Norge

Hvor mange norske soldater er egentlig klare til å aksjonere på kort varsel? Det nekter forsvarsministeren å svare på.

Hvor mange norske soldater er egentlig klare til å aksjonere på timer eller dagers varsel? Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide nekter å svare.

Ine Eriksen Søreide (H) er inne i en tøff høst som forsvarsminister. En plan for fremtidens forsvar skal vedtas, mange forsvarskommuner vil miste arbeidsplasser. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Foto: Aftenposten/Scanpix

Både inne i Forsvarsdepartementets historiske bygg i Myntgata, og i resten av landet, går debatten om fremtidens forsvar.

Mye handler om størrelsen på Hæren, tilstedeværelse av Heimevernet, hva Norge har av soldater på bakken. Mange spør seg om omfang og kvalitet på Norges stående styrker. For hvor store er de egentlig?

  • I denne artikkelen dokumenterte Aftenposten at Forsvaret de kommende årene blir merkbart svekket før det igjen skal bli sterkere.

– Vi kan havne i en situasjon der Forsvaret må håndtere situasjoner flere steder i landet og kanskje samtidig delta i et NATO-oppdrag utenlands. Hva tenker du som forsvarsminister om at Norges stående styrker i praksis er svært få - noen hevder at de i gitte situasjoner i praksis teller noen hundre personer?

– Det er jo ikke riktig.

– Hvor langt vil du tøye tallet på stående styrker?

– Det er ikke poenget. Vi skrur nå sammen en forsvarsstruktur og vurderer oppgavene i Norge opp mot ethvert utenlandsoppdrag vi får. Skulle situasjonen hjemme kreve det, vil vi sørge for at styrkene våre kommer hjem.

– Hva om vi er engasjert i en NATO-operasjon i Latvia, da kan vi ikke trekke de styrkene tilbake?

– Som NATO-land har vi da rett på støtte fra et annet NATO-land.

– Men vi skal uansett kunne ha soldater på ulike steder i landet samtidig. Hva vil du anslå Norges stående styrker til, i antall?

– Jeg synes ikke det er en spesielt treffende diskusjon.

– Du vil ikke gi en beskrivelse av hva Norges stående styrker består av?

– Nei. Vi vet jo hvor mange årsverk vi har i Forsvaret.

– Ja, 17.000. Men svært mange av disse er evig langt fra å kunne regnes som stående styrker?

– Det kommer an på hvordan du definerer stående styrker.

– Jeg tenker på styrker som kan aksjonere der og da, på timer eller dagers varsel.

– Det er nettopp bakgrunnen for at vi gjør det vi gjør i langtidsplanen, styrke utholdenhet, beredskap, styrke klartider, allerede i planperioden, nettopp for å kunne håndtere situasjonen vi snakker om, sier Søreide.

Regjeringen legger frem sitt forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Ine Eriksen Søreide t.v., statsminister Erna Solberg og Frp-statsråd Per Sandberg til høyre. Foto: Olav Olsen

- Antall hoder betyr ikke mye om ammunisjon mangler

– Forsvarssjefen sa, da han mottok oppdraget om FMR, at vi må stille større deler av strukturen raskere. I det perspektivet er ikke nødvendigvis antall hoder det aller viktigste. Det viktigste er hva vi har, som kan være klart til hvilken tid, sammenholdt med alliansen vi er en del av, og hvordan systemene våre samvirker. Det er den virkelige interessante diskusjonen, sier Ine Eriksen Søreide.

– Utholdenhet går vel også på å ha personell som kan fylle inn for hverandre. Da er vel ikke antall hoder irrelevant?

– Det er ikke irrelevant. Men det er klar at, hvis du snur på det, antall hoder betyr ikke veldig mye om du har materiell som ikke er vedlikeholdt. Eller at du ikke har ammunisjon.

– Nå går du til det andre ytterpunktet, at materiell mangler?

– Det er summen av dette som er det viktige, hva har du som er klart, hvem kan bemanne det, hvor lenge kan man klare å stå der, handler dels om personell, men også at du får inn etterforsyninger, sier Ine Eriksen Søreide.

Statsminister Erna Solberg (H) holder pressekonferanse sammen med utenriksminister Børge Brende (H) og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) under det siste NATO-toppmøtet, i Warszawa, Polen. Foto: Johan Falnes, NTB scanpix

Blir Forsvaret svekket eller ei?

– Aftenposten har skrevet at Forsvaret – det som varsles – er på høyden først ut på 2020-tallet. Hvordan forholder vi oss til det?

– Jeg mener at det er feil.

– Du er helt uenig med forsvarssjefen der?

– Nei.

– Han, og Robert Mood i Aftenposten, har vært tydelig på at Forsvaret blir svekket de første årene.

– Ja, men det er hvis man ikke gjør noe, hvis man ikke har en langtidsplan. Det vi gjør de første årene, er for å unngå at vi får den dipp’en. Men det er klart, ser vi på kampfly, så er det uunngåelig at vi får en viss dipp.

– Det er nettopp mitt poeng. Med tanke på kampflyene og ubåtenes svært viktige betydning for kampkraften, må det bli en svekkelse?.

– Ubåtene er inne i et oppgraderingsprogram, for å holde dem operative lenger, for å unngå den store dippen. Vi har flere besetninger, men bruker færre ubåter. Antall patruljedøgn øker.

– Men dette er fortsatt litt utdaterte ubåter, som er sårbare og som har gammel sensorteknologi.

– Jeg er ikke enig i premisset. Det er åpenbart at vi går til anskaffelse av nytt materiell fordi vi trenger ny teknologi, nye våpensystemer. Da er det uunngåelig at materiellet du skal bytte ut, får en dipp mot slutten av levetiden. Vi gjør tiltak for at dippen i kampkraft totalt ikke skal bli veldig stor, sier Søreide.

