Kvinnen i 20-årene har psykisk utviklingshemning og skader seg selv i fengselet. Bør hun sitte der?
Bredtveit fengsel erkjenner selv at de ikke klarer ta seg av de sykeste. Mange som bør straffes, bør samtidig ikke være i fengsel, mener professor.
I Bredtveit fengsel soner en kvinne i 20-årene en forvaringsdom. Hun er dømt flere ganger. Sist for å ha satt andre i livsfare. Men i fengselet har hun det ikke godt. Jevnlig skader hun seg selv.
Siden hun var barn, har kvinnen vært diagnostisert med psykisk utviklingshemning, personlighetsforstyrrelser og en skade på hjernen. Siden hun var ungdom, har hun bodd i botiltak.
I flere år har hun skadet seg selv under soning. Hun har vært voldelig mot ansatte. Etter ti måneder i Bredtveit fengsel ba fengselet om en sakkyndig vurdering.
De spurte: Er det forsvarlig at hun sitter i fengsel?
I Bredtveit fengsel finnes to rom uten møbler. På gulvet ligger en løs madrass, og det er et hull i gulvet for å gå på do. Gjennom en luke skyves mat og vann inn til de innsatte, som ifølge Sivilombudet ofte fratas klær.
På en slik sikkerhetscelle satt kvinnen i 20-årene 24 ganger på ti måneder.
I hele 2022 ble sikkerhetscellene på Bredtveit brukt 92 ganger. Kvinnen er også lagt i seng med reimer flere ganger.
Nå stilles det spørsmål om fengslene kan ivareta innsatte med psykiske utfordringer.
Mange som ikke har godt av fengsel
Denne våren ble soningsforhold og innsattes psykiske helse satt på agendaen.
- Et selvdrap i Bredtveit fengsel sjokkerte. Statsforvalteren har varslet tilsyn.
- Eirik Jensen ble løslatt og ga soningsudyktighetsoningsudyktighetEr en innsatt soningsudyktig, kan ikke vedkommende gjennomføre straffen som følge av alvorlige helseproblemer. et ansikt.
Er innsatte i norske fengsler skikket til å sitte der? Trolig ikke i flere tilfeller, mener Linda Gröning.
Gröning er professor i strafferett ved Universitetet i Bergen. Hun leder også StraffelovrådetStraffelovrådetUtreder og legger frem forslag til endringer i straffeloven, på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet..
Hun tror de med psykiske lidelser og funksjonsnedsettelser har det vanskeligst i fengsel. Og noen av dem bør rett og slett ikke sitte i dagens fengsler, mener Gröning.
– Det er mange som soner i fengsel i dag som bør ha straff, men hvor det er åpenbart at de heller ikke bør være i fengsel.
Frisk nok til straff, men ikke til fengsel?
Kvinnens forsvarer Benedikte Sunde Jamth mener hennes klient ikke burde vært dømt til fengsel. Hun burde vært dømt til det som kalles tvungen omsorg.
Tvungen omsorg er, sammen med tvungent psykisk helsevern, én av to særreaksjonersærreaksjonerStrafferettslig reaksjon er et alternativ til fengselsstraff for de som på grunn av sin mentale tilstand ikke kan sone i fengsel. for dem som anses utilregnelige og ikke kan dømmes til fengsel.
Retten mente kvinnen var tilregnelig på gjerningstidspunktet. Hun fungerte for godt for å slippe fengsel.
Men det betyr ikke nødvendigvis at man er frisk nok til å sone senere, mener Gröning.
– Hvem som skal sone og ikke, er en helt annen vurdering enn tilregnelighet i domstolen.
Det samme sier Svein Atle Skålevåg, som forsker på historien rundt strafferettslig utilregnelighet.
– Den mentale tilstanden kan være på et helt annet nivå når man soner, sier Skålevåg.
Gröning mener reglene om soningsudyktighet er veldig strenge.
For å slippe straffansvar i domstolen må man være psykotisk eller ha et tilsvarende lavt funksjonsnivå. Terskelen for å være soningsudyktig i dagens fengsler bør være lavere, mener hun.
De sykeste mennene har tilbud, men ikke kvinnene
I Bredtveit fengsel er den kommunale helsetjenesten til stede. Den fungerer godt for de fleste innsatte, ifølge Christian Eng, assisterende fengselsleder. Men ikke godt nok for alle.
– Det er en gruppe innsatte som har et så stort behov for psykisk helsehjelp at vi sliter med å møte behovene de har, sier Eng.
Han uttaler seg ikke om kvinnen Aftenposten omtaler, men sier på generelt grunnlag at Bredtveit fengsel mangler fasiliteter, økonomi og kompetanse.
For mannlige innsatte som soner forvaringsdom, finnes det en forsterket avdeling for psykisk syke ved Ila fengsel. Der er kompetente ansatte både fra helsevesenet og kriminalomsorgen til stede dag og kveld.
En lignende avdeling bør etableres på Bredtveit, mener fengselet selv.
I fjor sto 13 kvinner på Bredtveit for 54 prosent av all registrert selvskading i norske fengsler.
– Vi som er tettest på de innsatte, ser at det vil ha stor betydning for en gruppe som er utsatt og marginalisert, forklarer Eng.
Antall dømte til tvungen omsorg øker kraftig
Kan bli sittende livet ut
Professor Gröning understreker at hun ikke mener flere nødvendigvis bør fritas for ansvar. Men hun mener det haster med å bedre situasjonen for innsatte med særlige helseutfordringer.
– Jeg tror at når man kommer til å sikre tilfredsstillende soningsvilkår og ivareta menneskerettslige krav for de innsatte, så er man fortsatt bakpå.
– Hvis flere innsatte ikke har det bra i fengsel, hvor bør de være da?
– Det er flere veier å gå. Man kan styrke ressursene innad i fengslene med enklere tilgang til helsetjenester.
Soning i fengsel bidrar ikke til å redusere risikoen for at kvinnen blir voldelig. Fengsel kan være hemmende på sikt og begrense muligheten for utvikling. Det mente den sakkyndige som vurderte om hun var soningsdyktig.
Men han mente samtidig at Bredtveit fengsel har strukket seg langt. Han konkluderte med at soning ikke «direkte medfører skade» på kvinnens psykiske helse.
Derfor forblir hun fengslet.
Familien til kvinnen bestrider at fengsel ikke medfører skade. Spørsmålet er om hun kan bli bedre i fengsel og slippe ut en gang.
– Man kan spørre seg om noen er uimottagelige for straff, sier professor Svein Atle Skålevåg.
For innsatte på forvaringsdom er det et vilkår at adferden endrer seg i positiv retning for at de kan løslates. Nylig har Kriminalomsorgen anbefalt at forvaringen for kvinnen forlenges.
Forsvarer Benedikte Sunde Jamth mener fengselet ikke klarer å dekke det omfattende omsorgsbehovet for hennes klient.
– Hun trenger døgnbemannet oppfølging fra helsepersonell som har innsikt og erfaring med hennes komplekse diagnoser, sier Jamth.
