Norge

Politiet bruker sjelden sine egne voldtektseksperter

Siden Kripos opprettet Voldtektsgruppen i 2010 har politiet hatt over 3000 voldtektssaker. Men ekspertene har kun vært involvert i 274 saker, ofte på eget initiativ.

I 2010 flyttet Voldtektgruppen inn i nabobygget til Kripos på Bryn. Her er leder Harald Skjønsfjell i spesialgruppens beslagsrom, der det fortsatt er det plenty med ledig hylleplass.
  • Thomas Olsen
    Journalist

Voldtektsgruppen hos Kripos ble opprettet sent i 2010 som et nasjonalt fagmiljø med spesialkompetanse innen arbeid med voldtekt.På Bryn i Oslo har man 16 spesialmedarbeidere — krimteknikere, avhørseksperter, analytikere og etterforskere - som skal politidistriktene bistand i overgrepssaker.

Ekspertgruppen ble etablert som en prosjektordning, men blir videreført hos Kripos på permanent basis etter at Politidirektoratet har evaluert prosjektet.

Færre telefoner enn forventet

Men Voldteksgruppen er blitt brukt mindre enn forventet i de fem årene den har eksistert, slår direktoratet fast i evalueringen.

Fra 2011 til 2014 ble ekspertgruppen involvert eller spurt til råds i under 10 prosent av voldtektssakene, hvis en ser antall anmeldelser mot hvor ofte spesialgruppen og politidistriktene har samarbeidet.

— Til tross for at gruppen fremhever stor aktivitet innledningsvis for å gjøre Voldtektsgruppen kjent, er de overrasket over den moderate mengden henvendelser om bistand de har fått fra politidistriktene, skriver Politidirektoratet (POD).

Se hvor ofte ditt lokale politi har brukt ekspertgruppen i tabellen til høyre lengre ned i saken.

Det bemerkes også at det er relativt store variasjoner mellom distriktene i bruken av Voldtektsgruppen. Og dette synes ikke å samvariere med antall registrerte voldtektsanmeldelser i politidistriktene, konkluderer POD.

Les også:

Les også

Serieovergriper avslørt av henlagt sak

– Har ikke nok spisskompetanse

En forklaring fra politidistriktene til direktoratet er at manglende kontakt med gruppen skyldes at de mener selv å besitte kompetansen det har vært behov for.

Den forklaringen kjøper ikke advokat Trine Rjukan, som er blant landets mest brukte bistandsadvokater i overgrepssaker. Hun synes det er grunn til bekymring å se hvor sjelden ekspertgruppen kobles inn i saker.

Advokat Trine Rjukan

– Jeg har ingen tro på politidistriktenes egen forklaring om at grunnen til dette er at de selv besitter tilfredsstillende kompetanse i disse sakene. Dette er saker som det kreves spisskompetanse å etterforske og det er åpenbart at mange distrikter ikke besitter den slags kompetanse, sier Rjukan.Hun synes også det er påfallende at små politidistrikt har relativt mange voldtektssaker, men er sjelden i kontakt med Kripos-gruppen.

— Jeg mener at politidistriktenes unnfallenhet i jobben med å bedre kvaliteten på etterforskningen i voldtektssaker er et gedigent svik mot alle voldstektsofre.

Les også:

Les også

Slik jobber voldtektsavsnittet på landets største politistasjon

Få reisedøgn for voldtektsekspertene

Voldtektsgruppen selv hadde også forventet større pågang fra Politi-Norge, heter det i evalueringen. Det gjelder særlig stedlig bistand – at eksperter kommer til politidistriktet for å bistå etterforskning, slik Kripos ofte gjør i drapssaker.

Tall fra Voldtektsgruppen viser at de mellom 2011-2014 ga:

  • Rådgivende bistand: 151 ganger
  • Konsultativ bistand: 89 ganger
  • Stedlig bistand: 45 ganger
    Man har også fått få henvendelser om juridisk bistand. Og saker relatert til tekniske spørsmål anslås til kun 10 prosent av et årsverk, heter det i evalueringen.

For at Voldtektsgruppen skal bistå et politidistrikt, kreves det at lokale politiledere setter av dedikerte ressurser for å jobbe med den aktuelle saken. Kamp om ressurser kan være en årsak til at gruppen ikke ringes ned, antyder evalueringsrapporten til POD.

  • Les evalueringsrapporten her
    Den melodien kjenner bistandsadvokater igjen.

– Jeg frykter at hovedårsaken til at mange av politidistriktene viser liten vilje til å kontakte ekspertgruppen er at det krever at de da bevisst må prioritere voldtektssaker fremfor bekjempelse av annen kriminalitet, sier Rjukan.

Saken fortsetter under tabellen

–Kunne oppklart flere saker

Fagfolkene og kompetansen hos Kripos kunne ført til flere oppklarte saker, tror hun.

- God etterforskning fører til sikring av beviser og oppklaring av saker. Manglende prioriteringer av voldtektssaker fører til henleggelser av saker som med bedre etterforskning ville ha endt med tiltale og domfellelse, sier Rjukan, og viser til den nylige granskingen som viste mangelfull og dårlig politietterforskning i fire av ti voldtektssaker.

