Norge

De vet ikke hvor mange menneskehandel-ofre de marsjerer for

Organisasjonen A21 ønsker å bevisstgjøre folk om det moderne slaveriet. Dette markerer de med et «Gå for Frihet»-arrangement i over 200 byer, ni av dem i Norge. Her fra fjorårets markering i London. Organisasjonen mener ar dette er et samfunnsproblem som ikke kun skal løses av politikere, men noe vi alle må ta del i.

I fjor takket 157 nye mennesker ja til bistand og beskyttelse fra norsk politi, etter at de ble identifisert som ofre for menneskehandel. Tallet forteller imidlertid veldig lite om omfanget.

  • Arnfinn Mauren

Det hevdes at verden aldri tidligere har hatt flere slaver. Men hvor mange dreier det seg egentlig om?

— Mørketallene er store, erkjenner Hanne-Kristin Mythe i organisasjonen A21 , som ble stiftet i Hellas i 2008 og som i dag har avleggere i åtte andre land. Målet er å avskaffe – «A»bolish – urett i det «21.» århundre. Lørdag 17. oktober mobiliserer organisasjonen flere tusen mennesker i over 200 byer – deriblant ni steder i Norge – til en stille protest mot menneskehandel.

«Ett menneske hvert 30. sekund»

Tu nu esti marfa! – Du er ingen vare! – står det på plakaten som er en del av en kampanje mot tvangsprostitusjon i Moldova.

Organisasjonen hevder at hvert 30. sekund blir et nytt enkeltmenneske, et eller annet sted i verden, offer for menneskehandel. A21 tallfester omfanget til 27 millioner mennesker, og beskriver det som den raskest voksende formen for kriminalitet sammen med narkotika— og våpenhandel.Dette er ikke grepet ut av luften. Kildegrunnlaget er rapporter fra FN, det amerikanske utenriksdepartementet og forskere. Likevel vedgår de som jobber med bekjempelse av menneskehandel at de vet veldig lite om hvor stort omfanget egentlig er.

— All statistikk om menneskehandel bør behandles med en viss skepsis. Menneskehandel er en ulovlig og skjult aktivitet, og det er derfor umåtelig vanskelig å gjøre studier av det.

— Forskningen preges av misbruk av begreper, dårlig metodikk og mangel på tilstrekkelig finansiering. I dette vakuumet av pålitelige data, har folk en tendens til ukritisk å sitere data eller fabrikkere data, skriver forskningsinstituttet Human Trafficking Center ved universitetet i Denver på sin nettside.

I Norge presenteres det hvert år en tilstandsrapport. I denne artikkelen finner du de siste oppdateringene:

Les også

Rekordmange anmeldelser for menneskehandel i Norge

Tallene spriker med mange millioner

På verdensbasis er det spesielt vanskelig å gi et nøyaktig og godt dokumenterbart bilde.

Den amerikanske avisen The Washington Post påpekte dette med all tydelighet i en artikkel tidligere i år. Avisen viste til at det amerikanske utenriksdepartementet i 2013 opplyste at 27 millioner mennesker var ofre for menneskehandel globalt. Ett år senere nedjusterte det samme departementet tallet til 20 millioner.

Om ikke det var nok, så henviste den samme avisen til det som heter Global Slavery Index . Dette organet anslo i 2013 at det var 29,8 millioner moderne slaver i verden. Et år senere korrigerte de til det som ble beskrevet som et mer korrekt estimat: 35,8 millioner mennesker.

Amerikanske myndigheter presenterte altså en nedgang på 7 millioner i løpet av et år. Global Slavery Index hevdet det var en økning på 6 millioner i det samme tidsrommet.

Hva skal vi tro?

— Vi er klare over at det er store sprik i tallene. Derfor bør vi få på plass mekanismer som overvåker dette feltet bedre og gir oss bedre tall, også her i Norge. Men det er store utfordringer knyttet til å få dette til, sier Lotte Lindbjør, leder av Røde Kors-prosjektet «Rett til å bli sett» .

Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) samler inn data om menneskehandel i Norge. I 2014 ble til sammen 324 mennesker identifisert som ofre for menneskehandel i Norge. 157 ble identifisert for første gang.

Men i sin egen årsrapport vedgår politienheten at dette tallet ikke forteller det eksakte omfanget. Det kan forekomme både dobbeltregistrering, og det kan være betydelig aktivitet som aldri når myndighetenes ører og øyne.

— I likhet med de fleste andre land, er det også for Norge vanskelig å kartlegge det eksakte omfanget av menneskehandel, heter det i enhetens årsrapport for 2014.

Mistanke om menneskehandel dukker ofte opp ved etterforskning av andre forhold, som her - i den såkalte Lime-saken:

Les også

Politiet vil tiltale 13 for menneskehandel

Land registrerer på vidt forskjellig måte

Praksisen i Norge illustrerer hvor utfordrende dette er, når vi sammenligner med hvordan andre land gjør det – for eksempel Danmark.

I den årlige rapporten til KOM viser tallene mulige ofre for menneskehandel som har takket ja til tilbud om bistand og beskyttelse. I andre land, som Danmark, teller de derimot bare dem de anser som verifiserte ofre for menneskehandel. Det har resultert i at danskene opererer med et årlig tall som er langt lavere enn i Norge – bare et titall. I Norge snakker vi om et par-tre hundre.

— Vi ønsker et system som ville gitt oss et bedre bilde av situasjonen. Men hittil har det ikke latt seg gjøre å få det på plass. Regler om taushetsplikt og personvern har vært til hinder for dette, sier Julie Platou Kvammen , som leder koordineringsenheten mot ofre for menneskehandel ved Politidirektoratet.

Evige mørketall?

En ny handlingsplan mot menneskehandel er nå under utarbeidelse av Regjeringen. Her vil koordineringsenhetens funksjon bli vurdert, og det vurderes nye systemer som kan gjøre rapporteringen bedre. I dag er dette basert på frivillige innrapporteringer.

I april i år besøkte statsminister Erna Solberg dette rehabiliteringssenteret i Vietnam som huser ofre for menneskehandel.

Kvammen påpeker at ved bruken av statistikk må man ha de statistiske utfordringer i bakhodet og blant annet stille følgende spørsmål: Når tallene øker, betyr det at omfanget av menneskehandel vokser? Eller kommer det som følge av bedre identifisering av ofrene? Og om tallene går ned; er det fordi virksomheten avtar eller fordi man er blitt dårligere til å avdekke det?

Alt dette skaper ifølge Julie Platou Kvammen et komplekst og utfordrende bilde for dem som jobber med å bekjempe menneskehandel – og for myndigheter som skal evaluere tiltak og pengebruk.

— Men statistikken på dette området kommer alltid til å bære preg av at dette handler om en type kriminalitet som er skjult og som ofte ikke fører til anmeldelse fra dem som utsettes for dette. Uansett system vil det derfor være mørketall her, sier hun.

Tror på offentlighetens søkelys

I organisasjoner som arbeider for å bekjempe menneskehandel har man tro på at økt oppmerksomhet gir bedre oversikt. Hanne-Kristin Myhte i A21 mener aksjoner som «Gå for Frihet» – som arrangeres over hele verden lørdag – kan bidra til å få mer eksakte tall om omfanget.

Markering mot menneskehandel i regi av organisasjonen A21 foran riksdagsbygningen i Berlin, 18. oktober i fjor.

— Det er i bakmennenes interesse at dette holdes skjult. Men jeg tror at dersom virksomheten løftes frem i lyset, blir det også lettere å identifisere dem som er rammet. I dag er det stor vinning og liten risiko forbundet med denne formen for kriminell virksomhet, sier Mythe. I Norge kommer markeringen til å skje i Oslo, Stavanger, Bergen, Kristiansand, Trondheim, Hamar, Haugesund, Notodden og Fjaler.

Les om Doreen, 28 år gammel au pair som forteller om 14-timers arbeidsdager hos Oslo-kvinne:

Les også

Menneskehandel sprer seg til lovlige bransjer

Les mer om

  1. Jus
  2. Arbeidsliv