Norge

To av tre skeptiske til selvkjørende biler – selv bør vi kutte ned på dagdrømming bak rattet

Vi dagdrømmer oss inn i trafikktrøbbel. Og lar mye annet stjele oppmerksomhet. Men selvkjørende biler – det er vi skeptiske til.

Det franske selskapet Navyas selvkjørende buss Arma har prøvekjørt en rute i bydelen Confluence i Lyon. P. Salomé, Navya

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

For første gang på seks år har Transportøkonomisk institutt (TØI) målt «tilstanden i norsk trafikk».

Rapporten, som Aftenposten har fått lese kort tid før den publiseres, handler om alt fra fart og blinklys til mobilvaner. Den gir et unikt innblikk i våre vaner bak rattet, og hvor vi tabber oss ut.

Første gang nordmenn spørres om selvkjørende biler

TØI har bedt over 2300 svare på om «Norge bør være et foregangsland for å tillate selvkjørende biler på veiene».

Mens toppolitikerne våre kappes om å være mest velvillig innstilt til selvkjørende biler, har nordmenn foreløpig et litt annet syn, viser den nye rapporten. Her er statsminister Erna Solberg (H) og Aps Jonas Gahr Støre i en selvkjørende liten buss foran Stortinget i april 2017. Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Rett før sommeren presenterte Regjeringen et lovforslag for selvkjørende biler, slik at forsøk så fort som mulig kan komme i gang i Norge.

Da kommer det som en kalddusj at to av tre nordmenn ifølge TØI er skeptiske til slike biler. Hele 67 prosent er nemlig helt eller delvis uenige i at Norge bør være et foregangsland her.

Eldre personer er noe mer skeptiske enn yngre, kvinner noe mer skeptisk enn menn.

  • Ruter: Selvkjørende busser i Oslo kan være på plass fra neste år

– Folk er redd for å miste kjøregleden – og kontrollen

Allerede i 2003 ledet seniorforsker Gunnar Deinboll Jenssen ved SINTEF i Trondheim et såkalt «scenarioverksted» om selvkjørende biler, på oppdrag fra Teknologirådet. Han viste til en studie der folks hovedinnvendinger mot selvkjørende kjøretøy handlet om det å miste kjøregleden, og kontrollen over eget kjøretøy.

– Vi intervjuet også flere rallyførere, som var positive til automatisering i biler, vel å merke når de kjørte privat.

– Dette handler altså ikke om redselen for at teknikken skal svikte, sier Jenssen.

– Det er gjort tilsvarende undersøkelser i andre land. Som viser en generell motstand til å begynne med, men lavere skepsis etter hvert som folk får mer kunnskap. Ulykker, som vi må forvente, kan igjen for en stund endre på dette, sier han.

Om ulykker legger han til:

– Vi kan få noen, på grunn av teknisk svikt, men det vil være helt ubetydelig i forhold til hvor mange liv de mest avanserte og helt selvkjørende biler kan redde.

Tidligere i år skrev Aftenposten om forsøk med et digert vogntog stappfullt av ølbokser, som dundret av sted i 192 km/t på en amerikansk motorvei. Mens sjåføren satt bak forsetene og leste i en bok.

Menn snakker mest i mobil – kvinner takler det best

Den nye rapporten viser at færre snakker i mobiltelefoner de holder i hånden, flere i «handsfree».

Den viser også at menn snakker mer enn kvinner i mobil i bilen.

På den annen side oppgir færre kvinner enn menn at de blir distrahert av mobilsnakking. Derimot mer av dagdrømmer og ting utenfor bilen.

Som Aftenposten tidligere har skrevet, selvkjørende biler kan ifølge forskere fjerne ni av ti dødsulykker.

Dagdrømmerier nest øverst på risikoliste

I litt over hvert fjerde uhell med bil har føreren blitt distrahert, viser TØI-forskning. På listen over «distraksjon» kommer ting som stjeler oppmerksomheten utenfor bilen som nummer én.

Som nummer to kommer dagdrømmer.

Men hva kan gjøres for å hindre dette?

Rapporten foreslår å se spesielt på reklame, og eventuelt forby reklame på biler, for å holde fokus på kjøringen.

– Tekniske systemer prøves nå ut som overvåker føreren. Blant annet kameraer som hele tiden følger blikket til føreren, og som utløser et signal, en beskjed om å se på veien, sier TØI-forsker Fridulv Sagberg.

– Det er også et mål å ikke overbelaste føreren med informasjon, som for eksempel flere skilt som kommer tett, i bysentrum, sier han.

– Hva med dagdrømmer?

– Det er nok den aller største utfordringen. Alle tenker jo på alt mulig når man kjører. Det eneste man kan gjøre, tror jeg, er å informere folk om at de må konsentrere seg om bilkjøringen både når det gjelder tanker og syn, sier Sagberg.

Sterkere skepsis til strekningsbasert fartsmåling

Mens 62–63 prosent er positive til mer automatisk trafikkontroll og fartsbøter justert etter inntekt, er bare ca. 35 prosent positive til såkalte førerstøttesystemer som skal påvirke føreren til å holde fartsgrensen. Få ønsker å redusere fartsgrenser.

Forskerne bak rapporten, Ingeborg Storesund Hesjevoll og Aslak Fyhri, biter seg merke i at folk i dag er mer skeptiske enn tidligere til fartsmålinger som går over strekninger. De anbefaler at man må finne ut hvorfor.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Selvkjørende biler
  2. Sintef
  3. Bil

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Trodde du selvkjørende busser var langt unna? Til neste år kan du bestille dem gjennom Ruter-appen.

  2. NORGE

    Regjeringen vil ha bort denne reklamen fra norske TV-skjermer

  3. OSLOBY

    Hvem har ansvar for å rydde opp?

  4. A-MAGASINET

    Det finnes barn som er så farlige at samfunnet må beskyttes mot dem. De vokser opp i dette fengselet.

  5. NORGE

    I 1975 kjempet UP mot råkjøring, biler uten startmotor og tvilsomt rekesalg

  6. NORGE

    Utenlandske sjåfører skylder Norge 47 millioner kroner