Ine Eriksen Søreide (H) i felt. Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix

Slik svarer hun på anklagene om å «utsette» Hæren

– Hvordan svarer du på anklagene om å utsette en tredel av ny langtidsplan for Forsvaret, ved å utsette vurderingen av Hæren og Heimevernet (HV)?

– Helt feil. Vi setter i gang det som har vært Hærens største problem de senere år, å bygge opp beredskapsbeholdninger, vedlikehold og reservedeler, ammunisjon, alt det som trengs for å få alt til å fungere. Få grunnmuren solid. Det som skal til for å gjennomføre de daglige aktivitetene. Det er dette det har vært tært på i årene som har gått, og det er disse manglene som ikke synes.

– Vi skal investere 5–6 mrd. i Hæren de første årene, på soldatsystemer, CV90 og lastevogner, blant annet. Det er ikke lite, sier Søreide.

– Men investeringer i artilleri og stridsvogner av typen Leopard II er utsatt?

– Vi har skjøvet noe av det litt ut i tid, fordi vi skal gjennomføre en landmaktstudie og se hvordan hær og HV bør innrettes.

Vil utrede mer enn forsvarssjefen har gjort

– Hvorfor vil Regjeringen ha en ny landmaktstudie, når hærsjefen sier at det er laget flere slike de sistes årene?

– Først og fremst handler ønsket om landmaktstudie om at vi må se kompleksiteten i trusselbildet, scenarioer, utvikling innen teknologi, topografi, vi må se dette i en helhet. Det har ikke vært gjort noen stor, gjennomgripende studie, som er behandlet politisk, sier Søreide.

– Og svarene har gått i alle retninger. Nettopp fordi vi trenger en sterk landmakt, nettopp fordi vi skal investere milliarder av kroner, må vi tilpasse det til det trusselbildet, teknologien og det sikkerhetspolitiske bildet vi ser, sier hun.

– Men er det ikke nettopp det Haakon Bruun-Hanssen har gjort, forsvarssjefen og hans stab brukte ett år på før de presenterte sitt fagmilitære råd, for hele Forsvaret?

– Forsvarssjefen har vært klar på at han ikke har gjort en landmaktstudie.

– Men har han ikke nettopp sett på hele Forsvaret, og ønsker gjennomføring av sitt råd nettopp for å kunne handle raskt med et nytt trusselbilde?

– Jo, det har han. Men han har ikke samtidig gitt uttrykk for at det er en selvstendig landmaktstudie, som tar opp i seg alle tenkelige, konseptuelle vurderinger.

– Du vurderer at han har levert et ufullstendig militært råd?

– Nei, det sier jeg ikke. Men når vi sier at vi ønsker en landmaktstudie, er det også basert på at vi ønsker å se en helhet og flere faktorer enn det forsvarssjefen har sagt at han har gjort i sitt råd, sier Søreide.

«Folk tror feilaktig at alt forsvarsmateriell vi har virker»

– Går folk rundt og tror at det står bedre til med utstyret og materiellet som Forsvaret faktisk har, slik at folk feilaktig tror at dette virker?

– Ja, det tror jeg nok. Jeg tror at utgangspunktet for mange er at det vi har, fungerer. Når vi de siste årene har brukt Forsvaret mer, blir manglene avdekket. Det er derfor vi må begynne med det helt grunnleggende, sier forsvarsministeren.

Amerikansk og norsk hærsjef om betydningen av soldater på bakken

Generalløytnant H. R. McMaster på talerstolen under Army Summit i Ridehuset på Akershus festning tirsdag morgen. Foto: Sveinung Berg Bentzrøp

Tirsdag arrangerte Hæren sitt årlige Army Summit på Akershus festning. Her kommenterte den amerikanske generalen H. R. McMaster og hærsjef Odin Johannessen betydningen av soldater på bakken.

McMaster leder den amerikanske Hærens fremtidsforskning og kalles «arkitekten av fremtidens US Army». Han har hatt sentrale roller i både Irak- og Afghanistan-operasjonene. I 2014 kom han inn på Times’ liste over verdens 100 mest innflytelsesrike personer.

Under Army Summit ble han spurt om kvanitet fortsatt er viktig for landmakt.

– Du må heller spørre, er det viktig å holde territorium og beskytte befolkningen? Svaret er åpenbart, svarte McMaster.

Hærsjef Odin Johannessen sa blant dette:

– Hæren opererer i befolkningen. Bare en styrke på land kan slå en styrke på land. Få - om noen - konflikter er noen gang avgjort uten å sette inn landstyrker for å beskytte folk, infrastruktur og terreng.

Les mer om

  1. Nato
  2. Heimevernet
  3. Robert Mood
  4. Hæren
  5. Regjeringen
  6. Forsvaret
  7. Beredskap

Relevante artikler

  1. NORGE

    Forsvarssjefen om Regjeringens langtidsplan: Bra, men de tar større risiko enn jeg ønsket

  2. KOMMENTAR

    Skal Norge ha en hær? | Per Anders Madsen

  3. VERDEN

    Trumps nye sikkerhetsrådgiver en het potet i den norske forsvarsdebatten

  4. NORGE

    Robert Mood kritisk til Regjeringens forsvarsplan: - Vi må aldri signalisere at vi ikke er klare til å kjempe for hver kvadratmeter av Norge.

  5. NORGE

    Den lille firkanten er arealet Hærens utreder mener de kan slå til på. Nå kommer forslagene om hvordan de skal bli bedre

  6. NORGE

    Forsvaret skal bli bedre - men først på 2020-tallet