Norge

Svenske privatskoler setter bedre karakterer enn offentlige skoler

Generøs karaktersetting blir et konkurransefortrinn, mener skoleforsker. - Dette er et problem med et skolesystem som er så sterkt basert på konkurranse, sier Marianne Aasen i Ap.

Aftenposten besøkte i fjor Täby kommune, som har størst andel elever i privatskoler i Sverige. Dette bildet er fra Täby friskola, en ungdomsskole. Den er ikke med i undersøkelsen til Dagens Nyheter.
  • Pål V. Hagesæther

Den svenske avisen Dagens Nyheter har sammenlignet karaktersettingen på svenske videregående skoler. Resultene viser at de private skolene i snitt er langt snillere enn de offentlige skolene.

Forskjellene kommer tydelig frem når avisen sammenligner karakterne skolene setter selv med karakterene elevene deres får på nasjonale prøver.

I matematikkfagene på studiespesialisering er det ikke uvanlig at halvparten av elevene får bedre karakter, sammenlignet med nasjonale prøver. I det mest ekstreme tilfellet gjaldt det 89 prosent av elevene. Fenomenet er langt mindre utbredt på de offentlige videregående skolene.

— At vi ser et slikt mønster er ikke overraskende. Generøs karaktersetting blir et fortrinn i konkurransen med andre skoler, sier skoleforskeren Jonas Vlachos til avisen.

Sverige har i dag et langt høyere antall privatskoler enn Norge, etter at de åpnet for flere privatskoler på 1990-tallet.

Mønster som går igjen

I byen Jönköping ligger for eksempel to videregående skoler et par kilometer fra hverandre, en privat og en offentlig. På det private John Bauer-gymnaset fikk 64 prosent av elevene bedre karakter i faget teknisk matematikk, sammenlignet med karakteren på nasjonale prøver. På den offentlige skolen var det bare fire prosent av elevene som fikk bedre karakter. Et slikt mønster går ifølge Dagens Nyheter igjen over store deler av Sverige.

Täby kommune har størst andel elever i privatskoler i Sverige. Dette bildet er fra dataundervisning i Täby friskola, en ungdomsskole. Den er ikke med i undersøkelsen til Dagens Nyheter.

Christer Blomkvist, som leder oppfølgingsenheten i Stockholms skoleetat, sier at opplysningene er interessante. — Slike systematiske forskjeller har vi ikke kunnet påvise tidligere. I grunnskolene har det være store individuelle forskjeller mellom skolene i karaktersetting, men vi har ikke sett dette mønsteret. Her trenger vi mer forskning.

Flere av de private videregående skolene som har vokst mest de siste årene skiller seg ut i undersøkelsen. Ted Åkerberg, rektor på Mikael Elias-gymnasiet i Falun, forklarer det at 89 prosent av deres elever gikk opp i karakter i naturvitenskapelig mattematikk slik:

— De nasjonale prøvene kom tidlig i semesteret, før elevene hadde fått lest hele pensum.

Frykter samme utvikling i Norge

Les også

Her går én av to på privatskole

I Norge går det et skarpt skille mellom venstresiden og høyresiden i synet på privatskoler. Høyresiden vil åpne for flere, venstresiden vil ikke. Aps leder av utdanningskomiteen Marianne Aasen frykter samme karakterinflasjon også i Norge dersom høyresiden får gjennomslag.— Dette er et problem med et skolesystem som er så sterkt basert på konkurranse. Når du skal handle klær, ser du på pris og kvalitet. Når du skal velge skole, ser du på hvor du kan få gode karakterer. Det er ikke et system som bidrar til å gjøre skolen bedre.

— Men det er jo allerede konkurranse om elevene blant norske videregående skoler?

— Jeg skal ikke være kategorisk og si at dette ikke også kan forekomme i Norge. Men i Sverige blir det så ekstremt, fordi de private skolene drives av konserner som får ta utbytte. Dermed får de sterke økonomiske motiver for å få inn flere elever. Hvis det samme skjer i Norge, må prestisje være drivkraften. Det skal vi være på vakt for.

Små skoler snillere

Les også

Her har 8 av 10 elever bakgrunn fra Somalia

Høyres utdanningspolitiske talskvinne Elisabeth Aspaker viser til at det allerede er kjent at det finnes forskjeller i karaktersettingen på norske skoler.— Vi vet at små skoler har hatt en tendens til å være snillere i karaktersettingen enn store skoler. Så det å skape et system der alle blir vurdert likt er viktig, enten vi snakker om offentlige eller private skoler, sier hun.

Aspaker viser til prosjektet "vurdering for læring", der hun mener et av målene må være at lærerne utvikler en enighet om hvordan karakterer skal settes.

- Aasen mener flere privatskoler forsterker fenomenet?

- Høyre ønsker ikke at privatskoler skal få lov til å ta ut utbytte i Norge. Derfor er ikke hennes argumenter relevante her. Jeg tror heller ikke vi vil få noen voldsom økning i antallet privatskoler i Norge med de endringene vi legger opp til, sier Aspaker.