Norge

Joachim Rønneberg: - Kan virke som om noen ikke har fått med seg lærdommen

Over hele landet ble det fredag kveld tent opp bål i protest mot Regjeringens foreslåtte forsvarskutt. Mannen som ledet norgeshistoriens mest berømte sabotasjeaksjon håper bålene også tenner stortingspolitikerne.

For 73 år siden ledet Joachim Rønneberg aksjonen mot tungtvannsfabrikken på Rjukan. 97-åringen er fortsatt glødende opptatt av forsvarsspørsmål. Arnfinn Mauren

  • Arnfinn Mauren

Dette intervjuet ble publisert 30. september 2016. Joachim Rønneberg (99) døde 21. oktober 2018.

– Det kan virke som om noen ikke har fått med seg lærdommen. Vi må alltid ha et sterkt forsvar, uavhengig av skiftende trusselbilder. Noe kan skje i morgen, understreker Joachim Rønneberg (97).

I Regjeringens langtidsplan for Forsvaret, som ble lagt frem tidligere i sommer, satses det på høyteknologisk forsvar, droner, ubemannede fly og fartøyer - pluss nye kampfly. Men mye av dette kommer ikke på plass før etter 2020.

Samtidig er hærstyrken så liten at det er begrenset hva den kan stanse, ifølge uavhengige eksperter. Regjeringen vil i tillegg kutte ytterligere i Heimevernet.

– I den situasjonen verden er i, stusser jeg over at Regjeringen setter styrkingen av Forsvaret på vent. Politikerne burde snudd seg om og vist handlekraft. Men i stedet lover de et bedre forsvar en gang etter 2020. Det holder ikke, mener Joachim Rønneberg.

Engasjert - 73 år etter at han tente lunten

I 1943 ledet Joachim Rønneberg den vellykkede sabotasjeaksjonen mot Norsk Hydros tungtvannsfabrikk på Rjukan. Den da 23 år gamle sprengningseksperten var selv den som tente på lunten inne i fabrikken - og sørget for å stanse tyskernes produksjon av tungtvann.

Det er en historie som har fascinert flere generasjoner, og blitt filmatisert en rekke ganger - sist i TV-serien «Kampen om tungtvannet», sendt på NRK i januar 2015.

Etter krigen valgte Rønneberg en sivil karriere, som reporter i NRK, men hele livet har han beholdt et brennende engasjement for sikkerhets- og forsvarsspørsmål. Allerede i 1999 advarte han mot utviklingen i Forsvaret.

I dag er han enda mer bekymret, og ser likhetstrekk mellom forsvarspolitikken på 1930-tallet og dagens politikk.

– På 1990-tallet fikk jeg et brev fra daværende statsminister Gro Harlem Brundtland, som i brevet oppfordret meg og andre krigsveteraner til å fortelle om mine krigserfaringer til barn og ungdom. Det har jeg gjort en rekke ganger. Men vi burde også ha snakket til stortingspolitikerne, tenker jeg i dag.

Les også

Forsvaret skal bli bedre - men først på 2020-tallet

Frykter for båndene mellom folk og forsvar

Bekymringen til Rønneberg har i stor grad sitt utspring i reduksjonen i bakkestyrker. 97-åringen er spesielt kritisk til at kutt i Heimevernet kan gjøre Forsvaret nesten usynlig i store deler av landet.

Dette bildet er fra et intervju som BBC gjorde med Joachim Rønneberg i september 1945. Først etter krigen - og etter amerikanernes atombombing av Hiroshima og Nagasaki, gikk betydningen av Vemork-aksjonen opp for Rønneberg. Privat

– Etter 2. verdenskrig ble det viktig å knytte folket og forsvaret sammen. De båndene var ikke der før krigen, men vi klarte å skape et tettere forhold i tiårene etterpå - takket være verneplikten og Heimevernet.

– Hvilken betydning har dette båndet mellom det sivile samfunnet og Forsvaret?

– Forsvinner dette båndet, kan det svekke forsvarsviljen ved en eventuell konflikt.

Håper folkelig engasjement kan stoppe kutt

Men Joachim Rønneberg har sansen for «vardetenningen» fredag kveld, som fant sted på over 100 fjelltopper rundt omkring i landet. Krigsveteranen tror det er et tegn på at folk bryr seg, om Forsvaret og om Heimevernet. Sistnevnte utgjorde en gang over 90.000 mann. Nå kan de bli 35.000 - hvis Regjeringen får det som den vil.

– Kuttene er uforståelige. Heimevernet skaper trygghet, sikrer fred og frihet, samtidig som soldatene er en ressurs i fredstid i forbindelse med katastrofer og ulykker, sier Rønneberg

97-åringen understreker imidlertid at han har forståelse for at dagens teknologi krever en langt annen kunnskap enn det som var nødvendig for 70 år siden. Det bør etter Rønnebergs mening ikke gå på bekostning av bakkestyrker og Heimevernet.

– Og uansett hvor høyteknologisk det blir, vil det alltid være behov for folk som kan gjennomføre slike oppdrag som vi gjorde under krigen.

Les også

Slik vil Regjeringen ha fremtidens forsvar

Joachim Rønneberg mener Heimevernet - som her under en øvelse i Oslo - må være synlig over hele landet for å bevare båndene mellom Forsvaret og det norske folk. Lars Magne Hovtun/Hæren/Forsvarets mediesenter

  1. Les også

    Hvor mange norske soldater er egentlig klare til å aksjonere på kort varsel? Det nekter forsvarsministeren å svare på.

  2. Les også

    De tilhører siste militærbase mellom Bergen og Trondheim - nå skal de bort

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Joachim Rønneberg
  2. Krigsveteraner
  3. Forsvarspolitikk
  4. Verneplikt
  5. Heimevernet

Relevante artikler

  1. NORGE

    Krigsveteranen Joachim Rønneberg (99) er død

  2. NORGE

    Den siste sabotøren er død

  3. NORGE

    Tok farvel med vår siste store krigshelt: – Sterkt at et enkelt menneske har utgjort en slik forskjell

  4. NORGE

    Gikk i skisporene til bestefar og krigshelt Fredrik Kayser: Tidenes tøffeste vinterferietur

  5. KRONIKK

    Tungtvannsaksjonen på Vemork ble iverksatt mot bedre vitende

  6. DEBATT

    Hjemmefront-kritikken gjennomsyres av antipati mot den borgerlige motstandsbevegelsen