Norge

Sosiale medier: Barn og unge som trenger det mest, har ofte dårligst tilgang

Voksne vil ofte beskytte barn og ungdom med dårlige levekår mot «det farlige nettet». Det kan vise seg å være uheldig.

Institusjonssjef Elin Flatebø på Brusetkollen barnevernsenter i Asker er oppatt av at ungdommen som bor der har god tilgang på nett og sosiale medier.
  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

På Brusetkollen barnevernsenter i Asker sitter en av ungdommene i stua og surfer på bærbar PC, noe ungdommene som bor her, har full mulighet til å bruke. Men dét er slett ingen selvfølge.

Det har vært en gjennomgående policy mange steder i barnevernet at barn og unge som er sårbare på grunn av ulike sosiale forhold, ikke bør utsettes for ytterligere risiko ved å ha fri tilgang til Internett og mobiltelefon.

De blir derfor underlagt ganske strenge restriksjoner eller totalt forbud, ifølge medieviter Elisabeth Staksrud.

Hun er førsteamanuensis ved institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo, og en av bidragsyterne i den nye Oppvekstrapporten, som Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet lanserte nylig.

– Internett er en viktig sosial og demokratisk arena i barn og unges liv, og det er kanskje særlig viktig for barn fra familier der foreldrene har dårlig råd og lav utdannelse, sier Staksrud.

«Lettere å være seg selv på nett»

Åtte av ti barn fra familier med dårlige levekår sier det er lettere å være seg selv på nettet – langt flere enn barn generelt. Dette er klart flere enn de 52 prosentene som sier det samme blant barn generelt, viser en undersøkelse fra 2011.

Staksrud skal gjennomføre en tilsvarende studie i år:

– Dette er så viktige spørsmål at de vil stå sentralt i den nye undersøkelsen, sier hun.

I iveren etter å beskytte sårbare barn glemmer vi ofte at det er svært god beskyttelse i samhold og deltagelse, og at dette samholdet for dagens unge ofte utspiller seg på nettet, fremholder Staksrud.

I rapporten forteller hun om en gutt i fosterhjem der de voksne bekymret seg for at 12-åringen aldri så ut til å få venner. Saksbehandleren i barnevernet og fosterforeldrene forsto ikke hvorfor. Han ble aldri invitert med når noe skjedde i fritiden – han var som et sosialt spøkelse. Som medieforsker hadde Staksrud bare ett spørsmål: «Har han mobiltelefon?» Svaret var et (indignert) nei, det hadde han ikke – han var jo sårbar.

– Det hender vi kutter internett-tilgang om natten for enkelte ungdommer som trenger å sove, sier institusjonssjef Elin Flatebø på Brusetkollen barnevernsenter i Asker.

På Brusetkollen barnevernsenter i Asker, som drives av Oslo Sanitetsforening, har de vært opptatt av å tilrettelegge slik at ungdommene som bor der, kan få samme tilgang til Internett og sosiale medier som alle andre.

– Det er veldig viktig for unge å ha mobiltelefon og internett i dag og ha mulighet til å delta, også i sosiale medier, sier institusjonssjef Elin Flatebø.

Hun forteller at de ansatte har vært opptatt av å innhente oppdatert kunnskap om sosiale medier.

Barnevernsinstitusjonen har plass til 22 ungdommer i alderen 13 til 19 år. De bor der alt fra et halvt år til opphold opp til seks års varighet. I tillegg har de flere fosterhjem.

– På avdelingen her er det trådløst nett og tilgang på PC-er. Og smarttelefoner finner vi alltid en løsning for, slik at det blir en råd med det også, sier Flatebø.

Les også: Ny forskning: skadelig for barn å bruke mobile enheter før de skal sove

Medieviter Elisabeth Staksrud påpeker at barn og unge som ikke har tilgang på sosiale medier, ofte blir sosialt utestengt.

Vurderer tilgang for hver enkelt

Men institusjonssjefen påpeker at sosiale medier, mobil- og nettbruk må vurderes i hvert enkelt tilfelle. På samme måte som foreldre til andre ungdommer må vi som har omsorgsansvaret, tenke på hva som er bra og hva som er mindre bra for våre ungdommer, sier hun.

– Noen ungdommer setter seg selv i fare hvis de har tilgang på nett. Det finnes situasjoner der det er negativt for den enkelte ungdoms utvikling. Og da kutter vi for eksempel nettilgang om natten – for mange har da best av å sove.

– Andre har så lite sosialt nettverk at vi ser at det er viktig at de har mye tilgang, noen kan også trenge internettkontakt med venner og familie som befinner seg i andre tidssoner, forteller hun.

Beskyttelsestrang i ryggmargen

Staksrud mener det ofte ligger i ryggmargen på voksne omsorgspersoner at vi vil beskytte sårbare barn mot «det farlige nettet», men vi glemmer fort at det er der barn finner venner og kommuniserer med hverandre i dag.

– Det er viktig at alle får tilgang til mulig kontakt med jevnaldrende, også digitalt. Den direkte kontakten mellom barna, de sosiale avtalene som gjøres, skjer også på sosiale medier. Den som ikke har tilgang der, blir ofte utestengt. Ikke av ond vilje, men fordi de ikke er tilgjengelige for jevnaldrende på fritiden, sier Staksrud.

Hun understreker at barn som er ensomme, blir mobbet eller på andre måter er sårbare, ofte vil ha en økt risiko for å kunne bli utnyttet og lurt av andre barn og ungdom – og av voksne. Nettet gjør dem mer tilgjengelige. Men Staksruds råd er ikke å gi teknologien til syndebukk, men heller se på hvordan voksne og barn bruker teknologien.

  • Les også: Datatilsynet advarer foreldre mot å «sniklese» på barns Facebookprofiler

– Start med digital hjelp i barnehagen

– De fleste barn i Norge i dag starter tidlig med å lære seg digital kompetanse, og de får utviklet ferdigheter stegvis, gjennom ulike typer samhandling med andre over nettet og ved å bruke ulike typer tjenester, sier Elisabeth Staksrud.

– Den som starter med dårlige kort, har vanskelig for å ta igjen forspranget til de andre. Veldig ofte har ikke foreldre den nødvendige kompetanse til å veilede barn i nettbruk. Barn bør derfor få hjelp i barnehagen til å spille spill og andre nettbaserte aktiviteter tilpasset deres alder.

Det er viktig å åpne for at det er greit og nødvendig ikke bare med formalisert læring, men også se nettet som en arena hvor sosial læring og lek kan foregå, sier Staksrud.

– Voksnes hjelp til å finne morsomme ting å gjøre, til å lære hva man skal gjøre og hvem man kan be om hjelp om noe ubehagelig skjer, er viktig kunnskap for alle barn. Det er slik de opparbeider seg håndteringskompetanse, selvtillit og digital motstandskraft.

Les mer om

  1. Fosterhjem
  2. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
  3. Teknologi
  4. Oppvekst
  5. Internett