Rekordmange klager på helsevesenet, ventetiden øker kraftig, men erstatningene er større enn noen gang

ARENDAL (Aftenposten): Lite visste Sverre Solvei at akillessenen som brast så høyt, skulle gjøre ham halvt invalid, fullt ufør, lede inn i lange krangler med helsevesenet og føre ham inn i en rekke rettssaker.

– Det smalt så det hørtes i hele hallen, nærmest humrer 47 år gamle Solvei.
Fem år er gått siden volleyballkampen 9. november 2011. Men den lange kampen er langt fra over.

Flere klager

Aldri har så mange bedt om erstatning for skader og økonomisk tap de mener de er blitt påført etter svikt i behandlingen i det norske helsevesenet: Antall klager til Norsk Pasientskadeerstatning er firedoblet de siste 20 årene. Trolig vil over 6000 nordmenn klage på skader i forbindelse med helsebehandling i år.

Ventetiden øker

Men også ventetiden for behandling av slike saker øker.

Prosessen er slik: Om man mener seg feilbehandlet eller skadet av helsevesenet, kan man henvende seg til den statlige etaten Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Et avslag kan klages til Helseklage, som tidligere het Pasientskadenemnda.

Førsteinstansen NPE har stabil saksbehandlingstid på to år i gjennomsnitt, det kan du se av denne grafen:

Men se på denne grafen: Saksbehandlingstiden i Helseklage/Pasientskadenemnda har økt kraftig, fra 5,5 måneder i 2003 til 18 måneder i dag.

Faktisk venter mange fire-fem år fra de søker om erstatning til de får utbetaling. Tar man saken sin til retten, går det enda lengre tid.

Veien fra klage

– Det er ikke riktig at helsevesenet skal slippe unna. Rett skal være rett. Det har tatt fem år, og det er ennå ikke over. Jeg gir meg ikke, sier Sverre Solvei.

Han ble raskt operert i 2011. Likevel gikk det galt: Han endte opp med en sjelden nerveskade i foten, kalt komplekst, regionalt smertesyndrom (CRPS).

Solvei mener - i motsetning til klageinstansene - at han fikk skaden fordi han fikk for stramme gipser, som han bar i ni uker.

– Jeg er hellig overbevist om at jeg er feilbehandlet. Men det er tungt for meg og ikke minst min familie.

Solvei ventet kortere enn gjennomsnittet; nær to år gikk fra han første gang ba om erstatning for feilbehandling hos NPE 4. juli 2012 til saken ble endelig avgjort hos Pasientskadenemnda 7. mai 2014. NPE mener akillesavrivningen i seg selv er årsaken til nerveskaden. Det samme har Pasientskadenemnda ment.

I etterkant gikk Solvei til retten, hvor Arendal tingrett i vår også avviste kravet hans. Men Solvei mener han har rett, og i vinter går saken for Agder lagmannsrett.

Økt erstatningsutbetaling

Rundt en tredjedel av alle som klager til NPE, får gjennomslag hos dem. Utbetalingene har passert én milliard kroner årlig og øker.

Det gjør også kronebeløpet pr. pasient, som nå har passert i gjennomsnitt 750.000 kroner. Likevel er det enda mer å hente for dem som ikke får gjennomslag i NPE, eller klager fordi de mener erstatningsbeløpet er for lavt:

Andelen som får medhold i klagesaker, er økt med 50 prosent de siste årene:

Og utbetalingene blir flere – og stadig større.

Pasientskadenemnda jekket i 2012 opp utbetalingene i hver femte klagesak. Per august i år får over halvparten av klagerne økt utbetalingene i 2016.

Størrelsen på utbetalingene er enda mer dramatisk. Over flere år økte nemnda utbetalingene rundt 10 prosent pr. sak. Siden 2012 er tallet firedoblet.

Pasientskadenemnda beordrer dermed den statlige etaten under seg, NPE, til å øke utbetalingene med 40 prosent i klagesaker de innvilger.

- Lytt til fagfolk

For Sverre Solvei har kampen kostet mye. Investeringer har gått tapt. Han er i dag kjent 50 prosent invalid. Han er ufør, men klarer seg med oppsparte midler og håper på erstatning.

Han oppfordrer andre til å lytte til fagfolk før man bestemmer seg for å forfølge saken. – Jeg ble oppfordret til å søke pasienterstatning av han som opererte meg første gang. Dessuten er advokat et must. En kamp for mannen i gaten er nesten umulig, sier Solvei.

Pasientskadenemnda: – Det blir enda verre

Direktør Rose-Marie Christiansen i Helseklage, tidligere Pasientskadenemnda, sier saksbehandlingstiden nå er enda verre enn tallene statistikkavdelingen har oppgitt.

– For tiden er det faktisk mye verre enn de 17-18 månedene våre tall viser. Fordi vi nå har mange uerfarne saksbehandlere, hoper vanskelige saker seg opp. Den reelle behandlingstiden er i dag rundt 22 måneder, som vi opplyser klagere om i brev. Dette er et gjennomsnitt, noen saker tar enda lengre tid, sier Christiansen.

Tar 16 måneder å få saksbehandler

Hun lover å halvere saksbehandlingstiden neste år ettersom de har fått økte budsjetter.

Christiansen vedgår at klagere ikke får tildelt saksbehandler før det har gått rundt 16-17 måneder.

– Klagere har ikke rett til å bli tildelt saksbehandler. Vi ønsker å skjerme saksbehandlerne, slik at de skal kunne jobbe mer effektivt. Dersom pasienter insisterer på å få snakke med en saksbehandler, vil våre saksbehandlere likevel ta kontakt med dem, sier hun.

Pasientombudet: – Inngir ikke tillit

Pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen, er oppgitt:

– Nå har Helseklage saksbehandlingstider som ikke inngir tillit.

Hun viser også til at erstatninger skal gjøre pasienter i stand til å leve et normalt liv etter skade.

– Det sier seg selv at så lang saksbehandling utfordrer målet med ordningen, mener Kristensen.

Hun sier klageorganet dermed heller ikke oppfyller læringsformålet sitt.

– Avgjørelsene om feilbehandling skal tilbake dit hvor feilen skjedde, for at man skal lære. Når tilbakemeldinger kommer flere år etterpå, risikerer vi at de som gjorde feilen ikke jobber der lenger, sier Kristensen.

NPE: - Trist å høre

- Det er trist å høre om Solveis vedvarende helseplager. NPE behandlet saken hans på syv måneder, og vi konkluderte med at plagene hans ikke skyldtes behandlingen, men den opprinnelige akillesskaden. Vi ser at både Pasientskadenemnda og tingretten har opprettholdt vedtaket vårt, sier avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker.