Norge

- Det siste vi har på plass, er det vi trenger mest

Visste du at hjernen ikke er ferdig utviklet før du er 25, og at det kan være noe av forklaringen på at unge oftere kommer ut for alvorlige ulykker i trafikken?

Maria Kvernberg (17) er på sin første kjøretime med kjøreskolelærer Anders Anmarkrud. Foto: NINA LØDEMEL

  • Nina Lødemel

Har du tips til denne saken? Send oss en epost eller ring Aftenposten.no på 22864040 .


Hver fjerde person som blir skadet i en trafikkulykke er 24 år eller yngre, og 44 ungdommer i alderen 15 til 24 år mistet livet i trafikken i Norge i 2007. Klikk på grafikken nedenfor til høyre for å se tallene Forskning innen nevrobiologi har de siste årene vist at hjernen vår ikke er ferdig utviklet før vi er 25 år. Impulser kan styre oss i større grad enn når vi blir eldre, og vi kan ha vanskeligere for å oppfatte at vi er i en farlig situasjon før det er for sent. — Ungdom overvurderer sin egen evne, og mister kontrollen over bilen. Det kan få alvorlige og dødelige konsekvenser, sier Kristin Øyen i Trygg Trafikk.

Impulsivitet

Det er frontallappene som kan spille oss et puss før vi er 25 år. Det er i frontallappene hjernen styres og administreres med hensyn til planlegging, gjennomføring og kontroll av hvordan vi oppfører oss. - Denne delen av hjernen utvikler seg aller senest. Vi tror denne delen er viktig for planlegging, beslutninger og impulsivitet. Det er store individuelle variasjoner, men gjennomsnittlig er ikke denne delen ferdig utviklet før vi er 25 år, sier professor i nevrovitenskap på NTNU, Edvard Moser, til Aftenposten.no. Ved hjelp av bildegenerering av hjernen har man kunnet se en gradvis vekst av nerveceller, som først i 20-årene fullføres i frontallappene. Se illustrasjon av hjernens utvikling øverst til høyre i saken.

Ungdom gjør ulogiske ting

Forsker på SINTEF, Dagfinn Moe, har gjort flere studier av unge førere, og hvordan de reagerer i farlige eller uforutsette situasjoner. Han mener reaksjonsmønsteret til unge førere har sammenheng med hjernens utvikling. - Det er en gradvis utvikling av hjernen vår. Det siste vi har på plass, er det vi trenger mest, sier Dagfinn Moe, til Aftenposten.no.

Nettprat: Dagfinn Moe om ungdom i trafikken

SINTEF har siden begynnelsen på åttitallet gjennomført dybdestudier av ungdomsulykker og ungdoms kjøreatferd og reaksjonsmønster.— Før hjernen er ferdig utviklet gjør vi en del ulogiske ting. I bil kan brøkdelen av et sekund skille mellom liv og død, sier Moe.

Alvorlige og farlige feilvurderinger

Med ferdig utviklet hjerne legger man en plan for kjøringen og leser situasjonen flere trekk fremover. Bevisst eller ubevisst skiller føreren ut hva som er viktig, og hva som kan være alarmerende avvik i trafikken. Yngre hjerner kan takle trafikk godt i veldefinerte situasjoner med entydig informasjon, men så fort flere ting skjer samtidig, kan unge gjøre alvorlige og farlige feilvurderinger. Maria Kvernberg (17) har sin første kjøretime. Hun har allerede kjørt mye bil med automatgir, men skal i dag lære seg å gire og clutche. - Jeg elsker å kjøre bil, sier Maria, mens hun lærer bakkestart.

Klarer du teoriprøven? Test deg selv her!

Unngå impulshandlinger

Hun har allerede kjørt turer fra Oslo til Arendal, men har ikke kommet opp i farlige situasjoner ennå. — Noen ganger har det plutselig kommet en sykkel inn i veibanen, men ellers har det gått bra, sier hun. Kjøreskolelærer Anders Anmarkrud sier at han ser forskjell på en 16-åring og en 18-åring i bil. Mellom 18 og 21 finnes det også nyanser, mens det fra eleven er 21 år er mindre forskjeller i reaksjonsmønster. Allikevel er det når ungdommen kjører alene han tror forskjellene kommer frem. - Unge bilførere tester ikke ut bilen på samme måte på en kjøretime. Det er ingen elever som kjører i 170 kilometer i timen, eller tar store sjanser i kjøreskolebilen, sier Anmarkrud. Han prøver å lære elevene sine å unngå å kjøre slik at man kommer opp i farlige situasjoner, og må handle på impuls. - Det viktigste vi lærer bort er at det ikke skal gå for fort, og at avstanden må være stor nok, slik at vi ikke kommer opp i en situasjon der fører får panikk, sier kjøreskolelæreren.

- Dropp skremselspropaganda

Han sier det har blitt mer fokus på refleksjon i føreropplæringen de siste årene.Anders Anmarkrud mener det dummeste man kan gjøre for å begrense ungdomsulykker, er skremselspropaganda. - Hvis en sjåfør som akkurat har fått lappen overlever en situasjon som jeg har sagt er livsfarlig, da blir vedkommende "verdensmester" og kommer fort opp i andre farlige situasjoner, sier Anmarkrud. Kristin Øyen i Trygg Trafikk sier at det er viktig at ungdom gjennom føreropplæringen blir bevisste på at de kan ha større risiko i trafikken fordi de mangler erfaring, og fordi hjernen ikke er ferdig utviklet. - Det er også viktig at foreldre, eller de som skal øvelseskjøre med ungdommene, er bevisste på at unge kan overvurdere sin egen evne. Samtidig er de mindre flinke til å forutse en farlig situasjon, og trenger derfor større sikkerhetsmarginer enn mer erfarne sjåfører, sier Øyen.Det har blitt mer fokus på trafikkpsykologi på Avdeling for trafikklærerutdanning på Høgskolen i Nord-Trøndelag. - Trafikkpsykologi er et større fag nå enn før, sier dekan Rikke Mo Veie. Hun mener psykologien på høgskolen er et viktig grunnlag for det kjøreskolelærerne skal lære videre til sine elever.

Ved hjelp av bildegenerering av hjernen har man kunnet se en gradvis vekst av nerveceller, som først i 20-årene fullføres i frontallappene. Foto: SCIENTIFIC AMERICAN MIND

Ungdom i alderen 15-24 år er overrepresentert i statistikken over drepte og skadde i trafikken.