Torjus (29) spiser bare søppel
– Ja! Endelig kjøttdeig! Yes!
I løpet av de tre ukene Torjus Lunder Bredvold har drevet med «dumpstring», har han kun funnet én pakke med kjøttdeig. Nå har han endelig truffet jackpot igjen.
Klokken er 16.00 en kald og mørk søndag i januar. Den beste tiden for å «dumpstre», ifølge Torjus. Dette skal han gjøre i 30 dager, selv om det er ulovlig.
Interessen har økt
«Dumpster diving» er ikke et nytt fenomen. I årevis har folk reddet mat som butikkene har kastet. Nå har matprisene økt igjen, og det samme har interessen for «dumpstring», ifølge flere Aftenposten har snakket med i «dumpstre»-miljøet. Noen gjør det for klimaet, andre gjør det for å spare penger. Torjus gjør det for å bevise at det er mye spiselig mat som kastes i Norge.
Aftenposten Si ;D møter ham utenfor en butikk et godt stykke unna sentrum. For å unngå søl på plagg han vanligvis bruker, har han tatt på seg lappede bukser og en hullete boblejakke. «Dumpstre-klær», som han kaller det.
Han ber fotografen pent om å anonymisere butikkene litt.
– Nå er det så mye oppmerksomhet rundt dumpstring at noen nybegynnere kan lage søl og styr for butikksjefene. Det er kjipt for dem, og for oss som redder mat.
Så åpner han dunk etter dunk. Noen er tomme. Andre er stappfulle. Yoghurt, grillpølser og kyllingspyd blir nøye inspisert. Kyllingen er han skeptisk til, men pakken får bli med hjem for en nærmere sjekk likevel. Ute er det 13 minusgrader, så nesten alt han finner, er gjennomfrosset.
Etterspør matkastelov
I 2020 endte 453.650 tonn spiselig mat opp som avfall i Norge. Når det er snakk om så store tall, kan det være vanskelig å forstå omfanget. Derfor prøver Torjus å visualisere tallene på sosiale medier.
«Dumpstre»-eventyret hans startet som et prosjekt på 30 dager, for å vise folk via Instagram og Tiktok at det kastes mye spiselig mat i Norge. Der har han fått flere tusen nysgjerrige følgere. Nå innrømmer han at han er hektet og vil fortsette.
– Vi har jo tall på hvor mye som kastes hver dag, men å faktisk se det er noe helt annet. Jeg visste jo ikke hvor mye jeg kom til å finne, og hvor bra maten er.
En politibil kjører forbi, men den er ikke ute etter Torjus. Han har aldri havnet i trøbbel for å drive med «dumpstring», selv om søppel i utgangspunkt er andres eiendom og «dumpster diving» derfor er ulovlig.
– Det er nitrist at det blir kastet så mye spiselig mat, og at det nå kan bli umulig å redde den.
«Dumpstring» kan bli umulig
Fra 1. januar i år skulle det nemlig ha blitt vanskeligere å drive med «dumpster diving». Stortinget har vedtatt at butikkene må sortere mat og plastemballasje hver for seg. Da må for eksempel kjøttdeigen ut av pakken og kastes sammen med annen mat – spiselig og uspiselig.
– Heldigvis har ikke alle begynt å håndheve dette ennå, sier Torjus.
Han mener at kildesortering i seg selv er bra, men at det er helt absurd at dette kommer før en matkastelov. Den har han ventet lenge på.
I 2017 mente regjeringen at det ikke var nødvendig med en slik lov. Så vedtok Stortinget i 2018 at det skulle utredes likevel. Siden har det ikke skjedd mye.
– Nå har vi en lov som ødelegger den maten som er spiselig, og samtidig er det ulovlig å «dumpstre», sier Torjus oppgitt.
- Les hva Klima- og miljødepartementet svarer, lenger nede i artikkelen
Viktigst å forebygge matsvinn
Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender etterlyser også en matkastelov. Men hun mener tvert imot at det kan være bra at man har fått på plass en lov om kildesortering.
– Matkasteloven skulle kommet på plass for lenge siden, men det er viktigere å forebygge at matsvinn oppstår, enn at maten skal kunne «dumpstres».
