Bosnia-Hercegovina: 20 år siden krigen - fortsatt flykter ungdommen
- Politikerne sier at vi bør utdanne oss her og bli i landet. Hvorfor sender de da sine egne barn til skoler i utlandet? spør 17 år gamle Ana Pujiz fra Bosnia-Hercegovina.
Røyken ligger tykk over bordene i det lille kafélokalet i første etasje i en bygning like ved OL-stadion i Sarajevo. Ytterveggene har fremdeles hull etter granater fra krigen for 20 år siden. Andre spor etter krigen er også tydelige:
- Hver tredje innbygger i landet i arbeidsfør alder er arbeidsledig. Det er antatt at minst 12 prosent av økonomien er svart. Korrupsjon er et enormt problem. Så langt er det stort sett småfisker som tas.
- Den serbiske delen av Bosnia (se faktaboks) vil ha folkeavstemning for å dempe høyesteretts makt i blant annet korrupsjonssaker.
- Sårene etter krigen er ikke leget. Fortsatt er ikke alle ofre fra massakre som den i Srebrenica identifisert. Kvinner som ble voldtatt, har ikke fått erstatning eller hjelp.
- Sosialordningene når ikke frem til dem som trenger dem i et komplisert land med et komplisert styresett, skapt av Dayton-avtalen som gjorde slutt på borgerkrigen. Ofte er det slik at krigserstatninger i de serbiske delene går til serbere, og på samme måte gjør de det i andre etniske deler.
- Dayton-avtalen bygget ikke en nasjon i fredelig sameksistens, og de ulike gruppene enes ikke om nødvendige reformer.
- Og det verste: 6 av 10 unge som ønsker jobb, får det ikke.
Restene fra ofrene i Srebrenica er spredt i flere massegraver
Kan kjøpe seg jobb
Marko Pujiz (31), arbeidsledig standupkomiker, vurderer å flytte til Makedonia fordi han tror mulighetene for jobber er større der.
— Dersom du skal få deg en jobb i Bosnia-Hercegovina, må du enten kjenne noen eller betale for å få en jobb. Jeg kunne få jobb om jeg la noen tusen euro på bordet, men jeg har ikke pengene.
Pujiz har familie i Sverige som mener han burde komme dit og finne en svensk jente som vil gifte seg med ham.
— Det er ikke min stil, sier han.
Vennen Adnan Catovic (26), med to mastere i blant annet økonomi, har studert i Italia med stipend fra EU.— Jeg tenker ofte på at jeg burde ha blitt i EU og ikke kommet tilbake hit, sier han.
Også 17 år gamle Ana Pujiz, Markos lillesøster, ser mørkt på det:
— Jeg vil studere matematikk, men trenger et stipend. Helst vil jeg komme tilbake til Bosnia-Hercegovina og finne en jobb her, men jeg vil bo et sted der det finnes ordentlige sosiale ordninger og trygghet. Det gjør det ikke i Bosnia.
De tre er et godt bilde på Bosnia-Hercegovinas problem. Ungdommen må ut for å lykkes.
Suksessbedriften
Men det finnes også suksesshistorier i Bosnia. Produksjonsbedriften Bekto Precisa er en av dem.
— Bosnia-Hercegovina ville ha godt av EU-medlemskap, fordi det vil bidra til å endre landets image, sier Enisa Bekto i Bekto Precisa med et smil.
Hun er administrerende direktør i familiebedriften og kjemper mot bildet av Bosnia-Hercegovina som et fattig land i Europas ytterkant.
— Ta deg en tur i gågatene i Sarajevo. Hva ser du? Jo, folkeliv som i hvilken som helst europeisk storby.
Den vel 40 år gamle trebarnsmoren kommer fra en familie som ble fratatt en bedrift av Titos kommunister. De måtte rømme landet under krigen i 1992 og har på 19 år bygget opp en bedrift med 800 ansatte som produserer blant annet plastdeler til alt fra luksusbiler til skiindustrien.Samtidig topper Bosnia listen over de vanskeligste stedene å drive forretninger i Europa.
— Hvorfor lykkes dere?
— Vi er en eksportbedrift. Produktene våre er ikke gode nok for Bosnia, ler hun og – legger til med litt mer alvor: - Selv om vi er i Bosnia, holder hele produksjonen vestlig standard. Det er ingen forskjell på det produksjonsanlegget du finner her og det vi har i Østerrike. Folkene som jobber her utdanner vi selv, men det kommer også folk hit for å lære. I dag har vi en gruppe ingeniører fra Sør-Sudan på besøk.
Direktøren har ikke mye godt å si om myndighetene.
— Vi har aldri fått støtte eller hjelp av myndighetene, hverken med kreditter eller andre ting. Jeg er ikke politiker og holder meg vekk fra politikk. De samme gamle politiske partiene som er roten til det som har skjedd i dette landet, styrer. De tar ikke hensyn til hva folk trenger, men meler sin egen kake. Her på fabrikken har vi folk med ulik religiøs bakgrunn, forteller hun.
- Men hva med korrupsjonen?
— Korrupsjon finner du vel overalt.
Få kvinner jobber
Langs produksjonslinjene i fabrikken jobber det et flertall kvinner. Det er uvanlig. Yrkesdeltagelsen for kvinner er 33 prosent, for menn er den 56 prosent. Likestillingslover er vedtatt, gjennomføringen er det så som så med.
— Hvordan er det å være kvinnelig leder i et slikt machosamfunn?
— Det har tatt tid å vise at jeg var god nok. Jeg var enebarn, faren min satte store krav til meg, og jeg gråt mange ganger, sier hun og forteller at hun er med i nettverk som støtter kvinnelige lederemner.
— Problemet er ikke kvinnene, men mennene. De vil ikke tillate at kona deres gjør karrière om de ikke selv har gjort noe. Jeg har vært heldig og har en sterk mann som har egen karrière, han leder deler av denne bedriften og er en del av vår felles suksess, sier hun.
Blir det endring?
— Det er vanskelig å se at situasjonen i Bosnia-Hercegovina vil endre seg med det første, sier Drazen Simic, som er økonomisk kommentator. For et år siden var det store demonstrasjoner og krav om endring. Politikerne lot som om de lyttet.
— Politikerne spiller ut det etniske kortet når makten deres trues. Serbiske bosniere mot muslimske bosniere. Det er manipulering, og det har de lykkes med i alle år, sier han.
Det er makten som gir folk jobber, derfor stemmer du på dem, selv om de er korrupte
Han minner om at det i dette landet er mellom 150 og 200 statsråder i ulike forvaltningsnivåer, det er 12 helseforsikringsselskaper osv.
— Alle har en direktør, en sekretær og en sjåfør. De gir ikke opp det, sir han. - Det er makten som gir folk jobber, derfor stemmer du på dem, selv om de er korrupte.
I juni tok landet formelt et langt steg i retning av EU, men Simic tviler på lederskapets hensikter.
— De holder EU-prosessen i gang med snakk. De vet at EU vil kreve reformer og en kamp mot korrupsjonen, og sporene fra Kroatia skremmer. Der endte statsministeren i fengsel.
Les også:
Titusener mintes ofrene i Srebrenica på 20-årsdagen for massakren
Hvordan har det gått med bosniske flyktninger i Norge?
Skuddene i Sarajevo i 1914: Tidenes dårligste sikkerhetsopplegg
