Svenske med nytt milliardprosjekt: Norges høyeste vindturbiner kan bli synlige fra Stavanger til Flekkefjord

Svenske Gustav Grumert er villig til å bygge Norges desidert høyeste vindturbiner for milliardbeløp i Dalane. Alle grunneiere har gitt klarsignal.

Gustav Grumert besøkte Trollåsen i Bjerkreim tidligere i januar. Her står han nokså midt i planområdet i en akse fra nord til sør. Prosjektet ble presentert for grunneierne før sommeren i fjor. Nå er de hemmelige avtalene i boks.

(Stavanger Aftenblad:) Norges høyeste vindturbiner strekker seg 220 meter fra bakken til ytterste vingespiss.

Nå er Gustav Grumert villig til å ta rekorden fra Kjølberget i Våler kommune og gi den til Trollåsen og Bjerkreim kommune.

Svensken er partner i IOWN Energy og frontfigur for planer Bjerkreim-politikere ikke har sett, men som Stavanger Aftenblad har innsyn i.

Langdistanse

I prosjektbeskrivelsen dokumenteres viljen til å bygge opptil 270 meter høye vindturbiner midt i Rogalands vindkraftmekka.

De høyeste turbinene i Rogaland står i Tysvær med sine 200 meter fra bakke til vingespiss, opplyser Nasjonalt register over luftfartshindre (NRL).

Dersom politikerne sier ja til Trollåsen vindkraftverk, vil svenskene legge cirka 11 kilometers anleggsvei og flere milliarder kroner i investeringer i det kuperte terrenget vest for E39 og Bjerkreimselva.

Planen er å putte 12 til 16 vindturbiner på opptil 230 meters høye berg og fjell. Dermed kan turbinene potensielt strekke seg 500 meter over havet.

Vindturbiner som er 150 meter eller høyere, skal merkes med et spesielt høyintensitetslys: Hvitt om dagen og hvitt eller rødt blinkende når det er mørkt.

Ifølge prosjektbeskrivelsen kan vindturbiner være synlige over avstander på 40–50 kilometer i klarvær. I så fall snakker vi potensiell synlighet i en radius fra Stavanger via Preikestolen til Flekkefjord.

På det digitale kartet under kan du zoome kraftig inn for å se planområdet for Trollåsen vindpark i Bjerkreim.

De som blir svimle, kan trøste seg med at den visuelle endringen fra vindturbinene vil være av «midlertidig» karakter, ifølge prosjektbeskrivelsen.

Hva betyr det? Jo, at turbinene skal demonteres og fjernes etter cirka 35 år, ifølge planen.

285 meter er mulig

På papiret erkjenner prosjektutviklerne at det visuelle inntrykket av området vil endres «kraftig», men hverken denne karakteristikken eller 270 meter nevnes uoppfordret når Aftenbladet spør.

– I klarvær kan vindturbiner være synlige på 40–50 kilometers avstand, heter det. Hvordan vurderer du den visuelle effekten?

– Det går ikke an å bygge uten at det synes. En del synes det ser stygt ut, noen synes det er flott. Spørsmålet er vanskelig, men klart det kommer til å synes. Den visuelle effekten er opp til betrakteren, sier Grumert.

– Dere beskriver selv at det visuelle inntrykket endres «kraftig»?

– Ja, men det er opp til betrakteren å avgjøre. Alle vet at vindturbiner synes, og vi er helt åpne om det, sier Grumert.

IOWN-partneren har 15 år bak seg i vindkraftbransjen og håper på driftsstart på Trollåsen i 2028/2029.

Prosjektlederen opplyser at det er snakk om investeringer på flere milliarder kroner. Det er her intervjuet dreier seg inn på turbinhøyder. For høyden påvirker kostnader og inntekter.

– Hvilke maksimale høyder snakker vi om?

– Det er vanskelig å uttale seg om pr. nå. Vi vil utrede det i sammenheng med konsesjonssøknad. Etter konsekvensutredning og innspill fra myndigheter og andre vil vi endelig avgjøre det. Ut fra hva som er bygget i Bjerkreim og andre steder, er vi på rundt 200 meter.

– Dere tenker rundt 200 meter, altså?

– Det kan bli både mer og mindre, men 200 meter er det som bygges i dag. Disse bygges om fem til sju år. Da er spørsmålet hvilken teknologi, tårnhøyde og rotordiameter som gjelder da.

– Er det din erfaring at jo høyere, jo mer kontroverser og bråk?

– Til en viss grad, ja. De synes jo mer jo høyere de blir, men det går an å redusere antallet om man bygger høyere. Åtte høyere turbiner kan gi det samme som ti litt mindre.

– Er det for å unngå bråk at du ikke nevner estimatet dere selv har oppgitt på 220 til 270 meter? Hvorfor tallfester du det ikke slik før jeg nå spør om det?

– Det blir veldig svart-hvitt om man sier ett tall. 220 til 270 meter er et estimat om fremtiden. Vi vet ikke hvordan teknologien og standarden er om fem til sju år. Det kan bli lavere og mer effektive turbiner eller høyere og bedre turbiner. Det blåser veldig godt i området, så man trenger ikke nødvendigvis å gå så høyt. Endelig høyde bestemmes flere år frem i tid, så det er ikke helt enkelt å gi et godt svar på det.

