Norge

Fem grunner til hvorfor det nye rumensk-norske spionskipet «Marjata» er spektakulært

Nye «Marjata» blir Forsvarets viktigste, flytende installasjon. Det skal kartlegge unormal russisk aktivitet. Men det er uten våpen, og skal seile uten eskorte.

Norges nye spionskip til venstre for det gamle i Tomrefjorden utenfor Ålesund. Begge bærer navnet «Marjata»
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Lørdag klokken 12 døper statsminister og gudmor Erna Solberg (H) Norges nye spionskip «Marjata», utenfor Ålesund. Skipet, som koster over 1,5 mrd. kroner, erstatter forgjenger «Marjata», som har seilt siden 1995.

Her er fem grunner til hvorfor nye «Marjata» er et spektakulært skip:

1: Overvåker russisk aktivitet

Norge har en rekke faste stasjoner som følger russisk aktivitet, som i Fauske og i Vardø. «Marjata» skal følge denne aktiviteten fra forskjellige posisjoner langs den russiske grensen, i internasjonalt farvann.

Som den militære etterretningstjenesten, E-tjenesten forklarer, skipet skal følge (monitorere) russisk aktivitet i nord for å danne seg best mulig bilde av hva som er normalsituasjonen. Først da kan få inntrykk av hva som er avvik fra det det normale, hva som er spesielt.

Skipet skal som forgjengeren, men med mye større kapasitet, kartlegge russiske kapasiteter, hvordan russiske våpensystemeer fungerer, hva slags søkemetoder de benytter seg av, med hvor stor nøyaktighet de gjør dette, hvordan russiske missiler fungerer, og dessuten plukket opp hvilke frekvenser de benytter.

Mens forgjengeren i stor grad har samlet rådata, som er sendt til USA for analyse, sies det nye «Marjata» å ha betydelig, egen analysekapasitet.

2: Mye raskere enn forgjengeren

Det nye spionskipet er bygget mer for fart. Det betyr at det kan flyttes nokså raskt fra en arena i nordområdene til en annen, og, slik noen spekulerer på, i andre områder av verden der NATO er involvert. Dette ble klart allerede da skroget til nye «Marjata», som er bygget i Romania, kom seilende inn mot Tomrefjorden utenfor Ålesund den 16. mai i år.

Den 16. mars kom Norges nye spionskip, på slep, fra Romania. I Norge er lytteutstyr og annet avansert etterretningsutsyr bygget inn.

Det nye skal i motsetning til det gamle ikke ha helikopter om bord. Ifølge E-tjenesten oppfattes dette ikke som «nødvendig nok», ut fra erfaringene med det gamle. Man vil heller ha nye og mer avanserte radar— og antenneopplegg der hvor det kunne vært plass til landingsplass til helikopter.

3: Har ikke våpen - seiler uten eskorte

Hverken ny eller gammel «Marjata» har våpen om bord. De seiler som «forskningsskip». Til tross for sin svært viktige militære funksjon er skipet ikke i stand til å forsvare seg. Likevel skal det seile uten beskyttelse eller støttefartøyer av noen slag, mer eller mindre kontinuerlig i Nordområdene.

Pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen forklarer at det er etablert en praksis der man tolererer hverandres tilstedeværelse. Man er innforstått med at det drives etterretning. Så lenge man opererer i internasjonalt farvann er det lite man kan gjøre med det, og på sett og vis har mange en interesse av at det skjer. Det bidrar til stabilitet, ikke minst i perioder med høy spenning. Man kan konstatere at det ikke foregår noen opptrapping, det er et bidrag til å unngå at man havner i en rustningsspiral.

4: Må leve med trusler og provokasjoner

At spionskipet ikke har våpen betyr ikke at det unngår provokasjoner. Ifølge Børresen har det funnet sted mange forsøk på å forstyrre spionskipenes aktivitet, ved å sende seilfly rett over mastene, seile på kollisjonskurs med stor fart, alt for å markere at det ikke er populært at skipet befinner seg et sted det f. eks. skal foregå prøveskyting av våpen.

5: Vil være et tidlig mål i en konflikt

Med sin funksjon vil spionskipet være et åpenbart mål i en militær konfliktsituasjon. Børresen påpeker likevel at skulle noen senke «Marjata» vil et overraskelsesmoment forsvinne. Det mer naturlige er at det blir et mål etter at en konflikt har oppstått. Da har den trolig tid til å ha flyttet på seg.

Les også:

Les også

  1. E-tjenestefolk ute i felten utsettes for de samme belastninger som vanlige soldater

  2. Gir 150 millioner mer til de hemmelige tjenestene

  3. - Forsvaret er så svakt at detikke kan gjennomføre operasjonerhjemme og ute samtidig

Les mer om

  1. Forsvaret