Norge

Kjempeløft for bioteknologi, skal hjelpe Norge på vei når oljen svikter

Et nytt senter for å maksimere utnyttelsen av bioteknologi, og nye spennende forskningsprosjekter, skal løfte norsk samfunnsnyttig forskning.

For å maksimere samfunnsnytten av bioteknologi må forskningen knyttes sammen med andre profesjoner - for eksempel innen matematikk, IKT og ingeniørfag. Dette skal samkjøres av det nye Norsk Senter for Digitalt Liv. Foto: Wally Santana

  • Terje Avner

Et nytt virtuelt og nasjonalt senter for bioteknologi – Norsk Senter for Digitalt Liv – skal gi ny fart i forskning som gavner næringsliv og samfunn. Et nytt fyrtårn, er karakteristikken fra Forskningsrådet. Tirsdag kveld bevilget Forskningsrådet 250 millioner kroner til etablering av det nye senteret, pluss seks nye spennende forskningsprosjekter.

  • Spådommene er superoptimistiske: De neste 30 årene vil verdiskapingen fra havet seksdobles – minst

Endelig skal miljøene jobbe sammen

Tanken om å få de ulike profesjonene i forskningsmiljøene i Norge til å jobbe tettere er ikke ny. Men det har ikke vært lett å få det gjennomført i praksis. Det ville Forskningsrådet gjøre noe med. Og nå skal Norsk Senter for Digitalt Liv etableres. Senteret lever og ledes virtuelt, det vil si at det består av et ledelsesnettverk, kalt nav, og tilhørende forskerprosjekter, kalt noder. Prosjektleder og daglig leder for senteret er professor Trygve Brautaset fra NTNU, og styreleder er Svein Stølen fra UiO.

- Min personlige visjon er at vi skaper noe nytt som vi i fremtiden ikke klarer oss uten, sier Trygve Brautaset. Han blir daglig leder for det nye senteret. Foto: Eivind Bøe Drejer

«Vil bygge et landslag i bioteknologi»— Med dette senteret føler jeg at vi, Norge, rigger oss for fremtiden innenfor forskning, utdanning og innovasjon i bioteknologi. Dette er jo et helt nytt konsept – også internasjonalt – og vi ønsker å bygge et landslag i bioteknologi, sier Trygve Brautaset til Aftenposten. – Senteret gjør oss bedre i stand til å møte og påvirke utviklingen og forskningen innenfor dette fagfeltet som er i svært hurtig utvikling internasjonalt. Min personlige visjon er at vi skaper noe nytt som vi i fremtiden ikke klarer oss uten.

Bioteknologi er en samlebetegnelse på teknologi som bruker mikroorganismer, celler fra planter eller dyr, eller deler av disse til å fremstille nye produkter eller endre eksisterende produkter.

Forskningens fyrtårn

Ambisjonene for det nye senteret er svært høye. Og resultatene av forskningen skal gi samfunnsmessige gevinster i en tid der oljeinntektene er i ferd med å tørke ut. Det skal satses stort innen områder som fiske, oppdrett, havbruk, farmasi, prosessindustri og medisinsk teknologi. Samtidig håper man å skape muligheter for utvikling av nye næringer.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén. Foto: Alley, Ned

— Det er samfunnsutfordringene våre som skal drive forskningen fremover. For å møte behov i helsesektoren eller behovet for ny næringsutvikling er vi helt avhengige av at bioteknologi samspiller med fag som matematikk, IKT og ingeniørfag. I tillegg blir samarbeid mellom forskningen og brukersiden et viktig element i satsingen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén.

Satsning til en kvart milliard

Tirsdag bevilget Forskningsrådet 250 millioner kroner til nyetableringen. 50 millioner kroner til etableringen av selve det digitale senteret – og 200 millioner kroner fordelt på seks spennende forskningsprosjekter:

1: Bane vei for nye legemidler (SINTEF)

Vil utvikle en ny og mer effektiv produksjonskjede (plattform) for å produsere bioaktive stoffer med tanke på medisinske anvendelser. Produksjonen er basert på genprodukter og molekyler som finnes i det naturlige miljø (såkalt bioprospektering), men som tilpasses og produseres i laboratoriet for å optimalisere terapeutisk effekt. Plattformen vil kunne gi opphav til nye legemidler for et bredt spekter av sykdommer.

