Norge

Beredskapsprofessor: Middelklassen i storbyen er dårligere forberedt på kriser enn folk på bygda

Ekstremvær og flom er blant de mest sentrale krisene som kan skape problemer for vannforsyning, strøm og andre ting mange i storbyene tar for gitt. Her fra ekstremnedbøren som skapte kaos i Oslo-området tidligere i august. Foto: Christina Pletten

– Middelklassen i storbyene er dårligere forberedt på kriser en folk på bygda, sier en av Norges fremste beredskapseksperter.

  • Per Annar Holm
    Per Annar Holm

– Vi har store regionale forskjeller, men det går også et skille på alder. Folk som selv har opplevd krisetider glemmer det aldri. De som er vant til at alt går på skinner og er helt avhengige av internett, bankkort og døgnåpne butikker bør utfordres på sine komfortsoner, sier professor Odd Einar Olsen ved Universitetet i Stavanger.

Olsen underviser i samfunnssikkerhet, beredskapsarbeid, krisehåndtering, nødhjelpsarbeid og flyktningproblematikk.

Tidligere denne uken gikk tyske myndigheter ut og ba befolkningen legge opp et lite kriselager med vann, mat, batterier og stearinlys som kan komme godt med i en krise.

Norske myndigheter har lignende råd, og ber folk ha alt fra drikkevann, tørrmat og kokeapparat klart hjemme om noe dramatisk skjer. Men hvor mange som faktisk er klar over dette, er et åpent spørsmål.

Ekstremværet på deler av Østlandet for få uker siden gir opphav til refleksjoner, sier Cecilie Daae, som er direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Hun mener folk trenger en bevisstgjøring av hvordan de skal klare seg i en krisesituasjon.

Cecilie Daae er direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Foto: Yann Aker

  • Her kan du lese rådene fra norske myndigheter:
  • Vet du at myndighetene oppfordrer deg til å ha dette hjemme?

– Eldre mennesker mentalt forberedt

Professor Olsen sier at de fleste som har hytte over tid helt ufrivillig bruker å legge seg opp et lite forråd av hermetikk, poser og pasta:

– Jeg har noen eldre tyske venner som opplevde etterkrigstiden. Der er beredskapstankegangen svært langt fremme. Generelt tror jeg de som bor i utkantene er mer vant til å fyre om strømmen forsvinner eller improvisere for å overleve noen uker.

– Har du selv strømaggregat i garasjen og noen kroner i madrassen?

– Jeg har ikke aggregat, og har ingen planer om å kjøpe det heller. Men å ha noen kontanter liggende er lurt. Av og til tenker jeg på hva som ville ha skjedd om 9. april inntraff i dag. Vi er jo ikke vant til å dyrke våre egne grønnsaker og klare oss uten innkjøp av mat eller vann i ukevis.

– Hvem vil slite mest ved en langvarig krise?

– Middelklassen i de største byene. De som tror de kan få hjelp øyeblikkelig når noe skjer. Folk på bygda er vant til å klare seg lengre, og vi trenger et mer robust samfunn, sier Olsen

Dette er ting norske myndigheter mener du bør ha hjemme i tilfelle kriser.

Oslos beredskapssjef ikke helt enig

Oslo kommunes beredskapssjef, Ann Kristin Brunborg, kjenner seg ikke helt igjen i virkelighetsbeskrivelsen:

– Nå er jo store deler av Oslos befolkning innflyttere fra grisgrendte strøk eller andre kulturer, og jeg tviler på at vi i hovedstaden ikke har evnen til å improvisere. Og dessuten er vi velsignet med mange naboer, familie og venner som ofte bor i nærheten.

– Hvilke kriser har dere øvd på i det siste?

– En av de siste større øvelsene gikk på springflo samtidig med at Alnaelva løp løpsk. Oslo ble delt i tre, og byen måtte klare seg uten sikkert vann eller avløp over tid. Uten toaletter, strøm eller fjernvarme ville vi ha fått store utfordringer.

– Og hva er situasjonen hjemme hos beredskapssjefen?

– Jeg har noen kontanter i safen og vannkanner jeg kan fylle opp. Men det er viktig også å tenke matberedskap. Tyskerne har fått beskjed om å ha et lager slik at de klarer seg selv i ti dager. Det kaller jeg ikke hamstring, men en fornuftig beredskap, sier Brunborg.

Les også

  1. Vet du at myndighetene oppfordrer deg til å ha dette hjemme?

  2. Et godt rustet Heimevern kjemper for alt vi har | Preben Dimmen

  3. Redd redningstjenesten | Jon Halvorsen

  4. NRKs beredskapsforpliktelser ivaretas ikke av nettradio

Les mer om

  1. Middelklassen