Samlet opposisjon lover kamp mot kutt i støtten til barn av uføre

Regjeringen sparer 590 millioner kroner i året på å kutte i barnetillegget for uføretrygdede, om de får det som de vil.

En samlet opposisjon lover politisk kamp og oppgjør på Stortinget. Alle opposisjonspartiene går mot forslaget — inkludert regjeringens støttepartier, KrF og V.

Erna Solberg kan vente seg det første oppgjøret under den muntlige spørretimen onsdag formiddag.

Tror på nederlag for regjeringen

Motstanden gjør at mange uføre fatter håp, også den uføretrygdede alenemoren Camilla Stensletten fra Husnes i Kvinnherad.

— Jeg får mer og mer troen. Jeg vet at Venstre og KrF sier de ikke vil gå for dette, sier Stensletten, som ikke er imponert over regjeringen:

— Dette viser bare enda tydeligere hvordan de tenker: At de tar fra oss som har minst og gir til de rikeste som får skattelette. En plass må de jo ta pengene fra, sier Camilla Stensletten.Alenemoren, som på grunn av et medfødt handikap er avhengig av rullestol, forteller at hun vil få redusert sitt månedlige tillegg fra 2800 kroner til 500- 600 kroner i måneden.

— Støtten betyr veldig, veldig mye for meg økonomisk. Det gjør enorm forskjell i min toårings liv, sier Stensletten. Hun gjorde sterkt inntrykk på mange etter at hun skrev til statsministeren på Facebook. Der fortalte hun om sin egen frykt:

Vet du Erna at hvis du kutter barnetillegget, så er det min sønn det går utover. Fortjener ikke han å få gå i barnehage og treffe andre barn? Og ikke minst ett godt sted å bo?

Avslørt i svar til Stortinget

Regjeringen kutter i barnetillegget for uføretrygdede ved å fjerne den behovsbaserte maksimalsummen på 35.000 kroner og erstatte den med et standardisert tillegg på 7020 kroner i året.

I statsbudsjettet var det ikke oppgitt hvor mye staten sparer på omleggingen. Omfanget er først blitt kjent etter at regjeringen svarte på et budsjettspørsmål fra Venstre.

Kuttet iverksettes fra 2016 med en gradvis nedtrapping til 2018. Innsparingsbeløpet på 590 millioner kroner oppnås først i 2019, skriver finansminister Siv Jensen i svaret. I finanstalen, da budsjettet ble lagt frem, begrunnet hun forslaget med at det vil bli mer attraktivt for uføre å jobbe.

Nei fra Venstre

Venstres stortingsrepresentant, Sveinung Rotevatn, sier partiet støtter arbeidet med å få flere i arbeid, men ikke på bekostning av de svakeste:

— Regjeringen foreslår et gedigent inntektsbortfall for sårbare grupper, sier han.

— Dette går vi ikke inn for. Helheten i budsjettet er ikke god for de sårbare gruppene, sier Rotevatn som også viser til kutt i overgangsstønaden for enslige forsørgere og kutt på en rekke mindre tilskuddsordninger.

KrFs Kjell Ingolf Ropstad sier han forstår regjeringens synspunkt om å velge arbeidslinjen.

— Men de rammer 80- 90 prosent av dem som får støtte. For de aller, aller fleste er det ikke mulig å komme ut i arbeid. For dem det gjelder er disse tusenlappene helt avgjørende for å få hverdagen til å gå rundt.

Ropstad forteller at for KrF er det uaktuelt å akseptere kutt på dette feltet.

De rødgrønne lover oppgjør

SV-leder Audun Lysbakken er opprørt:

— Regjeringen kutter i overføringene til de som har minst. De står for en politikk som øker antall fattige barn i Norge. Det viser at regjeringen ikke er opptatt av å bekjempe fattigdommen. Nå er det på tide at statsminister Erna Solberg svarer på hva regjeringen skal gjøre for å hindre at flere barn blir fattige, sier Lysbakken.

— Dette blir det politisk kamp om, lover Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, og viser til at et flertall på Stortinget ikke har støttet denne type kutt.

Aps Anette Trettebergstuen sier det er svært mye penger som kuttes i de uføres inntekter:

— Det er et ekstremt usosialt kutt som får konsekvenser for veldig mange. Jeg tror dette vil føre til at mange uføre vil trenge sosialstønad for å klare seg, sier Trettebergstuen.

Les også: