Norge

Landmaktutredningen: Norge skal satse på langtrekkende våpen og sivile som skal være klare til strid på to dager

Førstegangstjenesten blir lengre, og mange som er ferdig, må inn igjen tre uker i året. Det kan bli resultatet dersom utkastet til Landmaktutredningen blir stående.

En rekrutt til grensevakten fester den såkalte «Vargpatchen» på uniformen etter øvelse Vargflokk, den siste i rekruttperioden. Foto: Edvin Wiggen Dahl, Forsvaret

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Mandag ettermiddag presenterte lederen, Aril Brandvik, en foreløpig anbefaling, i Oslo. Her er konklusjonene i den foreløpige rapporten:

  • Verneplikten endres kraftig. I dag møter norsk ungdom på egne rekruttskoler for avdelingene de skal tjenestegjøre på, som for eksempel Garden.
  • Nå legges det opp til felles rekruttskoler for førstegangstjeneste, for Hæren i all hovedsak lagt til Skjold i Troms.
  • Det blir to opptak i året for noen avdelinger, fire for andre, slik det var frem til midt på 1990-tallet, i stedet for dagens hovedopptak i juli og august.
  • Etter rekruttskolen blir soldatene overført til stående avdelinger, som Panserbataljonen i Troms, og blir en del av blandede lag bestående av erfarne og ferske soldater. Dette skal sikre rask opplæring, slik at langt større deler av Hæren får en høyere beredskap.

Landmaktutredningen skal gi svaret på hvordan Hæren og Heimevernet skal løse det, og hva slags våpen de skal få. Da Stortinget vedtok ny langtidsplan for Forsvaret i fjor høst, ble disse forsvarsgrenene holdt utenfor. Regjeringen skal ta stilling til forslagene i høst.

  • Forsvaret på bakken har i dag store svakheter. Og helt andre behov enn det avdelinger og verneplikt dekker i dag.

I dette intervjuet gir Aril Brandvik en oppsiktsvekkende beskrivelse av svakheter i Forsvaret. Og hva som finnes av potensial.

Det er forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens ønsker for verneplikten som nå tas videre i Landmaktutredningen. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Fra 12 måneder til 16 måneders førstegangstjeneste

Lengden på verneplikten endres, slik at for eksempel soldater i hæravdelinger som står på beredskap, får 16 måneders førstegangstjeneste.

Soldater som skal til Garden og være vaktsoldater på norske baser, får 12 måneders tjeneste, som i dag.

Fra sivil til kampklar for Norge på to døgn

Her forberedes Stine Kvam Graftås fra Oslo på førstegangstjeneste. I fremtiden skal ungdom som er ute av Forsvaret, men har gjennomført tjenesten i løpet av de fire siste årene, kunne bli kalt inn på årlige øvelser og være stridsklare i løpet av to døgn. Foto: Anette Karlsen

I dag finnes en «hærreserve» bare på papiret. Med mindre de overføres til Heimevernet, blir de aller fleste unge som er ferdig med førstegangstjenesten, ikke kalt inn igjen til trening.

Nå går det mot at mange unge, i hvert av de fire første årene etter førstegangstjenesten, skal kalles inn fra sine sivile liv til det som før ble kalt repetisjonsøvelser.

De skal øve rundt tre uker i strekk.

Sammen skal de utgjøre en reservestyrke, som på to dagers varsel kan bli kalt inn og være klare til strid, i avdelingen de tilhører. Det betyr en hærreserve, som teller rundt 3000 personer, med 24 eller 48 timers beredskap.

Frigjør milliarder som kan brukes på våpen

– Landmaktutdreder Brandvik, tidligere var ikke repetisjonsøvelser noe som fant sted hvert år?

– Nei, men systemet ble testet ut via skrivebordsøvelser.

– Har dere utstyr til å kle opp og bevæpne flere tusen til reservestyrker?

– Ja, vi har materialet til rådighet.

Ifølge Brandvik er det ikke bare beredskapen som blir kraftig forbedret ved en slik løsning. Store summer frigjøres og kan brukes på å kjøpe inn mer og bedre våpenmateriell.

Satser på langtrekkende våpen og reservene

Det har stått mellom et såkalt «manøverkonsept» og et «utvekslingskonsept» for innretningen av Hæren.

