Norge

Skadene etter elsparkesykkel-ulykker øker flere steder i landet. Men selskapene innfører helt ulike tiltak i de forskjellige byene.

Siden elsparkesykkelsesongen begynte har antall skader økt i mange byer rundt i Norge. I Bergen opplever de en dramatisk økning i skader på ansikt, hode og tenner.

Både Bergen og Trondheim ser økning i alvorlige elsparkesykkelulykker. Men selskapene vil ikke stoppe nattkjøringen i andre storbyer enn Oslo.

  • Anne Sofie Lid Bergvall
    Anne Sofie Lid Bergvall
    Journalist

Tirsdag meldte Oslo skadelegevakt om en dramatisk økning i antall ulykker med elsparkesykkel. Bare i juni havnet 421 personer på legevakten. Flere av skadene var svært alvorlige.

Tall som Aftenposten har fått tak i, viser at det også har skjedd en dramatisk økning i ulykker i andre store norske byer.

Firedobling i Bergen

Tall fra Traumeavdelingen på Haukeland universitetssykehus, Skadepoliklinikken og Legevakten viser en økning i landets nest største by, Bergen.

I hele 2020 var det seks ulykker der personer havnet på sykehuset med alvorlige skader. Så langt i 2021 er antallet økt til 24.

Hver dag kommer det i snitt to personer til Skadepoliklinikken med bruddskader, og én person til Legevakten med skader i hode, ansikt eller tenner.

Ifølge legevaktsjef Dagrun Linchausen var 70 prosent av de skadede som kom til legevakten de siste par ukene, beruset.

– Folk burde absolutt ikke kjøre elsparkesykkel når de er beruset. Og de burde bruke hjelm. Jeg skulle ønske det var like teit å la være å bruke hjelm på elsparkesykkel som det er å kjøre i slalåmbakke uten hjelm, sier hun.

Trondheim: Færre til legevakten, flere til sykehus

Også i Trondheim har legevakten opplevd stor pågang. I likhet med Bergen har de hatt ca. to tilfeller hver dag i årets sesong.

Dette til tross for at det kun er 3000 elsparkesykler i byen, mot Bergens 6–7000.

Det betyr at det er nesten like mange ulykkestilfeller her som i Oslo, fordelt på antall sykler i bybildet.

– Det er størst problemer i helgene og om natten, og vi ser at det er mye rus og alkohol.

Det sier legevaktsjef Anne Fische ved legevakten i Trondheim. Ifølge henne kommer færre til legevakten nå enn i fjor høst.

– Det er nok mange faktorer som spiller inn. Det kan være folk har tatt sikkerheten på alvor, men det kan også være fordi det har vært strenge koronarestriksjoner. Og så har jo mange av studentene dratt hjem, sier Fische.

Skadene er kanskje færre, men flere blir sendt til sykehuset. På St. Olav hospital, Universitetssykehuset i Trondheim, har det vært en dobling av antall skader i kategorien «sykkel» sammenlignet med årene før elsparkesyklene inntok byen.

I Trondheim opererer kun ett selskap om natten: Ryde. De har stanset nattkjøring i Oslo av hensyn til sikkerhet.

Underrapportering i Stavanger

I Stavanger har det vært 11 skader på legevakten i juni. I fjor var det ikke registrert noen tilfeller. Legevaktsjef Nina Horpestad tar forbehold om at det kan være underrapportering.

– Dette betyr ikke at det ikke var skader som ble behandlet som kom av elsparkesykkelfall. Men muligens er vi på legevakten også blitt påvirket av at det er stort fokus på sparkesykler og blitt «flinkere» til å registrere hva fallet eller skaden kommer av på innregistreringen, sier hun.

Ulike tiltak fra selskapene

Legene fra Oslo skadelegevakt ba om umiddelbare tiltak fra selskapene. Også legevaktene i de andre store byene ber selskapene ta ansvar.

– Vi har et ønske om at selskapene skal stoppe natteskjøring for å redusere antall ulykker. Men de ville heller prøve ut holdningsskapende arbeid og fartsreduksjon, sier Linchausen på legevakten i Bergen.

