åpenhet.

  2. NORGE

    Organisasjonen for barnevernsforeldre: – Mange foreldre opplever at de ikke blir respektert. Vitner føler seg tråkket på.

  3. NORGE

    Koronakrisen: Fylkesnemndene har utsatt å behandle saker om omsorgsovertagelse av barn.

  4. NORGE

    – Sterkt bekymret for barna i koronakøen hos fylkesnemndene

  5. NORGE

    Vil kvalitetsvurdere sakkyndiges arbeid i saker om barnefordeling i retten

  6. A-MAGASINET

    Lukas tok ikke til seg nok næring etter fødselen. I denne salen ble skjebnen hans avgjort: Foreldrene eller fosterfamilie?