Norge

Ny medisin fra kryp i kalde havdyp

Enkle organismer fra havdypet har kompliserte kjemikalier som kan påvirke og kanskje stoppe noen av våre mest dødelige sykdommer.

Heidi Gabrielsen sorterer bunndyr om bord i Universitetet i Tromsøs forskningsfartøyet «Helmer Hanssen». Iblant annet sjøpølse er det funnet interessante molekyler som kan bli ny medisin. Foto: Ole Magnus Rapp

  • Ole Magnus Rapp

I en årrekke har forskningsfartøy hentet opp levende organismer – fra strandkanten og ned til store havdyp.

Helse i hver havdråpe

Her er alger, bakterier, svamper og sjøstjerner, mark, kråkeboller, reker og underlige fisker. Jakten på kunnskap om disse råstoffenes egenskaper er i gang. For blant annet å utvikle nye medisiner:

  • I svamplignende dyr er det funnet stoffer som hemmer kreft.
  • I sjøstjerne kan det hentes ut ny antibiotika.
  • Fra torskelever er det utviklet enzymer som genteknologien betaler dyrt for.
  • I raudåte og sel er det oljer som lindrer hjertefeil og ømme ledd.
  • Og av alger kan det bli biodrivstoff.
    Det er allerede tatt ut mange patenter, museforsøk og en rekke andre tester er gjennomført og ulike preparater er kommersialisert, i første omgang helsekost fra havet.

Mye spennende kommer opp fra iskalde havdyp. Jakten på bioaktive forbindelser har startet. Eivor Gamst, Heidi Gabrielsen, Robert Johansen og Rikard A. Ingebrigtsen artsbestemmer og sorterer for å finne nye arter til MarBank. Foto: Ole Magnus Rapp

Ekstreme livsformerFlere arter på havbunnen har eksistert stort sett uendret i 5–600 millioner år. De overlever trykk, fiender, mørke og kulde, og makter å skaffe seg næring, samt formere seg under ekstreme betingelser. Disse har opparbeidet avanserte forsvar mot mikroorganismer, og enkelte er rene kjemifabrikker.

Dette er godt nytt for verdens farmasøytiske industri.

Med bunndyr i banken

— Utvalget av råstoff blant bunndyr og andre organismer i havet er enormt. Mange med unike egenskaper, og jakten som nå pågår er faglig utfordrende og spennende, sier professor Trond Ø. Jørgensen som leder Senter for marin bioprospektering, MabCent SFI, i Tromsø. Han er også leder av analysearbeidet, mens andre styrer innsamlingen av råstoff fra havet. I tillegg er det etablert en nasjonal «bank», MarBank, som gjør råstoff tilgjengelig for forskning.

MarBank har nå ca. 1000 ulike bunndyr i sine beholdere, og man antar at det fortsatt finnes drøyt 3000 bunndyrarter som ikke er analysert.

CO2-spisende grønske

Professor Hans Christian Eilertsen har i snart 30 år forsket på livet i havet, og leder innsamlingen av arter til MarBank. Hans «baby» er mikroalger, eller «grønske» som de blir kalt. Her har Eilertsen og hans stab avlet frem en alge som er rå til å sluke CO2.

Professor Hans Christian Eilertsen har jobbet med grønne alger i flere tiår, og ser et stort potensial både som biodrivstoff, og at alger «spiser» CO2. Foto: Ole Magnus Rapp

Om kort tid skal de sette i gang et pilotforsøk ved smelteverket Finnfjord, der algene spiser CO2 – noe som gjør dem fete, slik at de i tillegg vil egne seg som råstoff til laksefor som oppdrettsindustrien trenger.

Arbeids— og studieplasser popper opp

Det skjer en stor knoppskyting i form av bedriftsetableringer på dette feltet. Hele miljøet har nå samorganisert seg som «Arctic Biodiscovery Centre», og i kunnskapsmiljøene kan man nærmest snakke om en avansert industri.

Man går i utgangspunktet bredt ut, henter opp, analyserer, vurderer, tester og kanskje patenterer spennende enzymer. Navnet marin bioprospektering går som en blå tråd gjennom det hele, og miljøet i og omkring universitetet i Tromsø (UiT) er på mange områder sentralt.