Noen av selskapene har svart på oppfordringen, men tiltakene varierer i de ulike byene.

I mai innførte regjeringen stringerer regler for kjøring med elsparkesykkel. For eksempel kan det koste deg 3000 kroner å kjøre på fortau med mange fotgjengere.

Uavklart situasjon i flere byer

I mai kom en lovendring som tydeliggjorde reglene for hvordan folk må oppføre seg på sykkelen.

Samtidig fikk kommunene mer myndighet til å regulere elsparkesyklene.

Foreløpig betyr det at Oslo, Bergen, Trondheim og Sandnes alle har valgt ulike strategier for å møte problemet:

  • I Oslo er det fritt frem for selskapene frem til forskriften om små elektriske kjøretøy trår i kraft i september.
  • I Bergen deltar fire av seks selskaper i et pilotprosjekt med kommunen om reguleringer av elsparkesyklene i bybildet. Prosjektet skal brukes i utviklingen av en forskrift.
  • Trondheim kommune gjennomførte i februar 2020 en anbudsrunde for å operere elsparkesykler i bybildet, der de blant annet har forbud mot nattkjøring. Voi, Tier og norske Zvipp vant, men Ryde opererer likevel i byen. Ifølge kommunen er de det eneste selskapet som har nattkjøring.
  • Sandnes begynte et pilotprosjekt med induksjonslading av elsparkesykler i bybildet. Ryde leverte sykler til prosjektet, men ble mandag bedt om å ta dem tilbake, da infrastrukturen for lading ikke var på plass.

Ryde: Nattestenger dersom alle blir med

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) sa torsdag at han forventer at bransjen stenger syklene på natten der kommunene har bedt om det. Det har både Bergen og Trondheim signalisert til utleiere.

Ryde var første selskapet som sa de ville droppe nattkjøring i Oslo etter at skadelegevakten la frem sine tall. Torsdag skriver selskapet i en melding at de innfører midlertidig nattestenging også i Bergen, Trondheim og Stavanger.

– Ryde mener den sterke oppfordringen vi nå ser i storbyene, bør lyttes til, skriver selskapet i en pressemelding.

Selskapet forplikter seg til å stenge sine sykler om natten dersom de andre aktørene følger etter.

– Hvis tiltaket ikke gjennomføres i fellesskap, vil det være andre sparkesykler tilgjengelig. Da oppnår vi ikke noe annet enn at brukerne går fra en Ryde-sykkel til en sparkesykkel fra en annen leverandør, sier Eivind Saga, styreleder i Ryde.

– Viktig for dem som jobber om natten

Norgessjef i Voi, Christina Moe Gjerde, vil imidlertid ikke nattestenge.

– Å stenge tjenesten på nattetid vil straffe alle – også dem som kjører fint. Og det er flertallet, mener hun.

Gjerde peker på alle dem som jobber skift og nattevakt og må komme seg til jobb når kollektivtilbudet ikke er like bra.

Hun erkjenner at kjøring i ruspåvirket tilstand er en utfordring, men mener kommunen og utleierne må løse problemet sammen.

– Dette løses gjennom en promillegrense, økt politikontroll og en bedre dialog mellom kommunene, utleieeaktører og ikke minst brukere, sier Gjerde.

I denne saken sto det opprinnelig at selskapet Bird ikke innfører tiltak i Oslo. Det ble senere endret. Selskapet senker farten til 15 km/t mellom kl. 23.00 og 04.00 i helgene. I tillegg har selskapet innført det de kaller en «edru-start-funksjon».

Les også

  1. Samferdselsministeren forventer nattestengte elsparkesykler – Voi sier nei

  2. Byrådet åpner for enda strengere elsparkesykkel-regler på natten. Men reguleringene kommer først til høsten.

  3. Aftenposten mener: Ta natten tilbake fra elsparkesyklene

Les mer om

  1. Elsparkesykler
  2. Elsparkesykkel
  3. Voi
  4. Ryde
  5. Promillekontroll