Det er en modifisering av siste løsningen som nå ligger på bordet, en løsning der norske styrker på lang avstand skal kunne ramme fienden hardt, med presise, langtrekkende våpen.

Det er en løsning som krever store summer til høyteknologiske våpen og en retning tidligere forsvarssjef Sverre Diesen har ivret for.

– Det vi ser ut til å ende opp med er en form for moderne utviklingskonsept. Som er en konsekvens av at Hæren er liten, og landstyrkene er marginale, sier Brandvik.

Dette vil si:

– Når det gjelder personell vil vi i større grad enn før basere oss på reservene. Det sammen med andre grep på personellsiden vil frigjøre kostnader til en verdi av ca. 450 millioner kroner i året, eller ni milliarder over 20 år. Det skal vi bruke på mer luftvern, på stridsvogner, artilleriinnkjøp slik det var planlagt, med «smartere ammunisjon» og langtrekkende missiler, et våpensystem Norge ikke har i dag.

Brigader Aril Brandvik leder Landmaktutredningen, der endelig rapport skal legges frem i oktober. Foto: Anette Ask, Forsvaret

For første gang skal Norge ha missiler som går 20 mil

Forskjellen på en rakett og en missil er at en missil kan styres etter at den er avfyrt.

– Hvor langt kan slike missiler gå?

– Rundt 200 km.

– Hva slags stridsvogner handler det om?

– Det er ikke avgjort. Det kan bli samme type som vi har i dag, men det kan også bli lettere stridsvogner, mer moderne og sofistikerte, med for eksempel ubemannet kanontårn. Vi heller akkurat nå mot det siste.

– Hva er gevinsten ved løsningen for Hæren?

– Vi forsterker brigaden i nord, som omtalt i forsvarssjefens fagmilitære råd, med et jegerkompani i Sør-Varanger og en kavaleribataljon i Porsanger, samtidig som vi får en evne til å bekjempe en fiende fra langt hold.

– Oppgaven til kavaleribataljonen er å skaffe en situasjonsforståele og lede langtrekkende ild, med missiler og fly. Avdelingene i Finnmark skal være klare til strid hver dag, sier Brandvik.

– Hva med Sør-Norge?

– Det blir også hva vi kaller en mekanisert bataljon på Rena, der halvparten skal være klare til strid hver dag, resten på 48 timer. I løpet av ett til to døgn vil vi ha flere styrker tilgjengelig enn med dagens system.

Hæren og Heimevernet slås ikke sammen – «super-HV» i Finnmark

– Hva med Heimevernet?

– I Finnmark vil vi ha heimevernsavdelinger som er bedre trent og utstyrt enn i andre deler av landet. Og de skal være under samme kommando som Hærens avdelinger.

Det er for øvrig et annet grep vi tar. Vi ønsker samme løsning som i Luftforsvaret og Sjøforsvaret, der det finnes én kommandoledelse for alle ressurser innenfor våpengrenene, sier Brandvik.

– Det blir ingen sammenslåing av Hæren og Heimevernet, slik noen har trodd?

– Nei, vi beholder det som to adskilte avdelinger, sier landmaktutrederen.

Brandvik og utvalget hans mener det vil være nok med 30.000 HV-soldater, der 3000 er innsatsstyrker, soldater som trener i alt tre uker hvert år.

Les mer om

  1. Heimevernet
  2. Verneplikt
  3. Landmaktutredningen
  4. Porsanger
  5. Finnmark

Relevante artikler

  1. NORGE

    I flere år ropte Forsvaret på flere profesjonelle soldater. Nå skal de erstattes med sivile på beredskap.

  2. NORGE

    Regjeringen vil utvide førstegangstjenesten til 16 måneder for enkelte stillinger i Hæren

  3. NORGE

    Hæren omorganiseres - det blir knapt kampstyrker igjen i Sør-Norge

  4. NORGE

    I denne nesten glemte leiren skal et nytt Finnmark landforsvar snart være på plass. Foreløpig er de syv mann.

  5. NORGE

    Her er ny langtidsplan for Forsvaret. Den er langt fra det forsvarssjefen ba om.

  6. NORGE

    I fjor forsvant 660 hoder i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Det er bare ett av Forsvarets problemer.