Frognerparken: Jubileumsutstillingens grønne arv
Oslofolk kan takke en 100 år gammel suksess for at vi fortsatt nyter Frognerparken, byens største grønne lunge.
Det startet da nordmenn i fem sommermåneder hedret fedrene på Eidsvoll, selvstendigheten og fremtiden.
Fortsatt er Frognerparken en deilig opplevelse hele året, kanskje aller vakrest når sommeren er på hell og høstfargene forsiktig setter sitt gylne preg på trekronene. Da utstillingen lukket 11. oktober 1914, hadde nordmenn siden forsommeren besøkt paviljongene og underholdingen i kulissebyen på de gamle Frognerjordene for å se hva Norge kunne by på industrielt, kulturelt og sportslig.
Også i dag er Frognerparken blant Norges mest besøkte turistmål, i samme liga som Nordkapp og Holmenkollen. Men det var ikke det perspektivet Kristianias politikere hadde da de etter strid og kiv bestemte seg for at Frognerjordene skulle gi byen en stor, grønn lunge lik andre storbyer.
SportKristiania kommune kjøpte eiendommen i 1896 med tanke på både liv og død. Byen hadde akutt behov for gravplasser og steder der innbyggerne kunne drive med moderne sportslige sysler. Ved århundreskiftet hadde ideen om en idrettspark fått stort gjennomslag: På Frognerjordene kunne det bli sykkel-, cricket – og galoppbane.
Men britiske idrettsvyer ble lagt til side til fordel for den populære skøytesportens behov for et stadion. Fra 1901 til annen verdenskrig var Frogner stadion sentrum for norsk skøytesport, og det nyoppussede stadionet inviterer nå til løpstrening enten folk har skøyter eller joggesko på føttene.Andre spektakulære tall og årstall knyttet til parken:
- Oscar Mathisen vant VM-gull her i 1909, 1912 og 1914. OL-mester i kunstløp Sonja Henie vant sitt første VM her i 1927.
- Norge tapte 4–0 mot Sverige i den første hjemmelandskampen i fotball i 1910.
- Tennisanleggene ble bygget i 1924, mens frankofile har spilt petanque i parken siden 1995.
- Frognerbadet ble innviet i 1956 og har inntil 4000 besøkende på sommerens godværsdager.
- Frognerborgen er Norges største ikke-kommersielle lekeanlegg, med plass til 200 barn. Anlegget er 20 x 20 meter, og det høyeste tårnet rager 7 meter i været.
På tennisbanene er det daglig sommertrening, og i friluftsbadet svømmes det fra 18. mai til skolestart. Joggere bruker parken døgnet rundt året rundt, og om vinteren byr den på skiløyper og akebakker.
Skulpturpark
Men det er ikke de sportslige gledene i det grønne som gjør Frognerparken unik.
— Det er kombinasjonen av en offentlig park og en skulpturpark som gjør at parken også i en internasjonal sammenheng er spesiell, sier hagehistoriker Madeleine von Essen.
— Skulpturer og utsmykning av private parker og hager finnes mange steder, men at én eneste kunstner har fått et så stort areal å boltre seg på, gjør at Frognerparken med det store Vigelandsanlegget er en enestående park.
Dette er veien til skulpturparken i kortversjon:
- Gustav Vigeland lanserte et fonteneprosjekt for Stortinget i 1906, med årene vokste det i omfang, og i 1924 vedtok Kristiania Bystyre at fontenen med skulpturer og Monolitten skulle oppføres på Frognerjordene.
- Fontenen fikk vann i 1947, og i 1950 var de fleste skulpturene på plass: 58 bronsefigurer på broen, 36 granittgrupper rundt Monolitten. Den siste av Vigelands skulpturer ble oppført i parken i 2002.
- Parken har i dag 214 skulpturer.
Strid og glede
Det var billedhuggeren Gustav Vigeland som vant slaget om utsmykningen av Frognerparken — mot bygartner Marcus Røhnes argumenter om at skulpturparken ville dominere parken.
Hundre år etter at Jubileumsutstillingen gledet og forlystet 1,5 millioner besøkende i 1914, nyter et sted mellom 1,5 og 2 millioner besøkende årlig både parken og skulpturene. Tilreisende kopierer statuens figurer, fotograferer og nyter en gratis opplevelse i en by hvor prisnivået kan forsteine en turist.
Men også byens borgere bruker parken på andre måter: Nybakte mødre gjennomfører bootcamp med barnevogn-sprint, det spilles cricket og kastes frisbee i tillegg til volleyball og fotball. En ettermiddagspicnic kan utvikles til en tangoaften med gitar og trekkspill, mens hundeeiere lar bikkjene løpe og leke på Hundejordet.
Nå er Kongolandsbyen igjen demontert, hundre år etter at den forundret og forlystet besøkende ved Jubileumsutstillingen. Landsbyen anno 2014 vakte forargelse før den ble montert i mai, ved inngangsporten sto hele Knut Hamsuns dikt «Om hundre år er alting glemt». Så feil kan man ta. Les også:
Søndag er siste mulighet for en morgendukkert i Frognerbadet
