Unison hyllest av valget av fredsprisvinnere

Europeiske ledere og norske stortingspolitikere er enige: Nobelkomiteen har gjort et godt valg.

Fredag ble det klart at det er den russiske organisasjonen Memorial, den ukrainske organisasjonen Center for Civil Liberties og den belarusiske menneskerettighetsforkjemperen Ales Bjaljatski som får Nobels fredspris.

Norges statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kaller det en «viktig pris i en veldig dramatisk tid». Han sa også at han håpet russiske myndigheter leser Nobelkomiteens begrunnelse og tar det til seg.

– I juryens begrunnelse heter det at prisvinnerne har gjort en fremragende innsats i å dokumentere krigsforbrytelser, brudd på menneskerettigheter og maktmisbruk. Sammen viser de hvor viktig det sivile samfunn er for fred og demokrati, sier Støre.

Opposisjonsleder Svetlana Tikhanovskaja i Belarus’ gratulerer sin landsmann Ales Bjaljatski.

– Prisen er en viktig anerkjennelse for alle belarusere som kjemper for frihet og demokrati. Alle politiske fanger må løslates, skriver Tikhanovskaja på Twitter.

Bjaljatski sitter fengslet i Belarus. Det er høyst uklart om han kan komme til Oslo og motta prisen.

– En tom stol i Oslo vil sende et tydelig og sterkt signal, mener Prio-direktør Henrik Urdal.

Macron: – Urokkelige forsvarere

– Retten til å snakke sannhet til makten er grunnleggende for frie og åpne samfunn, skriver Nato-leder Jens Stoltenberg på Twitter.

Nobelkomiteen har anerkjent det enestående motet til kvinner og menn som står mot autokratiet, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

– De viser sivilsamfunnets sanne makt i kampen for demokrati. Fortell deres historier. Del deres engasjement. Bidra til å gjøre verden til et friere sted, skriver hun på Twitter.

Også Frankrikes president Emmanuel Macron hyller vinnerne.

– Ales Bjaljatski, Memorial og Center for Civil Liberties er urokkelige forsvarere av menneskerettigheter i Europa. Som fredsstiftere kan de regne med Frankrikes støtte, skriver presidenten på Twitter.

– Sjelden har en fredspris føltes mer aktuell

– Det sitter 1326 politiske fanger i belarusiske fengsler, og senest i går ble fire mediearbeidere satt i fengsel i Belarus. I Russland har man vedtatt en lov som gir 15 år i fengsel for å nevne ordet krig, sier Venstres Guri Melby til NTB.

Hun mener at både årets pris, fjorårets pris og krigen i Ukraina viser at det fortsatt er mange frihetskamper å kjempe i det tidligere Sovjetunionen.

– På en dag som denne spør jeg meg selv om hvordan vi kan hjelpe folk i land som Russland og Belarus, men også for eksempel Aserbajdsjan og Turkmenistan med å stå opp mot de autoritære og undertrykkende lederne sine, sier Melby.

Solberg nominerte Memorial

Høyre-leder Erna Solberg har nominert den russiske organisasjonen Memorial til fredsprisen flere ganger tidligere. Hun mener årets vinnere er verdige.

– Høyre ga Sjur Lindebrække-prisen til Memorial ved leder Svetlana Gannusjkina i 2012, og jeg har faktisk nominert dem til Nobels fredspris flere ganger. I 2015 ga vi samme pris til Senteret for sivile rettigheter, sier Solberg i en uttalelse til NTB.

Hun gratulerer alle prisvinnerne.

– De har beskyttet retten til å kritisere makt og gjort et viktig forsøk på å dokumentere krigsforbrytelser og misbruk av makt. Verdige vinnere, legger hun til.

Ap: Viktig anerkjennelse av innsatsen mot autoritære krefter

Årets nobelpris er særlig aktuell da den går til krefter som kjemper mot undertrykkelse, samtidig som det pågår en grusom krig i Europa, mener Aps Åsmund Aukrust.

– I en tid hvor menneskerettighetene er under press er dette en svært viktig utdeling, sier Aukrust. Han er nestleder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

SV-leder Audun Lysbakken mener årets tildeling av Nobels fredspris er riktig og god. SV nominerte organisasjonen Memorial for deres arbeid tilbake i 2020.

– Krigen i Ukraina og den autoritære utviklingen i Russland er en av de viktigste truslene mot global sikkerhet på mange år. Det er en viktig påminnelse for oss alle om viktigheten av et sterkt og aktivistisk sivilsamfunn for å fremme demokrati og menneskerettigheter, sier han til NTB.

Lysbakken mener at å dele prisen mellom belarusisk, russiske og ukrainske menneskerettighetsforkjempere og sivilsamfunn er et riktig valg.

– Demokrati og menneskerettigheter står under press i store deler av verden. Denne prisen setter søkelyset på demokratiets modige forkjempere som jobber for å holde verdens demokratier åpne og frie. De må ha vår fulle støtte, sier han.

Sp: Sterk påminnelse

Årets nobelpris er en sterk påminnelse om hvilke trusler mot fred og stabilitet verden står overfor, mener Senterpartiets Marit Arnstad.

– Prisvinnerne har en utrettelig kamp for menneskerettigheter til felles. Prisen i år er et kraftig signal om behovet for fred og økt fokus på frihet og menneskerettigheter i vår egen del av verden, sier Arnstad.

Hun mener fredsprisvinnerne i arbeidet mot demokratiske tilbakefallende regimer har vist stort mot ved å dokumentere menneskerettighetsbrudd og mobilisere gjennom informasjon og ved å være viktige stemmer i kampen for meningsfrihet og demokrati.

– Dette er et arbeid som er blitt ytterligere aktualisert gjennom krigen i Ukraina. Jeg håper årets fredspris bidrar til å styrke deres arbeid, sier hun videre.

– I tråd med Nobels vilje

Den svenske fredsforskeren Peter Wallensten mener årets pris er i tråd med Alfred Nobels vilje.

– Den legger vekt på sivilsamfunnets rolle, noe som er i tråd med Nobels vilje, sier han.

– Den er en kommentar til det som nå skjer. Dette berører all tre land, Ukraina, Belarus og Russland, sier Wallensteen.