Hun får støtte i dette fra den erfarne bistandsadvokaten Hege Salomon.

Advokat Hege Salomon

– Kvaliteten på etterforskningen får konsekvenser for oppklaringsprosenten i voldtektssaker. Dersom politiet hadde prioritert voldtektssaker på samme måte som drapssaker, og benyttet seg av taktisk og teknisk etterforskning av samme høye kvalitet, ville mange flere voldtektssaker ført til tiltale.– Det må likevel nevnes at mange voldtektsofre venter med å kontakte politiet, og da kan viktige bevis allerede være tapt, sier Salomon.

— Kapasitetsutfordringer

Haugaland og Sunnhordland er blant politidistriktene som sjelden har kontaktet spesialavdelingen på Bryn. Kun tre ganger på fire år.

— Vi har relativt sjeldent hatt behov for den bistand Voldtektsgruppen tilbyr.Våre etterforskere på dette feltet har gjennomgående god kompetanse.Våre utfordringer har hovedsakelig vært knyttet til kapasitet, og Voldtektsgruppen har ikke hatt anledning til å gi praktisk bistand ved aktivitetstopper, svarer politimester Steinar Langholm.

På fire år fikk politidistriktet vestpå 142 voldtektsanmeldelser. Politimesteren oppgir at de kun har hatt én sak med ukjent gjerningsmann de siste årene, og i den saken fikk de DNA-treff.

— Våre etterforskere har likevel hatt ulike møter og treffpunkt med medlemmer av Voldtektsgruppen, blant annet har de vært på besøk i Haugesund for å informere om sine bistandsmuligheter. Kripos har i tillegg bistått oss med avhør av små barn i overgrepssaker og avhør av en autist, sier Langholm.

– Utvid bruken av gruppen

Hege Salomon satt i Voldtektsutvalget som i 2008 anbefalte nettopp opprettelsen av et nasjonalt organ for voldtektssaker. Utvalget foreslo et døgnkontinuerlig tilbud til alle politidistrikt og publikum for å sikre en likebehandling og kvalitet i etterforskningen. Fortsatt mener Salomon at Voldtektsgruppens mandat bør utvides.

– Anvendelsesområdet for gruppen bør utvides slik at gruppen i større grad benyttes til å operere utadrettet i samarbeid med lokale politidistrikt.

Voldtektsgruppen til Kripos har ikke myndighet til å instruere politidistriktene i aktuelle saker. Men man følger med i alle voldtektssaker under etterforskning. I mange av sakene ekspertgruppen har vært involvert i, har Kripos selv tatt kontakt med politidistriktene.

Kripos: - Politiet kan åpenbart bli bedre

I høst ble en mann i 40-årene siktet for en rekke overgrep mot unge og mindreårige jenter på Østlandet. Saken er voldtektsgruppens første sak, der Kripos har hatt ansvaret for etterforskningen. Leder for Voldtektsprosjektet, Harald Skjønsfjell med sakskartet i rommet der etterforskningen ble koordinert.

Lederen for voldtektsgruppen, Harald Skjønsfjell understreker at ekspertene ikke har sittet med hendene i fanget.

— Vi har hatt noe å gjøre hele tiden. Siden juli i fjor har vi hatt mulighet til å gå inn og se på alle voldtektssaker uten å ta kontakt først. Vårt mandat har blant annet vært å få oversikt over hele Norge. Vi vil brukes så mye som mulig. Ressursene begrenser antall saker vi kan gi stedlig bistand, men vi ønsker at politidistriktene skal ta kontakt. Og rådgiving kan vi bistå med, sier Skjønsfjell.

- En fersk rapport avdekket etterforskningsfeil, mangler og slurv i én av fire voldtektssaker. Kunne flere saker blitt oppklart hvis dere ble brukt mer?

— Det er begrenset hvor mange saker vi involveres i, så jeg tror ikke vi kan bidra mye i forhold til oppklaringsprosenten. Men ja, politiet kan åpenbart bli bedre til å etterforske slike saker. Samlet sett har man i politiet nok kompetanse til å etterforske de aller fleste voldtektssakene, men det går mer på hvor hvordan man bruker ressursene, svarer Skjønsfjell.

Trekker seg ut uten lokal politihjelp

Voldtektsgruppens hjelp fordrer at lokalt politi setter av ressurser i den aktuelle saken. Bortsett fra en overgrepssak som strakte seg over flere distrikter og mange år, skal ikke Voldtektsgruppen ta over sakene.

— I enkelte saker har vi tatt kontakt og kommet med anbefalinger til etterforskerne eller tilbudt bistand. Vi er avhengige av et godt samarbeid med distriktene, og det krever at lokalt politi settes av til sakene for vi har ikke ressurser til å ta sakene. Hvis det ikke blir avsatt ressurser lokalt, har vi trukket oss tilbake, sier han.

Skjønsfjell vil ikke si noe om hvordan gruppen skal jobbe når den blir permanent. En arbeidsgruppe går nå igjennom organisering, ressursbehov og mandat for Voldtektsgruppen.