Norge

Så mye mer trener norske soldater med skarpladde våpen

Norske soldater som går med skarpladde våpen har flere timer med våpentrening daglig. Vanlig norsk politi som nå bærer skarpladde våpen har noe over 50 timer - i året.

Man trener jo ikke for å skulle gå med skudd i kammeret. Man trener for å vinne stridssituasjoner man måtte havne i, sier Rune Wenneberg. Mats Grimsæth, Forsvarets mediesenter

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Debatten om bevæpnet, norsk politi tok en ny vending mandag da en av Forsvarets toppoffiserer meldte seg på.

Generalløytnant Robert Mood er tidligere hærsjef og nå forsvarssjefens mann hos NATO i Brussel, kommenterte at norsk politi går med skarpladde våpen,det vil si at de kan avfyres direkte.

Forrige uke klarte en 24 år gammel mann å fyre av et skudd med våpenet til en politimann på politihuset i Stavanger, etter å ha hoppet over skranken hos politivakten.

— Det å gå med skarpe patroner i kammeret til enhver tid er like høy beredskap som norske soldater har når de er i ferd med å gå inn i kampoperasjoner i utlandet. Man må ha mye våpentrening for at dette skal være forsvarlig, sa Mood til Nettavisen.

Generalløytnant Robert Mood Audestad Paal

På twitter hadde han da allerede skrevet:

«Norsk politi har skarpe skudd i kammeret hele tiden. Håper våpentreningen står i forhold til denne voldsomme beredskapen!»

Soldatene trener flere timer daglig

Aftenposten har snakket med flere i Forsvaret om hva slags våpentrening norske soldater har som forberedes på slike operasjoner. De bekrefter at treningen er svært omfattende.

Rune Wenneberg er toppoffiser i Hæren med flere opphold bak seg i Afghanistan.

— Dette handler om soldater som i tillegg til førstegangstjeneste har minimum seks måneder ekstra med videreutvikling av våpenferdigheter, sier Wenneberg.

— Det er perioder i Afghanistan der man går med våpenet ladd slik det her beskrives, og perioder der man ikke gjør det, sier han.

- Hva med de periodene der dette skjer?

- Da er det stort sett slik trening du gjør. Er du en geværmann for eksempel i Telemark bataljon dreier det seg om flere timer daglig. Det samme skjer hjemme i Norge når man forbereder seg på slike oppdrag, da med løsammunisjon.

— Det er nettopp for at man skal være klar over at våpenet er ladd, at bevisstheten er på plass. Men man trener jo ikke for å skulle gå med skudd i kammeret. Man trener for å vinne stridssituasjoner man måtte havne i, sier Wenneberg.

Slik at man håndterer våpenet trygt for seg og andre..

— MYE. Dette er oberstløytnant Aleksander Jankov, talsmann for Hærens, generelle beskrivelse av hvor mye våpentrening norske soldater gjennomfører for at de skal være forberedt på å bruke våpenet sitt.

Blir sammenligningen mellom Afghanistan-soldatene og politiets våpentrening rettferdig? Caroline Lunde, Forsvaret

— Alle utdanningsprogrammene i de profesjonelle enhetene, som for eksempel i Telemark bataljon, har betydelig våpentrening, sier Jankov.

- Hva med spesifikk trening foran oppdrag som i Afghanistan?

— Det er viktig å huske på at det aller meste av denne treningen foregår med den utrustningen man skal ha med seg. Å bære våpen blir helt naturlig.

- Hva med gjennomsnittlig våpentrening per dag?

— Dette vil variere. For en geværsoldat vil det være noen dager med veldig mange timer, og noen med mindre. Uansett er våpentreningen en vesentlig del av treningen, slik at det kan håndteres på en trygg måte for soldaten selv og andre, sier Jankov.

Norsk politi: Vi trener mye mer enn svenskene

Aftenposten har snakket med flere i politiet om mengden av våpentrening, der en har erfaring både fra Forsvaret og Afghanistan.

Disse hevder at norsk politi trener vesentlig mer enn for eksempel svensk politi, som i flerle år har båret skarpladde våpen.

Mandag hevdet seksjonssjef Steffen Ousdal ved avdeling for politiberedskap og krisehåndtering i Politidirektoratet (POD), overfor NTB at norsk politi minimum trener 48 timer i året.

– Det handler om å ivareta innsatspersonellets sikkerhet og innsatsevne. Det vi kan si er at norsk politi er godt utdannet og trent til å håndtere dagens bevæpningspraksis på en god og trygg måte.

— Det trenes jevnlig, og mengden er avhengig av hvilken innsatskategori man tilhører, sier Ousdal.

Til Aftenposten opplyses det at politi i Oslo trener vesentlig mer enn 48 timer i året. Godt over 50.

Dette handler om praktisk trening, skyting og taktisk trening på bruk av våpen.

Skarpladd for å gjøre det enklere i en stresset situasjon

Tidligere bar svensk politi sine våpen i «halvladd» beredskap. Grunnen til at man gikk over til skarpladd beredskap, og at norsk, bevæpnet politi gjør det samme, er at man skal unngå hele prosessen med å trekke våpenet, avsikre det, finne avtrekkerbøylen og rette våpenet mot noen.

Dette tar tid i en stresset situasjon der det kreves rask våpenbruk. Det hender man glemmer å tenke på hele prosessen, noe som i flere situasjoner har ført til et såkalt «dødmannsklikk», at skudd ikke blir avfyrt.

Det trenes likevel langt mindre enn for soldater som forberedes på bakkeoperasjoner i Afghanistan.

Mener det blir urettferdig å sammenligne med soldater

Det mener en av kildene at blir en urettferdig sammenligning. Når man reiser ut av en leir i Afghanistan forholder man seg stort sett til en fiende. Når man kjører ut som politi i Norge hender det selvsagt at man havner i et basketak, men stort sett løses oppdraget ved at politiet møter opp, eller gjennom samtale.

Aftenposten får ikke noen klare svar på om trening med våpen er trappet opp etter at midlertidig bevæpning ble innført.

Politiets praksis er at våpen skal være ladd og usikret i hylsteret, bekreftet Politihøgskolen overfor VG forrige uke.

  1. Les også

    I London er ni av ti «bobbyer» ubevæpnet

  2. Les også

    Anundsen forlenger bevæpningen av politiet - men kun for tre uker

  3. Les også

    - Flaks bør ikke avgjøre om vi i politiet overlever

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Politiet
  2. Bevæpning
  3. Forsvaret

Relevante artikler

  1. NORGE

    Bataljon med nesten 228 år lang historie

  2. NORGE

    I flere år ropte Forsvaret på flere profesjonelle soldater. Nå skal de erstattes med sivile på beredskap.

  3. NORGE

    Robert Mood kan bli Røde Kors-president

  4. NORGE

    En av landets høyest dekorerte blir sjef for Heimevernet

  5. OSLOBY

    Tidligere etterretningssjef: Norge bør ikke delta i jakten på Taliban

  6. NORGE

    – Disse soldatene er meget robuste, men de er mennesker, de også