Norge

Krigen mellom Irak og Iran

1980 brøt den åtte år lange blodige og brutale krigen mellom erkefiendene Irak og Iran ut. Irak ble støttet - og militært bygget opp - av Vesten og den arabiske verden under krigen mot Iran.

I september 1980 brøt den blodige og brutale krigen mellom erkefiendene Irak og Iran ut. Striden om den strategisk viktige vannveien Shatt al-Arab, innerst i Gulfen, Iraks adgang til havet, var med på å utløse Gulfkrigen.

Teheran forsøkte å spre revolusjonen vestover, og dette var ayatollah Khomeinys ideologiske målsetning med krigen. Dette provoserte Saddam Hussein, Iraks president, til å sende sine styrker over grensen.

Irak ble støttet — og militært bygget opp - av Vesten og den arabiske verden under krigen mot Iran. Irak fikk mange av de ekstremt dødelige bakterier og gifter til landets biologiske våpen fra USA.

Krigen mellom de to regionale stormaktene antas å ha kostet omkring en millioner mennesker livet, og de materielle skadene var astronomiske.

Irak brukte biologiske og kjemiske våpen mot iranske soldater under krigen, og mot egen befolkning i det kurdiske området i nord. Irak fikk mange av de ekstremt dødelige bakterier og gifter til landets biologiske våpen fra USA.

Iran led en serie militære tilbakeslag, og måtte til slutt måtte gå med på en våpenhvile. I juli 1988 kunngjorde Iran at landet ville godta FN-resolusjonen fra sommeren 1987 om våpenhvile, og dermed tiet våpnene i tiårets blodigste krig. FN-observatører var på plass ved grensen mellom Iran og Irak i løpet av noen hektiske uker.

Dette er noen av krigens høydepunkter:

  • September 1980: Grensetrefninger. Irak rykker over grensen mot Iran.
  • September-desember 1980: Iran overtar initiativet og gjenerobrer den okkuperte havnebyen Abadan.
  • Mai 1982: Iran gjenerobrer byen Khorramshahr.
  • Juli 1982: Iran avviser Sikkerhetsrådes oppfordring til våpenhvile.
  • 1983: Iran er på offensiven. Irak starter angrep mot iranske oljeplattformer.
  • Februar-mars 1984: Iransk storoffensiv. Forsøk på å bryte forbindelsene mellom Iraks hovedstad Baghdad og landets viktigste oljeby, Basra.
  • Mars-juni 1985: Rakettkrigen mot byene innledes. Krigen sprer seg fra skyttergravene til store befolkningssentra.
  • Februar 1986: Iran erobrer på Fawhalvøya i Irak.
  • Mai 1986: Irak slår tilbake. Erobrer grensebyen Mehran men mister den igjen i juli.
  • August-desember 1986: Irak retter harde flyangrep mot ulike iranske mål.
  • Februar-april 1987: Stadig hyppigere rakettangrep mot byer. Intens stillingskrig med soldater og stridsvogner.
  • Juli 1987: FNs sikkerhetsråd vedtar resolusjon 598 om våpenhvile.
  • Juli 1987: Amerikanske krigsskip settes inn i Gulfen for å beskytte sivil oljetransport.
  • Mars 1988: Rakettkrigen mellom byene inn i ny, hard fase. Iransk offensiv slår feil.
  • Juli 1988: Amerikansk marinefartøyer skyter ned iransk passasjerfly med 290 passasjerer. Iran bringer saken inn for Sikkerhetsrådet.

(Aftenposten Nettutgaven)

  1. Les også

    BARNA ble krigsfanger

<b>Døde i fangenskap.</b> Kister med levninger av iranske soldater som ble drept under krigen mellom Iran og Irak 1980-88, under en seremoni i Teheran 24. juli 2002. Irak og Iran utvekslet levninger av soldater som døde i fangenskap. Foto: AP

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Den iranske revolusjonsgarden anklager Saudi-Arabia for å stå bak terrorangrep

  2. KRONIKK
    Publisert:

    For iranerne er sorgen selve forspillet til en hevnaksjon

  3. VERDEN
    Publisert:

    De var viktige for seieren over IS – nå skal de vingeklippes

  4. VERDEN
    Publisert:

    Fem punkter som forklarer krisen

  5. VERDEN
    Publisert:

    Soleimanis etterfølger lover hevn over USA

  6. VERDEN
    Publisert:

    Tidligere FN-sjef død