Norge

Tusenvis sporløst forsvunnet på Sri Lanka

SRI LANKA: 16 år gamle Kaleimahal drømte om å bli lærer. Nå vet ingen hvor hun er.

Tre av sønnene til Parameswary (53) fra Trincomalee på østkysten av Sri Lanka ble hentet inn til avhør av sivilt politi mot slutten av borgerkrigen. Siden har ingen sett dem. Først nå tør Parameswary å snakke om forsvinningene.
  • Bibiana Piene
Mangaleshwari (t.v.) ba srilankiske regjeringssoldater om hjelp da sønnen Thavakumar holdt på å miste den ene foten etter å ha tråkket på en landmine. Datteren til Kanahalingam, Kaleimahal, ble tvangsrekruttert som 16-åring av LTTE i 2009. Siden er begge sporløst forsvunnet – i likhet med titusenvis av andre.

Det er mars 2009. Nord på Sri Lanka er den tamilske tigergeriljaen LTTE i ferd med å bli utslettet etter nesten tre tiår med borgerkrig. Sivile tamiler er drevet til en knøttliten landtunge utenfor byen Mullaivittu på nordøstkysten.

En av dem er Kanahalingham (47). Faren til Kaleimahal.

LTTE er desperate og trenger flere soldater. En kveld kommer fire-fem krigere til familiens telt og krever at familiens eldste datter, skoleflinke Kaleimahal med det alvorlige blikket, skulle bli med dem.

— Hun ville ikke, hun gråt og klamret seg fast til meg. Men de rev henne ut av hendene mine mens de dyttet meg ned på bakken. Jeg lå der og kunne ikke gjøre noen ting, forteller Kanahalingham, mens tårer presser seg frem i øynene.

Kanahalingham har aldri fått se sin datter igjen. Hun som var hans øyensten og familiens stolthet. Han lette etter henne over alt, sier han. Så fikk han høre at noen hadde sett datteren og snakket med henne. Hun hadde sagt at hun ville overgi seg til hæren. Kanahalingham begynte å lete der. Uten resultat.

— Jeg må vite om datteren min er død, eller om hun lever. Nå står livet mitt stille. Jeg har ingen grav å gå til, jeg kan ikke engang sørge, sier Kanahalingham.

Tabu

Over alt i de tamilske områdene møter vi den samme historien: Foreldre som har mistet barna sine. Kvinner som har sett sine menn, eller sønner bli arrestert, barn som står uten foreldre. Alle spor er borte.

Så langt er over 15.100 tamiler offisielt meldt savnet etter slaget i 2009. Bare siden november har antallet økt med nærmere 400. Men det kan være langt flere.

— Mange er redd for å melde fra. Å snakke om forsvinningene er tabu. De som krever rettferdighet, blir ansett som forrædere, sier Brito Fernando fra menneskerettighetsgruppen Reform. Like før jul ble et avkappet hundehode hengt på døren til hjemmet hans – til skrekk og advarsel.

Tre av sønnene til Parameswary (53) fra Trincomalee på østkysten av Sri Lanka ble hentet inn til avhør av sivilt politi mot slutten av borgerkrigen. Siden har ingen sett dem. Først nå tør Parameswary å snakke om forsvinningene.

Forsvinningene tiltok da den siste runden av borgerkrigen startet i 2006. Året etter mistet Parameswary (53) fra Trincomalee tre av sønnene sine. De ble hentet til avhør av politifolk i sivil. Først nå har hun våget å melde dem savnet. Hun har vært redd for at politiet skal komme og ta den yngste sønnen også.— Du er den første utlendingen jeg forteller dette til. Men noen må hjelpe oss, sier Parameswary.

Ifølge FN-konvensjonen for beskyttelse mot tvungen bortføring er slike bortføringer en kriminell handling. Hvis bortføringene i tillegg er utbredt og systematisk gjennomført, kan det defineres som forbrytelser mot menneskeheten. Sri Lanka har ikke undertegnet konvensjonen.

Trosser forbud

På en gårdsplass uten innsyn i Kilinochi har en gruppe foreldre samlet seg. De knuger hardt rundt plastposene de har i fanget. Posene inneholder det de har igjen etter barna sine: Bilder og papirer som viser at de er meldt savnet til politiet, Røde Kors, UNHCR, Sri Lankas menneskerettighetskommisjon, FN, til selveste president Mahinda Rajapaksa (som tapte denne ukens presidentvalg for motkandidat Mithripala Sirisena) – alle steder det kan tenkes at det er hjelp å få.

Denne dagen har de trosset forbudet mot å snakke med utenlandske journalister og frykten for å bli trakassert av soldater for å fortelle sine historier. Historiene som myndighetene gjør alt for å hindre FN i å granske.

Manonmanni (63) griper tak i armen min og forteller om sønnen Thailan, som var 29 år da han og søsteren ble omringet av regjeringssoldater. Søsteren slapp fri, men ikke Thailan. Han skulle til avhør, men siden har ingen sett ham. I snart seks år har Manonmanni vandret hvileløst rundt på leting.