2: Plattform for nye diagnosetester (NTNU)

Prosjektet integrerer kunnskap fra nanoteknologi, bioteknologi og ICT for å lage en såkalt "lab-on-a-chip" sensor plattform for nye diagnostiske tester. Ambisjonen på sikt er at plattformen som utvikles kan benyttes til å lage diagnostiske tester mot en rekke sykdommer, som for eksempel kreft- og infeksjonssykdommer.

3: Kunstig bukspyttkjertel (NTNU)

Prosjektet handler om å konstruere en kunstig bukspyttkjertel som kan regulere blodsukkeret i pasienter med diabetes. For å få dette til integreres kompetanse innen medisin, elektronikk og matematikk. Diabetes er et enormt helseproblem på verdensbasis, og hvis det lykkes vil det kunne få stor samfunnsmessig betydning.

4; Dypere kunnskap om laksens biologi (NMBU)

Vil etablere en matematisk modell for oppdrettslaksen. En sånn modell vil være et meget nyttig verktøy for å kunne forutsi effekten av ulike fôr-sammensetninger, basert på genetisk informasjon om laksen. Dette vil bla. anvendes for å optimalisere sammensetningen av laksefôret og vil danne grunnlag for en mer kunnskapsbasert næring basert på dypere kunnskap om laksens biologi. Oppdrettslaks utgjør en av Norges største eksportprodukter og prosjektet vil på sikt kunne ha stor betydning for oppdrettsnæringen.

5: En helhetlig forståelse av hjernens funksjon (UiO)

Prosjektet søker å bygge en matematisk modell som integrerer informasjon om gener, proteiner, celler og vev, til en helhetlig forståelse av hjernens funksjon. Denne typen modell vil være et meget nyttig verktøy for forskningen på integrert hjernefunksjon og vil kunne brukes til å utvikle nye medisiner for sykdommer som for eksempel Alzheimer. Norge har allerede verdensledende forskergrupper innenfor nevrobiologi. Dette prosjektet er spesielt nyskapende ved at det involverer spisskompetanse innen matematikk og informatikk i forskningen.

6: Torskens tilpasning til endrede miljøbetingelser (UiB)

Ønsker å bruke en systembiologisk (matematisk) metode for å forstå torskens tilpasning til endrede miljøbetingelser. Tar utgangspunkt i torskens genom (samlede genmateriale), og vil studere hvordan torskens biologi samspiller med eksponering på ulike miljøtrykk. Det nyskapende med prosjektet ligger bland annet i at det anvender en systembiologisk tilnærming som tar hensyn til og integrerer et stort antall data fra ulike kilder.

Det nasjonale senteret for Digitalt liv skal ledes av NTNU i tett samarbeid med Universitetene i Oslo og Bergen. Disse tre utgjør navet i senteret. Andre forskningsinstitusjoner kan koble seg på som noder forutsatt at de har fått midler til forskerprosjekter

Relevante artikler

  1. VITEN

    Forskere vil kartlegge DNA-et til Jordens arter før det er for sent

  2. KRONIKK

    Humaniora: Krav, frihet og egenart | Camilla Serck-Hanssen, Terje Lohndal og Gunn Elisabeth Birkelund

  3. OSLOBY

    Her kan du bevege deg fra innsiden av et museum og rett ut i i en blomstereng med et tastetrykk

  4. VITEN

    Mediene som terroristenes redskap er en alvorlig utfordring

  5. VERDEN

    Lakselus, sykdom og høye kostnader tvinger produksjonen av fisk ut av havet og opp på land

  6. VITEN

    Brystkreft: Kan statistikk og matematikk redde like mange liv som nye medisiner?