Hun tror det vil være ulønnsomt for butikkene å måtte bruke tid på å skille mat og plast.
– Nå har de et incentiv til å få solgt maten som er pakket inn i plast, i stedet for å kaste den.
Tror unge «dumpstrer» mest
Ved den tredje butikken på søndagsrunden finner Torjus en hel søppeldunk med brokkoli. Men han tar ikke med noe av den, selv om den kan spises. Både kjøleskapet og fryseren hans er nemlig full av «dumpstret» mat allerede.
– Vi har til og med mat på balkongen, så nå ser jeg etter tingene som er vanskelig å finne. For eksempel kaffe, brødvarer eller kjøtt.
Mens han leter gjennom dunkene, kjører det flere biler forbi. Han er blitt så vant til å «dumpstre» at han ikke bryr seg om det lenger. Likevel er han oppmerksom på lyder og fottrinn.
Torjus tror majoriteten av de andre som «dumpstrer», er studenter. Den siste tiden har det dukket opp flere Tiktok-videoer, Instagram-kontoer og Facebook-grupper hvor folk deler erfaringer om «dumpstring».
Vil spare penger
I gruppene han er med i på Facebook, er det mange unge som spør hvor de kan finne søppeldunker med mat. Noen av medlemmene deler kart med markører for hver butikk som har åpne søppeldunker.
– Jeg vil tro at de fleste gjør det for å spare penger. I hvert fall nå som matprisene øker og alt annet er så dyrt. Det er nok definitivt studenter som «dumpstrer» mest.
Det er han ikke alene om å tro. Cecilie Hansteensen er administrator for Facebook-gruppen «Friganere/Dumpsterdiving». Da gruppen ble opprettet i 2014, hadde den rundt 300 medlemmer. Nå har gruppen over 8500 medlemmer.
– Jeg tror ikke alle medlemmene «dumpstrer», men interessen er blitt mye større. Jeg tror flesteparten av dem som «dumpstrer», er yngre. Studenter og unge voksne.
Selv har hun «dumpstret» i ni år. Hun irriterer seg over at det kastes mat når det finnes mennesker i økonomisk nød.
– En matkastelov har jeg lengtet lenge etter, i alle fall siden Frankrike i 2016 vedtok at de store matvarekjedene ikke får lov til å kaste spiselig mat.
Sparer tusenvis i uken
Ved den siste butikken på runden er søppeldunkene blitt barrikadert. Oppå dem ligger det paller og poser med flattrykket pant. Det er også parkert en mørk bil foran dem. Slik har det aldri vært før, så Torjus velger å ikke ta sjansen. Han erklærer at søndagsrunden er over og legger fangsten ned på isen for å få oversikt.
Etter en rask utregning anslår han at han har samlet inn matvarer til en verdi av mellom 800 og 1000 kroner. Å spare penger er en fordel, selv om det ikke er hovedgrunnen til at han «dumpstrer».
– Jeg er mellom jobber, så det passer bra at dette er kostnadsfritt. Men vi trenger en matkastelov. Helst i går.
Skal sette ned utvalg
– Jeg mener det er bra at ressursene kommer til nytte, men skulle gjerne sett at det skjer i andre former enn at folk henter mat i søppeldunker, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet Aleksander Øren Heen (Sp).
Han mener det er positivt med en lov som tvinger butikkene til å kildesortere søppelet sitt, selv om det går utover «dumpstrerne». Det er tross alt mye mat som ikke reddes fra søppeldunkene.
– Hvorfor er det fremdeles lov å kaste så mye mat i Norge?
– Vi har ikke noe regelverk som sier at du ikke kan kaste mat, men det er ikke sånn at butikkene kaster ting fordi de ønsker det. Vi må sørge for at minst mulig mat blir liggende i butikkene så lenge at den går ut på dato. Og så må vi kunne selge den til redusert pris eller gi den bort.
– Det er flere som etterlyser en matkastelov. Hvor blir den av?
– Vi må få på plass et regelverk som sikrer at minst mulig mat blir avfall. Derfor skal vi ganske raskt sette ned et utvalg, som skal komme med forslag til hvordan en matkastelov kan se ut.
13–21 år? Har du en mening om denne saken? Send oss et innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