– Vet grunneiere at det kan være snakk om 270 meter høye turbiner?

– Vi har ikke diskutert eksakte detaljer om høyder eller annet. Dette handler om å bygge med optimal teknologi som er tilgjengelig på det tidspunktet vi skal bygge. Ingen sier nå at det kommer til å være 270 meter eller at det skal være 200 meter. Det kommer vi tilbake til senere, sier han.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vet ikke hva verdensrekorden i høyde for vindturbiner er, men opplyser at Vestas har varslet en vindturbin på 285 meter i totalhøyde som kan være tilgjengelig fra 2025.

– Det dermed ikke unaturlig at prosjekter som blir beskrevet nå, og kanskje realiseres om fem til ti år, regner med at fremtidens vindturbiner kan få en totalhøyde mellom 220 og 270 meter, sier Thomas Mo Willig, overingeniør i energi- og konsesjonsavdelingen til NVE.

Kjetil Slettebø (Sp) har ikke konkludert, men han tenker i utgangspunktet at Trollåsen er velegnet for vindkraft på grunn av gode vindforhold og plasseringen tett på vindkraftverkene Bjerkreim, Gravdal og Skinansfjellet.

Nytt for ordføreren

Bjerkreim-ordfører Kjetil Slettebø (Sp) var ukjent med opplysningene om høyde da Aftenbladet tok kontakt.

Han har ikke sett eller fått innsyn i prosjektbeskrivelsen.

Slettebø synes 270 meter høres veldig høyt ut og sier han reagerer på det.

– Hvis de går for 270 meter, gir det et helt annet fotavtrykk og større konsekvenser i form av støy, det visuelle og så videre. Jeg kan aldri tenke meg at de vil komme i mål med en slik høyde. De må egentlig svare for seg selv når de har lagt seg på det nivået, sier han.

– Sikkerhetsventilen for oss som kommune, er at høyden som utvikler søker om, skal være den gitte høyden som faktisk bygges. Tidligere har vi sett at høyden har økt lenge etter søknaden ble levert, sier ordføreren.

Blant annet derfor vil regjeringen gi kommunene mer makt.

– Møllene har gjerne blitt vesentlig større enn man var forespeilet. Det har mye å si om en mølle er 100 eller 200 meter høy, sa kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) nylig til E24.

Kommunedirektør Ørjan Daltveit har hverken gått inn på høyde eller andre detaljer så langt.

– Du sitter med mer informasjon enn folkevalgte i Bjerkreim. Politikerne får informasjonen når saken skal til politisk behandling, sier Daltveit, som tror det skjer i mars.

Store deler av dette området, på vestsiden av Bjerkreimselva til høyre i bildet, blir bygget ut med 12 til 16 vindturbiner om IOWN Energy får realisert planene sine.

Taus PR-strategi

Grumert har tidligere bodd to år i Norge og var prosjektleder for Stigafjellet i Bjerkreim for et annet selskap.

– Hvorfor bør lokalpolitikere og innbyggere si ja til prosjektet?

– Fordi kraft er noe som utvikler bygda og samfunnet. Kraft behøves alltid. Vi tror at dette prosjektet vil være et veldig fint kraftprosjekt som vil bidra med både finansielle midler og verdiskaping for samfunnet, sier han.

Han har sikret seg konfidensielle avtaler med samtlige 16 grunneiere etter forhandlinger som startet før sommeren i fjor.

Aftenbladet har snakket med tre av grunneierne som har sikret seg avtale, men ingen av dem vil la seg intervjue.

Strategien er å holde tyst om alt, også om pengene de er lovet og styret de opprettet for å forhandle med IOWN. Aftenbladet får opplyst at grunneierne har godtatt konfidensialitet om summene.

Grumert kan ikke gå inn på hva grunneierne får i kompensasjon. Det ville gitt konkurrenter en fordel. IOWN tapte kampen om Moifjellet i Bjerkreim mot Statkraft.

– Snakker vi tosifret millionbeløp i kompensasjon?

– Vi kommenterer ikke erstatningsnivå i kroner og øre, men de fleste har nok en cirka-oppfatning av anslagsvise summer. Vi er opptatt av å kompensere grunneiere, kommuner og samfunnet på markedsmessige vilkår, sier Grumert.

Grumert trekker frem få konkurrerende interesser, veldig gode vindforhold og forutsetninger som veitilknytning med mer.

– Dagens vindturbiner kan utnytte vind i ulike hastigheter. Vind skal ikke bare være høy hastighet, men også høy kvalitet. Det kan ikke være turbulens, saltspray eller andre forhold som gjør at turbiner slites unødvendig mye.

– Så dette er crème de la crème?

– Den norske vestkysten er crème de la crème i Europa. Klart du kan få heftigere vind på 800 eller 1000 meters høyde nær kysten, men vindkvaliteten her er så absolutt interessant for oss.