Manonmane (56) mistet sin 32 år gamle sønn, en offentlig tjenestemann, etter det siste slaget på Sri Lanka i 2009. De ble stoppet på en av hærens kontrollposter, og sønnen ble tatt inn til avhør. Siden er alle spor borte. I mappen har Manonmane papirene som dokumenterer at sønnen er meldt savnet. Bare i Kilinochi er over 4000 personer sporløst forsvunnet. Foto: Bibiana Dahle Piene

— Du er mitt eneste håp nå. Det har kommet noen hvite mennesker hit og snakket med oss. Noen ganger gråter de av det vi forteller. Men ingenting skjer!Enken Mangaleshwari (58) hadde bare ett barn, sønnen Thavakumar. I 2009 tråkket han på en landmine som nær rev av ham den ene foten.

— Vi fikk brakt ham til en av hærens kontrollposter. Soldatene lovet å bringe ham til sykehuset i Vavuniya, forteller Mangaleshwari.

Men da hun dagen etter gikk tilbake for å spørre hvordan det hadde gått, ble hun føyset vekk. "Dumme kvinne", sa soldatene til henne. Desperat greide hun å ta seg til Vavuniya. Men på sykehuset hadde de aldri hørt om sønnen.

— Alt er min skyld! Det var jo jeg som ga ham til soldatene!

Mangaleshwari lener seg fremover og hulker høyt. Hun har prøvd alt, til og med skrevet brev til presidenten. For litt siden fikk hun det standardiserte svaret: "Etterforskning pågår."

FN-granskere nektet innreise

I 2012 fastslo FNs menneskerettighetsråd at Sri Lankas myndigheter ikke har gjort nok for å granske anklagene om at regjeringssoldater og LTTE-opprørere begikk overgrep og krigsforbrytelser i krigens sluttfase. Rådet besluttet derfor å gjennomføre sin egen gransking. Rapporten skal etter planen være ferdig i mars.

Sri Lankas myndigheter, med president Rajapaksa i spissen, fordømmer imidlertid FN-granskningen som en fornærmelse og en utidig innblanding i landets indre affærer. I fjor høst ble et FN-team nektet visum til Sri Lanka, og det ble også innført reiserestriksjoner til nordområdene for å hindre granskerne i å ta seg inn som turister.

Les også:

Les også

Sri Lanka vil etterforske seg selv

I stedet har Rajapaksa oppnevnt en egen kommisjon (PCICMP) som skal granske forsvinningene. Etter drøyt et år har kommisjonen, som omtales som "en tiger uten tenner", gjennomført fire besøk i nordområdene og intervjuet rundt 1500 personer.

— Alle skal bli hørt, fastslår den pensjonerte dommeren Maxwell Parakrama Paranagama, som ble håndplukket til å lede kommisjonen. Den skal sile ut saker som den mener bør etterforskes nærmere.

— Deretter blir det opp til presidenten å avgjøre hva som skal skje, sier Paranagama.

— Men med den takten dere har, vil det ta over ti år før dere er ferdig med intervjuene?

— Ja, men i slike saker er det viktig ikke å ha hastverk. Dersom noen ikke får fortelle sin historie, vil det slå tilbake på oss. Det ville være å nekte folk rettferdighet. Dessuten er det mye psykologi i å få snakke ut, sier Paranagama og myser over brillekanten.

— Etter møtet med oss greier mange å forsone seg med tanken på at barnet deres ble drept, sier han, og forteller at han har fått mange familier til å akseptere dødsattestene til de savnede. Da kan saken merkes med "avsluttet".

- Henrettet

Blant tamilene lever håpet om at deres savnede er i live. Rykter florerer om hemmelige fangeleirer og folk som befinner seg på sinnssykehus, ute av stand til å gjøre rede for seg.

På disse strendene utenfor Mullaitivittu befant hundretusenvis av mennesker seg under det endelige slaget mot den tamilske LTTE-geriljaen i 2009. Ifølge FN ble minst 40.000 sivile drept. Srilankiske myndigheter hevder at tallet bare er 9000. Myndighetene nekter også FN å granske mulige krigsforbrytelser under og etter borgerkrigen.

Andre mener det er mer sannsynlig at de fleste er drept. I dagene etter at LTTE var knust, ble sivilbefolkningen drevet fra Mullaivittu til enorme leire i Vavuniya. Ifølge øyenvitner sto soldater langs veiene og plukket ut mistenkte LTTE-krigere. Noen ble sendt til egne leire. Andre fikk en annen skjebne.— Sannsynligvis ble de tatt med til et skogholt og henrettet på stedet. Hæren ville bli kvitt LTTE én gang for alle, og de var ikke så nøye på om sivile gikk med, sier en diplomat som ikke ønsker navnet sitt på trykk.

Nå avventer srilankiske aktivister rapporten fra FN.

— Den vil trolig føre til mer aktivitet, og det er veldig viktig, sier en av Sri Lankas mest kjente aktivister, Ruki Fernando.

— Norge og andre land må bidra til å tvinge srilankiske myndigheter til å sørge for rettferdighet, sier han.

Les også

  1. Rå kamp om makt på Sri Lanka

  2. - Vi er forbi det punktet nå