Olje ned - bioindustri opp

Allerede har marin bioteknologi skapt ca. 800 arbeidsplasser i nord. Rekordstor søkning til universitetets blå studier kan skyldes utfordrende jobber i en ny og svært høyteknologisk næring. Mens petroleumsfagene nå sliter, økte antallet søknader til de marine fag med 45 prosent – med akvamedisin på topp.

— Vår langsiktige satsing blir nå lagt merke til internasjonalt. Gode resultater kommer. Her er mye prøving og feiling, men også suksesser. Og flere vil komme, lover Edel O. Elvevoll som er professor i næringsmiddelteknologi og dekan ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT.

Elvevoll har selv forsket på ulike oljer fra sjøpattedyr, og vært med på å kommersialisere «Olivita», et kosttilskudd basert på selolje og oliven.

Rekeskall og torskelever er gull

Mens fiskerne i alle år har kastet fiskens innhold, slog, på havet, blir dette nå tatt vare på, og videreforedlet.

  • Et enzym hentet fra torskelever er ettertraktet i gen-industrien, og omregnet til kilo er dette verdsatt til 25 milliarder kroner kiloet. Tromsø-selskapet Biotec Pharmacon har svingt opp og ned på børsen, i en næring investorene har mer og mer tro på.
  • Enzymer selges også til industrien. Vaskemidler, for eksempel BioTex, inneholder stoffer som «tygger» fett. Dine nye jeans som er ferdig slitt, er behandlet med enzymer som forskerne har funnet i iskaldt hav.
  • Bedriften Calanus i Vesterålen med 12 ansatte er ledet av professor Kurt Tande som i en årrekke har forsket på raudåte. Virksomheten er basert på ulike oljer i det lille rekelignende vesenet. Oljer som i forsøk har vist seg å senke fettinnholdet i blodet vårt, noe som kan hindre åreforkalkning.
  • Nå utnyttes dessuten rekene maksimalt. I rekeskall finnes stoffer som er blodtrykksregulerende. Selskapet Marealis produserer nå helsekost basert på tonnevis av skall som inntil nylig bare ble kastet. Deres potensial er inntekter på flere hundre millioner kroner i året.

Når molekylene er bestemt, testes de ut mot blant annet kreftceller og diverse betennelser. Allerede har MabCent i Tromsø gjort funn som går videre til dyreforsøk. Foto: Ole Magnus Rapp

Ny antibiotika— Vi skal ikke se oss blinde på store tall, men at det er et økonomisk potensial i farmasi-industrien er utvilsomt, sier professor Trond Jørgensen.

Den bioteknologiske industrien vil øke sterkt i årene som kommer. Det skapes kosttilskudd, helsekost og velværeprodukter. Men viktigere er ulike typer medisin, og kanskje aller viktigst i øyeblikket: Verden trenger ny antibiotika, siden de gamle er i ferd med å miste sin effekt.

Den nye bio-industrien har som mål å overta etter oljen, og ønsker samme skattefordeler som oljenæringen, som i letefasen får dekket 78 prosent av utgiftene fra Staten.

Havnasjoner møtes

I dag, mandag 4. mai, kommer en stor delegasjon fra Portugal for å utveksle biomarin kunnskap.

Portugal har utvidet sitt sjøterritorium, og ønsker en større bioteknologisk industri. President Anibal Cavaco Silva undertegner derfor en samarbeidsavtale med Norge om havforskning, samt utvikling av bioprospektering og en bio-industri.

Norges forskningsråd, som står sentralt i utviklingen av nye næringer basert på hittil uutnyttede ressurser fra havet, er vertskap for konferansen. Her skal presidenten og hans følge blant annet orienteres om norsk biomarin forskning, og om hvordan forskning gjøres til næring.

Også fornybar energi er tema, samt hvordan Norge og Portugal sammen kan gjøre hverandre bedre.

  • Les også:
  1. Les også

    Dette synet på Svalbard skremmer norske forskere

  2. Les også

    Tropiske arter inntar norskekysten

  3. Les også

    Se hva som skjuler seg på bunnen av Sognefjorden

Les mer om

  1. Universitet
  2. Bioteknologi
  3. Forskning og vitenskap