Norge

Et mystisk skip lå på havna i Bodø 8. april. Tollerne fikk ikke komme inn i skipet

Mens Magnus Larsen var trygt evakuert hos slektninger, ble hjembyen hans bombet sønder og sammen i mai 1940. Av huset han bodde i, sto bare grunnmuren igjen. Gaten han hadde lekt i, var tom og uten liv.

  • Redaksjonen

Magnus Larsen, 84 år, Moss

  1. april 1940 var en vanlig dag i Bodø — til å begynne med. Mye snø og klart vær. Dagene kom og gikk for en 9-åring. Den ene dagen lik den neste. Men denne dagen skulle bli annerledes, svært annerledes.

Det begynte med at en mann kom hjem til oss med viktige nyheter. Av den opphissete stemmen hans forsto jeg fort at det var noe uvanlig på gang. Mannen kunne fortelle at utenfor moloen hadde en stor lastebåt ankret opp.

Det var helt uvanlig at skip valgte seg en slik ankringsplass. Det var ikke hardt vær som gjorde den plasseringen nødvendig. Det måtte være noe spesielt. Det skjønte jeg fort, for jeg var godt kjent med livet i havnen. Større skip som f.eks. Hurtigruta la alltid til ved "dampskipskaia" innenfor moloen. Dette måtte undersøkes nærmere. Jeg løp sammen med et par større kamerater ut til moloen for å finne ut mer.

Slik så havnen i Bodø ut etter bombingen i mai 1940. Scanpix

De sa lasten var koks, men tollerne hørte hestevrinsk

Der lå skipet, stort, grått og dystert; sikkert det største jeg hadde sett. Vi ble der en god stund og syntes at det var merkelig at ikke ett menneske var å se om bord. Det jeg hadde lest i spennende guttebøker satte fantasien i sving. Jeg følte at det var noe mystisk med dette skipet. Det hadde samlet seg mange mennesker ved moloen. Samtaler og diskusjoner gikk høylytt. Det skjedde jo ikke så mye i den fredelige byen vår.

I grålysningen denne dagen hadde altså en lastebåt ankret opp utenfor moloen. Tollere hadde tidig om morgenen dratt ut til skipet for vanlig tollklarering. De var bare motvillig sluppet ombord. Det lå noen hauger med koks på dekket. Tollerne fikk beskjed om at lasten var koks som skulle til Narvik. Tollerne ble ikke vennlig behandlet. De fikk ikke slippe inn i skipet og ble etter kort besøk vist tilbake til sin båt. Idet de forlot lastebåten, mente en av tollerne at han hørte hestevrinsk.

Hester om bord i en lastebåt med koks? Jeg fikk noe å tenke på.

Bodø sto i brann etter tyskernes bombing. Scanpix

Tyskerne kunne komme når som helst. Tyskerne var farlige

Neste dag 9. april sto vi tidlig opp. Og fikk høre —Tyskland hadde «tatt Norge».

Jeg husker at det tidligere hadde vært prat om krig, men for en guttunge var dette fjernt og uvirkelig — i hvert fall hjemme i Bodø. Jeg var ikke helt ukjent med begrepet krig. Et gråmalt «krigsskip med kanon» — en ombygget tråler — hadde ligget mange døgn i denne tiden ved brygga like ved der jeg bodde. Det het nøytralitetsvakt. Det skipet bare lå der, og de greie gastene om bord fikk oss ikke til å tenke på krig.

Tyskland hadde tatt Norge! Det ble en veldig spesiell stemning i nabolaget der jeg bodde. Alle hadde «hørt noe». Folk snakket om krig. Tyskerne kunne komme når som helst. Tyskerne var farlige. Ryktene hadde gode kår. Folk ville bare komme seg vekk fra byen.

Livet måtte gå videre, selv etter at byen var så godt som jevnet med jorden. Scanpix

Min mor var en handlekraftig person

Min far var sjømann og langt unna i denne hektiske stund. Mor min var en handlekraftig person, og var vant med å ordne opp alene. Det gjorde hun nå også. Hun mente vi måtte komme oss snarest ut av byen. Men det var ikke bare å ringe etter drosje.

En 16 år gammel bror fikk ordnet med lån av en hytte et par mil utenfor byen. Han fikset også at vi fikk reise dit med en lastebil. Lastebilen kom. Alt måtte skje fort. Bilen skulle kjøre mange turer. Mor fikk det veldig travelt. Mye skulle tas med av klær og sko og hva der fantes av mat i huset. Hun kunne ikke vite hvor lenge hytteoppholdet skulle vare. Mye snø. Kaldt. Folk var så alvorlige. Men det var også litt spennende fordi alt var så annerledes. Vi kom frem med lastebilen på smale veier. Til en iskald hytte uten strøm. Smått med brensel.

I mai 1940 ble hjembyen min bombet

Det var underlig og trist å komme tilbake til Bodø på kort besøk høsten 1940, skriver Magnus Larsen. Scanpix

Vi frøs oss gjennom natten. Vi bodde i den hytten i to døgn. Så kom en mann med beskjed om at vi kunne dra hjem. Tyskerne var ikke kommet til byen. Ny kald reise på en lastebil. Heder til min mor som så utmerket fikk oss gjennom denne opplevelsen.

Så fulgte evakuering. Denne gang reise med båt. Jeg og en yngre bror levde trygt og godt hos snille slektninger på landet. Mens vi var der, i mai 1940, ble hjembyen min bombet. 75 % av byen gikk opp i flammer.

Gaten jeg hadde lekt i, var tom og uten liv

Det var underlig og trist å komme tilbake til byen på kort besøk høsten 1940 og finne bare grunnmuren igjen av huset jeg hadde vokst opp i. Alt rundt var ruiner. Av det som hadde vært av trær der jeg hadde vokst opp, sto bare svartbrente trestammer sto igjen. Gaten jeg hadde lekt i, var tom og uten liv.

Min familie led ingen fysisk overlast i denne tiden. Det som skjedde i disse annerledes døgnene, har gitt meg mange minner for livet. Det var fint å oppleve så mye hjelpsomhet fra fremmede mennesker under rømmingen 9. april og forstå hvor tilpasningsdyktig man er når ytre forhold sterkt forandres. Må man så må man.

Jeg fikk senere høre at skipet med koks og hester gikk på en mine i Vestfjorden og sank.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Min 9 april

Min 9 april

  1. KRONIKK

    Hvorfor angrep Hitler Norge?

  2. NORGE

    Willoch-familien står bak: Vil gi Krigskorset med sverd til skipperen på panserskipet «Eidsvold»

  3. A-MAGASINET

    Cissi Klein kalles Norges Anne Frank. 13 år gammel ble hun arrestert og sendt til Auschwitz.

  4. A-MAGASINET

    Kongens nei ble nesten døden for ham.

  5. KRONIKK

    Tidsvitnene fra andre verdenskrig blir færre. Derfor deler jeg fra min dagbok fra da jeg var 11 år.

  6. NORGE

    Den siste sabotøren er død